Geir Kjell Andersland, advokat, tidligere fylkesnemndsleder og regiondirektør i Bufetat

Barnevernet skal beskytte og bistå de mest sårbare barn og familier i vårt samfunn. Det finnes neppe en viktigere eller mer krevende oppgave. Dette stiller tilsvarende høye krav til den enkelte medarbeiders kompetanse, holdninger og motivasjon.

Nylig holdt barneminister Kjell Ingolf Ropstad en redegjørelse for Stortinget om situasjonen i barnevernet, hvorfra jeg gjengir:

«Barnevernet er avhengig av å ha samfunnets tillit og et godt omdømme for å kunne nå fram til barn og foreldre som har behov for hjelp. En rekke demonstrasjoner og medieoppslag, i tillegg til sakene som er behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), har bidratt til å skape et ensidig negativt inntrykk av tjenesten».

LES MER: FO-tillitsvalgt: – Vi hadde ønsket at Samnanger hadde tatt til vettet og tenkt at arbeidslivets regler skal gjelde

Minner om en bagatellisering

Jeg deler barneministerens oppfatning om at det gjøres mye godt arbeid i norsk barnevern av «dyktige fagfolk med varme hjerter og kloke hoder». Men å fastslå generelt at Norge har et godt barnevern, som statsråden også sa, minner mer om bagatellisering enn presis virkelighetsbeskrivelse.

Geir Kjell Andersland, advokat, tidligere fylkesnemndleder og regiondirektør i Bufetat.

Privat

Til det foreligger det for mange oppdaterte og uavhengige rapporter om svikt i dagens norske barnevern. I Barne- og familiedepartementets (BFD) høringsnotat om kompetanse i barnevernet synes ellers virkelighetsforståelsen noe større.

BFD fastslår her både at «barnevernet utøver offentlig myndighet som kan være av svært inngripende karakter» og at «feil og mangler i tjenestetilbudet kan få store og uopprettelige konsekvenser for dem det gjelder».

Betydelig svikt

BFD viser i sitt notat blant annet til følgende rapporter som påviser betydelig svikt på flere områder:

• NOU 2017:12: Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

• Statens Helsetilsyn 2019: Det å reise vasker øynene. En gjennomgang av 106 barnevernssaker i tidsrommet 2016-2017.

• Statens Helsetilsyn 3/2019: Barnas hjem. Voksnes ansvar. Oppsummering av landsomfattende tilsyn med barneverninstitusjoner 2018.

• Barneombudet 2020: De tror vi er shitkids. Rapport om barn som bor på barneverninstitusjon -2020.

Overflatisk tilnærming

I forbindelse med barneministerens redegjørelse fremmet representanter fra Senterpartiet (Sp) forslag om at regjeringen må oppnevne et uavhengig granskningsutvalg for å foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernet med forslag til forbedringer.

I begrunnelsen vises det til de største utfordringene norsk barnevern i dag står overfor:

«Det gjelder kompetanse, organisering, bemanning, ressursbruk og ressursmangel, omfattende bruk av kommersielle aktører, omsorgsovertakelser på feil grunnlag, mistillit til og frykt for barnevernet, mangel på kulturforståelse og manglende rekruttering av fosterhjem».

Denne oppsummeringen er langt mer i tråd med ovennevnte rapporters negative funn enn barneministerens mer overflatiske tilnærming. Vi får håpe at regjeringen kjenner sin besøkelsestid.

Viktig kritikk

Norge ble høsten 2019 og våren 2020 dømt seks ganger i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) for å ha krenket retten til respekt for familielivet, en sentral menneskerett, i barnevernssaker.

Den viktigste kritikken gjaldt at barnevernet for raskt mener at omsorgovertakelser er langvarige, at det fastsettes for lite samvær, samt at begrunnelsene for inngripende vedtak er mangelfullt begrunnet og derfor vanskelig å etterprøve.

Norges Høyesterett har, i kjølvannet av EMD-dommene, behandlet tre barnevernssaker. Høyesteretts konklusjoner bør, uavhengig av forslaget fra Sp, føre til raske endringer i feltet.

Dette gjelder særlig for følgende:

• Det må råde en større forståelse for at gjenforening av barn og biologisk familie, etter omsorgsovertakelse, som regel er et overordnet mål.

• Barnevernet må arbeide mer aktivt for å tilrettelegge for tilbakeføring. Det følger direkte av barnevernloven paragraf fire til 16, men er nå innskjerpet av både EMD og Høyesterett.

• Barnevernet må utvise større kompetanse i å sikre samværenes kvalitet.

• De rettslige beslutningsorganer må forandre sin praksis fra å beslutte lite samvær til mer samvær.

LES MER: Barnevernsleder om dommene i Høyesterett: – Fosterforeldre må innstille seg på at fosterbarna en dag skal tilbake til foreldrene

Vi trenger en reform

For egen del vil jeg i tillegg understreke følgende reformbehov:

• Det må skje et bredt og obligatorisk kompetanseløft blant ansatte i barnevernet, i tråd med BFDs foreliggende forslag.

• Fagpersoner i barnevernet må i større grad erkjenne at de kan oppleves som en trussel av de som trenger deres hjelp og tilpasse sin tilnærming.

• Det må utvikles bedre barnefaglig kompetanse i domstolene som behandler barnevernssaker, i tråd med forslagene fra Særdomstolsutvalget (NOU 2017:8).