Vi har dokumentert effektive tiltak. Dette er evidensbaserte tiltak, altså tiltak som har vist seg effektive i godt kontrollerte studier, skriver Kåre S. Olafsen og John Kjøbli i denne kronikken.

Vi har dokumentert effektive tiltak. Dette er evidensbaserte tiltak, altså tiltak som har vist seg effektive i godt kontrollerte studier, skriver Kåre S. Olafsen og John Kjøbli i denne kronikken.

Colourbox

Effektive tiltak tas sjelden i bruk når barn lever med omsorgssvikt

KRONIKK: Barn som lever under skadelige omsorgsforhold utgjør en stor gruppe på landsbasis. Hvorfor får ikke disse barna den beste hjelpen vi kan tilby?
11.03.2021
15:23
11.03.2021 15:28

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Barn kan få livslange negative konsekvenser av å leve med omsorgssvikt og mishandling. Derfor er det avgjørende at hjelpen som gis er til hjelp. Vi har dokumentert effektive tiltak. Dette er evidensbaserte tiltak, altså tiltak som har vist seg effektive i godt kontrollerte studier. Det betyr at resten av tiltakene, de som ikke er evidensbaserte, godt kan være effektive for enkelte, men vi har ikke noen forskning som kan hjelpe oss i å slutte oss til at disse i snitt er bedre enn andre tiltak eller ikke noe tiltak i det hele tatt. Med andre ord: Vi mangler kunnskap.

De dokumentert effektive tiltakene brukes bare i 2,5 prosent av sakene der barn lever med omsorgssvikt og overgrep, ifølge en oversikt fra 2015. Et viktig aspekt ved dette problemet er de store forskjellene fra kommune til kommune i hvilke tiltak som brukes, og at det dermed blir stor variasjon i hvilken hjelp som tilbys. Barn som lever under skadelige omsorgsforhold utgjør en stor gruppe på landsbasis, og de negative konsekvensene forgreiner seg til viktige livsområder, som skole, utdanning, arbeidsliv og nære relasjoner. Hvorfor gjør vi ikke en større innsats for å hjelpe disse barna? Og hvorfor får ikke disse barna den beste hjelpen vi kan tilby?

Det er flere årsaker til at virksomme tiltak ikke tas i bruk. En viktig hindring er at familiene kan leve med sammensatte problemer med hjelpebehov på flere områder. Mange foreldre har for eksempel egne dårlige omsorgserfaringer og kan slite med psykiske problemer, dårlig økonomi og mangelfull tilknytning til arbeidslivet. For hjelpetjenestene er dette utfordrende fordi det krever samarbeid mellom flere etater, og det er ofte behov for spisskompetanse når det gjelder å tilby virksom hjelp.

For å sikre tilgang til slik kompetanse kan bruk av felleselementer være en løsning. Ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) identifiserer vi felleselementer fra tiltak og veiledningsprogrammer som har blitt forsket på, og som brukes i arbeidet med foreldre som mishandler og svikter i omsorgen av barn. Dette er tiltak som retter seg mot kvaliteter i foreldre-barn- relasjonen, hvor en nøkkelfaktor er å veilede foreldre i å bedre sin samspills-kompetanse.

Felleselementer er avgrensbare praksisteknikker eller strategier som brukes som en del av et større veiledningsprogram. Vi er opptatt av at når veiledningsprogrammer ikke er tilgjengelig eller er vanskelig å gjennomføre i sin helhet, kan bruken av felleselementer gi kommunene tilgang til et repertoar av virksomme og kunnskapsbaserte strategier.

OsloMet tar grep: Slik skal studentene bli flinkere til å jobbe med barn

En løsning er altså å se hva virksomme tiltak har til felles, og så ta i bruk disse felleselementene. Det kan for eksempel dreie seg om hvordan en skal arbeide med relasjonen til omsorgsgiver og motivasjon for endringsarbeid. Eller det kan handle om å trene på ulike foreldrestrategier som alternativer til fysisk avstraffelse, og hva slags informasjon det er viktig å gi til foreldre når det forekommer ulike former for omsorgssvikt og mishandling av barn. For mange foreldre er det ikke nok med kontorbasert muntlig rådgivning eller refleksjon, fordi det er ikke gitt at dette omsettes i konkret handling hjemme. Vi vet fra egne liv hvor vanskelig det kan være å endre vanemønstre – gode intensjoner og all verdens informasjon og innsikter fører ikke nødvendigvis til atferdsendringer. Dette gjelder i høyeste grad foreldre som har dårlige omsorgserfaringer selv. Her er det viktig at veiledningen gjennomføres i konkrete omsorgssituasjoner i familiens egen kontekst, og i mange tilfeller vil det være snakk om trening av foreldreferdigheter. Dette kan for eksempel handle om hvordan foreldre trøster barnet, eller om å kunne jobbe systematisk med et samspill som er preget av kjefting og konflikt.

Hvor kommer dette hatet og misnøyen fra mon tro?

Å arbeide systematisk og kunnskapsbasert med foreldre-barn-relasjonen er en viktig kompetanse som bør være tilgjengelig i kommunene.

I arbeidet vårt ser vi på hvordan felleselementer kan brukes i praksis. Som en viktig del av dette arbeidet samarbeider vi med brukere og praktikere. Stikkordet her er samutvikling: Ved å aktivt inkludere brukere og praktikere i utviklingen av tiltak håper vi å gjøre hjelpen både skreddersydd og virksom. På denne måten ønsker vi å tilpasse hjelpen til ulike familier med sammensatte utfordringer, og dermed gi et godt tilbud til det enkelte barn, uavhengig av hvor det bor.

11.03.2021
15:23
11.03.2021 15:28