Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Jeg opplever at det er lite bevissthet blant mange ledere at det er nødvendig med debrifing. Det kan handle om at de selv ikke har erfart å stå i emosjonelle belastninger jevnlig, eller at det er lenge siden, sier Synnøve Hammer.

Hun er seniorrådgiver i Nav arbeidslivssenter i Trøndelag. Sammen med kollega Magne Svendgård holder hun kurs i Systematisk kollegadebrif for blant annet Nav-kontor, barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner. 

Hun har vært forundret over at mange slike arbeidsplasser ikke har hatt et system for debrifing.

– Kanskje har noen et tilbud, men uten at det settes av tid regelmessig og prioriteres, sier hun.

Les også: En spesiell låt spilles i Navs lokaler når det er debrifing 

Flere forstår at det er viktig

Hun har selv vært i arbeidsforhold der det har vært helt nødvendig å bearbeide hendelser jevnlig.

– Det er nesten surrealistisk hva man kan oppleve av belastninger, vold og trusler, sier hun.

Hun er glad for at stadig flere ledere, blant annet i Nav, forstår at det er viktig med gode systemer for debrifing.

– Debrifing er som å ta ut proppen i et badekar og la vannet renne ut, sier hun.

– Hvorfor er det så viktig?

– Hvis egne problemer tar større plass enn brukerens, kan det gjøre at man begynner å spøke bort den andres problemer eller underkjenne dem. Det blir for mye for hjelperen å ta inn, sier hun.

Ansatte som opplever dette, forteller henne at de kan kjenne seg numne og at de ikke kjenner på medfølelse for den de skal hjelpe.

Nedgang i sykefravær

Nav arbeidslivssenter hvor Hammer jobber, følger med på avdelinger og arbeidssteder som har høyt sykefravær.

– Vi ser på systematisk debrifing som en av flere metoder for å få ned fraværet, sier Hammer.

– Det er nesten surrealistisk hva man kan oppleve av belastninger, vold og trusler, sier Hammer.

Ole Martin Wold

Ved ett Nav-kontor i Trøndelag gikk sykefraværet ned etter at det ble obligatorisk med debrifing. Hammer mener det er en sammenheng.

– Sykefraværet var nærmere 12 prosent. I løpet av to år sank det til 3,5 prosent, sier hun. 

Hun vet at ledere i tillegg har fulgt opp medarbeidere på en god måte.

Samtidig er hun ikke i tvil om at systematisk debrifing spiller inn.

– Gjennom debrifing kan den ansatte få hjelp til å innse at det som skjedde ikke alene var dennes ansvar.

Etter en hendelse eller lengre periode med belastninger er det også vanlig å tenke at man ikke var dyktig nok i situasjonen, påpeker hun.

Enkel metodikk

Når hun og kolleger holder kurs, gir de opplæring i en relativt enkel metodikk. Hun forteller hvordan man kan trene seg i å lese kroppsspråket til den som har en fortelling og å stille gode, åpne spørsmål.

Hammer mener kolleger kan bistå i å debrife hverandre og at ledere ikke skal ha ansvar med å kalle inn. Hun anbefaler at man velger en «fanebærer». Det kan være en tillitsvalgt, verneombud eller ansatt.

– Hvorfor ikke ledere?

– Ledere trenger også ivaretakelse. Hvis en leder skal ta debrifing med alle, så kan leder bli utsatt for sekundærtraumatisering og får risiko for å bli sykmeldt. Å være samtaleleder kan heller gå på omgang.

– Bør man ha hjelp fra ekstern psykolog?

– Det anbefaler vi hvis det skjer større hendelser som ansatte ikke klarer å bistå kollegene i. Det må selvsagt settes en grense for hvor mye kolleger skal tåle av belastninger fra andre kolleger, sier hun.

Hver tredje uke

Hun mener det er mye som kan bearbeides fra en arbeidshverdag uten at det har vært kritiske, akutte og svært alvorlige enkelthendelser.

– Samtalene kan handle vel så mye om erfaringsdeling, refleksjon og ivaretakelse, sier hun.

Hammer mener debrifing bør gjøres hver andre til tredje uke og i grupper på tre medarbeidere.

– Det skal være trygt å dele i gruppa, sier hun.

Arbeidslivssenter

Avdelingsleder Sidsel Dahl Bjørgvik ved Nav arbeidslivssenter mener Nav-kontorene i Trøndelag har hatt en interessant nedgang i sykefravær.

– Vi kan ikke sette det i direkte sammenheng med debrifingen som er innført, men vi har tro på at nettopp det er noe som kan ha effekt og at det styrker arbeidsmiljøet, sier hun.

– Bør debrifing være valgfritt?

– Arbeidslivssenteret bistår de som ønsker å ta i bruk metodikken. Jeg tenker at det er et behov for å debrife der folk jobber med folk.

– Politi og redning har systemer for debrifing, hvorfor er det ikke like stor vekt på dette i sosialt arbeid og i relasjonsyrker?

– Det kan skyldes at politi er mer ute i felt, men det er et viktig spørsmål. Debrifing kan være en nødvendig metodikk i disse yrkene.