Njål Petter Svensson, sosionom, leder Foreningen for sosialt arbeid/ICSW-Norway, tidligere seniorrådgiver i Sosialdepartementet, Rusmiddeldirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, tidligere nasjonal koordinator for kompetansesentrene innen rusmiddelfeltet.

Randi Reese, sosionom. Cand.socion, nestleder Foreningen for sosialt arbeid/ICSW-Norway. Tidligere leder FO Fellesorganisasjonen, rektor Sosialhøgskolen i Trondheim og avdelingsdirektør avd. helse- og sosialfag Høgskolen i Sør-Trøndelag

Vi anbefaler barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstadet bredt, tverrfaglig kompetansebyggingsprogram i førstelinjen (alle kommuner/bydeler) og i alle fylker.

Førstelinjen i kommunene (bydeler i de største kommunene) for sårbare familier og barn er først og fremst barnevernstjenesten og sosialtjenesten.

Mange av familiene som møter førstelinjen har sammensatte problemer som for eksempel foreldre som sliter med vedvarende fattigdom, arbeidsløshet, alt for liten og dårlig bolig, helseproblemer og rus. Familienes utfordringer er komplekse og krever en tverrfaglig kompetanse hos de som skal møte disse familiene, både i barnevernet og sosialtjenesten. Det krever også en tett samhandling mellom barnevernet og sosialtjenesten i disse tilfellene.

Fagdirektoratet for barnevernet, Bufdir, har kommet med en utredning om kompetansehevingstiltak i barnevernet. Der signaliserer de tydelig at de ønsker å prioritere en profesjon innen barnevernet; barnevernspedagogen. Vi mener en profesjon aleine ikke kan møte de utfordringene barnevernet møter.

80 prosent av de ansatte i barnevernet bør ha mastergrad, anbefaler Bufdir

Sosionomer og barnevernspedagoger har en relevant grunnkompetanse til å arbeide i det kommunale barnevernet (bydelsnivå), men det må opprettes stillinger som etterspør sosialarbeidere med relevant mastergradskompetanse, relevant videreutdanning eller lang erfaring der avlønningen tilsvarer utdanningsnivå for begge profesjoner.

Allerede i dag er det mange med masterkompetanse. I større kommuner må det også opprettes stillinger med annen relevant fagbakgrunn enn sosialarbeider. De mindre kommunene må ha et fylkesnivå de kan henvende seg til i komplekse saker.

Grunnbemanningen i kommunene må være så stor at det er tid til å bygge gode relasjoner og utvikle et mangfold av tiltak tilpasset det enkelte barnet og familien.

Veiledning av nyutdannede sosialarbeidere være obligatorisk og en del av kompetanseprogrammet i alle kommuner. Som et ledd i kompetanseprogrammet opprettes det faglige fora i alle kommuner (bydeler), der ansatte i barnevernet, sosialtjenesten, helsesøstre, barnehager, utekontakter og andre møtes for å utveksle erfaringer og reflektere over problemstillinger og etiske utfordringer knyttet til barneverns- og familiearbeidet. Videre at gode eksempler blir presentert. Denne faste samhandlingen mellom barnevernet og andre tjenester i kommunen som møter familier og barn, skal også ha som målsetting å utvikle til god arbeidsdeling mellom tjenestene.

Problemet er ikke manglende mastergrader

Kompetansesentra må etableres i alle fylker med en tverrfaglig bemanning, for eksempel sosionom/barnevernspedagog, psykiater/psykolog, helsesøster/psykiatrisk sykepleier, pedagog/barnehageansatt og jurist. Kompetansesenteret er til disposisjon for alle kommunene i fylket for veiledning og rådgivning i vanskelige og sammensatte saker. Senteret skal stimulere til faglig utvikling i førstelinjen og være behjelpelig med utformingen av førstelinjens del av kompetanseprogrammet.

Kompetansesenteret skal etablere opplæringsprogrammer, dels intensive, dels langvarige for alle i barnevernstjenestene og sosialtjenestene i fylket. Temaer for disse kan være: barnevern og familie, marginalisert ungdom, juss, forvaltningsoppgaver, samarbeid og samhandling, brukerperspektiv, rus, psykiatri, kulturforståelse, relasjonskompetanse, etikk og verdier.

Kompetansesentrene skal styrke kommunikasjon og samarbeid vertikalt og horisontalt og er en viktig del av kompetanseprogrammet.