Trond Sælør, FO-medlem og enhetsleder Agder behandling ungdom

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Når langturnus blir fremstilt som den beste turnusen, hvorfor vil ikke Bufetat region sør da benytte seg av den? Svaret er enkelt. Hva som er den beste turnusen er et spørsmål om hvem som definerer hva som er best og for hvem.

Det finnes en mengde måter å lage turnus på og alle kan være lovlige i henhold til regelverket. Det er arbeidsgivers rett og plikt til å velge hvilken turnus en vil benytte for å organisere arbeidet og for å løse arbeidsoppgavene og forpliktelsene en har. Den optimale turnusen er alle turnusvirksomheter på jakt etter. Den turnusen hvor alle ansatte er fornøyd, hvor alle arbeidsoppgaver blir utført og brukeren er tilfreds.

I Bufetat har det over lang tid vært stort fokus på fagutvikling og kvalitet. Arbeidsgiver har gitt klare føringer på at tid til fagutvikling skal inn i turnus med minimum fire timer hver uke. Arbeidsgiver er pålagt at alle har kjennskap til lovverket og rettighetsforskriften. Alle ansatte skal ha kjennskap til institusjonsplanen og arbeidsgiver skal legge til rette for at alle ansatte får tilstrekkelig opplæring til å kunne utføre sine arbeidsoppgaver. I Bufetat betyr det blant annet at alle skal ha minimum fire timer opplæring i trygghet og sikkerhet hver måned. Alle skal ha kjennskap til og jobbe etter standardisert forløp og alle skal bidra til en forsvarlig tjeneste. Dette følger arbeidsgiver opp at institusjonspersonale utfører og leverer i henhold til. I tillegg har institusjonene tilsyn (Statsforvalteren) som kontrollerer at lover og regler følges og at ungdommene gis forsvarlig behandling.

Disse kravene og forventningene krever at vi organiserer turnusen på en slik måte at vi klarer å innfri det som forventes.

I diskusjonen om hva som er en hensiktsmessig organisering av arbeidet vil vi alltid måtte avveie fordeler og ulemper ved valg av turnus.

Turnus i barnevernet: – Dette er tydelig ordre fra statsråden

I min enhet hadde vi ansatte som gjerne ville beholde langturnusen og ansatte som ønsket å avvikle den. Vi brukte god tid på å diskutere både fordeler og ulemper ved ulike turnuser. Det fremkom tydelig at det var fordeler og ulemper uansett hvordan vi valgte å gjøre det. Det at vi brukte god tid og anerkjente hverandres synspunkter, var et viktig bidrag til at vi alle var lojale mot resultatet. Ingen hevdet å ha fasiten, men når vi satt behandlingen av ungdommene i sentrum, så på fordeler og ulemper for hele personalgruppen og supplerte med de krav og forventninger som lå til vår arbeidsplass, så landet vi ned på det vi mente var en best mulig organisering av arbeidstiden for å nå målene som var stilt til oss.

At vi hadde fått til en ivaretakende prosess hvor alle var hørt og gitt anerkjennelse for sine synspunkter, ble bekreftet gjennom en uttalelse fra en av møtedeltakerne: «Gjennom diskusjonene vi har hatt har jeg møtt meg selv i døren med hensyn til argumentasjonen min. Det har gått opp for meg at jeg gikk inn i møtene med meg og mine behov i sentrum og lite fokus på samfunnsoppdraget og hvorfor vi er ansatt her».

Takk barneminister for at du forstår at langturnus er tryggest for barn!

Debatten som har vært om valg av turnus, har manglet nyanser. Jeg opplever at FO har fremholdt behovet og ønskene til ungdommene som en sannhet. At alle ungdommer ønsker færre voksne å forhold seg til og at ungdommene er samstemt på at langturnus er best. Dette bildet er mer nyansert. Mange ungdommer gir også uttrykk for et ønske om mer regelmessig og hyppigere kontakt med sine behandlingsansvarlige enn hva en langturnus ivaretar.

En langturnus har også sine svakheter med hensyn til forventninger om behandlingsintensitet og pålegg om løpende dokumentasjonskrav som er en viktig del av forløpet.

Det er i diskusjonen for eller mot langturnus hevdet at sykefraværet har økt som resultat av at en har gått bort fra langturnus. Jeg har til gode å se dokumentasjon på at sykemeldingsprosenten var lavere i region sør før turnusprosjektet og at omleggingen til 2 delt turnus med faste nattevakter er årsak til en økning.

I det hele tatt er perspektivet på de ansatte, hva som er bra ivaretakelse av helsen til de ansatte, hatt lite fokus i diskusjonen om valg av turnus. En vet at flere som jobbet langturnus jobbet flere steder. Dette var en praksis som verken arbeidsgiver eller ungdommer var tjent med. Som arbeidsgiver opplevde jeg at kvaliteten og engasjementet for primærarbeidsplassen ble skadelidende av dette.

Å organisere den opplæringen som arbeidsgiver er pålagt at alle ansatte får, er svært vanskelig å få til i en langturnus.

Etter over 25 år som FO-medlem er jeg skuffet over at FO ikke har bidratt til en mer nyansert debatt om fordeler og ulemper ved ulike turnusordninger. Men en ting kan vi kanskje enes om og det er at den optimale turnusen finnes ikke og den beste mulig måten å skape en god turnus på er gjennom dialog og konstruktiv debatt?