Liv H. Wiborg, sosionom, cand.polit. og forfatter

Tidligere barnevernsleder i Skien Ola Fadnes intervjuet i Fontene om sin bok «Se deg over skuldra». Det er skjedd mye i de 40 år Ola Fadnes har jobbet i barnevernet og det vises nå til at «budsjettdisiplin» kommer i veien for faget.

Ola Fadnes og jeg begynte samtidig på sosionomutdanningen, og det var en tid da det ble stått på barrikadene for de svake. Så stilnet sosialarbeiderne. Som det står i intervjuet, barnevernsarbeideren får ikke hjulpet barna fordi budsjettdisiplinen kommer i veien for faget.

Ja, økonomi er blitt mer og mer en del av barnevernet, men lovverket tilsier ikke det. En barnevernsarbeider er pliktig til å fatte vedtak, slik kommunerevisjonen i Oslo (13/2006:29) understreker: Som barnevernsadministrasjonens leder påligger det vedkommende å fatte nødvendige vedtak, enten det er penger igjen på budsjettet eller ikke. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen er forpliktet å foreta. Lovhjemmelen er i Kommunelovens § 46, nr. 1.

Dessuten er jo barnevernsloven en særlov, og overordnet lov om budsjettering. Barnevernets leder skal ha sin lojalitet i den befolkningen kommunen skal betjene. Dessverre er det slik at når barnevernets leder blir for lojal til budsjettet, blir det markedsøkonomien som styrer, ikke bare organiseringen, men også selve fagutøvelsen. (Wiborg, 2010)

Rådmannen har, på vegne av kommunestyret, ansvar for at barnevernet har nok ressurser til å kunne gjøre sin jobb i samsvar med lovverket: Den enkelte kommune skal sørge for de bevilgninger som er nødvendig for å yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvaret for etter denne loven (kommuneloven § 47).

Men for at rådmannen skal sikre sitt budsjett og ikke komme under budsjettstyring av fylkesmannen, blir det forsøkt ansatt økonomer eller kandidater med utdanning i administrasjon og ledelse, som barnevernets administrative leder. Men daværende Barne-, likestillings- og diskrimineringsdepartementet utdypet kompetansen til barnevernslederen (Holmstedt, 2000): Selv om loven ikke stiller konkrete krav til kvalifikasjoner synes et slikt ansvar derfor å forutsette at lederen har kompetanse på barnevernsfeltet.

Trenger vi nok et ekspertutvalg for å finne ut hvordan barnevernet kan bli bedre? Ja, mener barneminister Kjell Ingolf Ropstad

Ola Fadnes sa opp sin jobb fordi han mente at gode tiltak måtte avslås av økonomiske grunner. Andre er oppsagt for nekte å følge rådmannen eller bydelsdirektørens pålegg i økonomiske spørsmål i konflikt med barnets beste. Jeg intervjuet flere da jeg skrev boka Mellom barn og budsjett, hvordan forstå barnevernsledelse (Kommuneforlaget, 2010).

En barnevernsleder nektet å flytte en ungdom til et billigere og dårligere tiltak, hun ble oppsagt. Selv om både tingretten og lagmannsretten ga henne full støtte, ble hun utsatt for en svært sterk belastning, jeg er usikker på om hun klarte å reise seg igjen. To andre barnevernsarbeidere forklarte sin rådmann at hans vedtak om innkjøp av dataprogram og organisering av arkiv sammen med sosialtjenesten, stred mot barnevernets lovverk. Disse to ble oppsagt, men nådde også frem i rettsapparatet, dog ikke uten store ubehag og et svært dårlig etterspill.

Selv nektet jeg etter pålegg fra rådmannen å tilbakeføre 16 fosterbarn til biologiske foreldre, i den hensikt å spare seks millioner på budsjettet. Det førte til oppsigelse og avskjed, altså at jeg skulle ha begått et grovt pliktbrudd eller misligholdt arbeidsavtalen. Nå viste det seg at rådmannen selv måtte gå på dagen, det var han som hadde begått et grovt pliktbrudd. Rådmannen hadde nemlig pålagt meg som ansatt enhetsleder i barnevernet, å utføre en ulovlig handling.

Jeg ønsker meg et barnevern som sier unnskyld og retter opp sine feil

Da jeg skrev boka sjekket jeg utdanningen til rådmenn/bydelsdirektører. Jeg fant at majoriteten av dem var utdannet ved Bedriftsøkonomisk institutt eller Handelshøyskolen i Bergen. Institusjonene opplyste at de ikke hadde barnevernsloven på pensum. Rådmenn og bydelsdirektører har minimal kompetanse om barnevernets arbeid og lovverk. Mange rådmenn vet derfor ikke at barnevernets administrative leder er kommunens høyeste ansvarlig i barnevernssaker. De vet heller ikke at rådmenn/bydelsdirektører/byråd ikke har innsyn i barnevernets saksmapper uten partenes samtykke. Dessverre sees av presseoppslag at heller ikke barnevernets ledere vet det.

Også statens barnevern synes å sette økonomi over barnevernsfaglig kompetanse. Når det er snakk om plasseringsalternativer for ungdom med atferdsvansker, har jeg og andre fagkyndige i fylkesnemndene lurt på om tiltaket er tilpasset denne ungdommen eller om det gis bare fordi det er ledig. Det er en vanskelig avgjørelse: Skal vi vedta å plassere denne ungdommen i et tiltak som ikke synes å være til ungdommens beste, eller er det bedre at ungdommen er i «fri flyt» til det kommer et bedre tilbud?

«Aqibs»(10) skolehverdag ble bedre etter bekymringsmeldingen til barnevernet

Ikke vet jeg når sosialarbeideren sluttet å stå på barrikadene for dem de er ansatt for å «tjene». Men etter at jeg har intervjuet flere barnevernsarbeidere som har stått opp for saken, vil jeg si at jeg skjønner dem som ikke orker. Da «min» rådmann måtte gå, klappet de for meg på barnevernskongressen, men det var ikke noe barnevern som tilbød meg jobb et annet sted. Ellers er det synd at Ola Fadnes ikke har vært med i «Farmen» eller «Skal vi danse», da kunne det blitt god oppmerksomhet om boken hans. Det kunne ha tjent barnevernets barn og barnevernet som sådan.