Torbjørn Mohn-Haugen, styreleder i Erfaringssentrum & Kristina Bakke Åkerblom, PhD Stipendiat, Høgskolen på Vestlandet

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

Et kritisk blikk på erfaringskonsulenters arbeid i rusomsorgen er viktig. Vi har all grunn til å tro at artikkelen til psykolog Liese Recke i Fontene (Recke, 2021) ønskes velkommen av erfaringskonsulenter og fagpersoner, på rus- og psykisk helsefeltet. Vi tror samtidig at ledere som har valgt eller vurderer å ansette erfaringskonsulenter tenker at et kritisk blikk på bruk av erfaringskonsulenter er viktig. Først vil vi påpeke at vi er enig med overskriften på artikkelen til Liese Recke i Fontene. Vi mener den bør utvides til å gjelde erfaringskonsulenter både på psykisk helse- og rusfeltet.

Vi benytter derfor anledningen til å omformulere den. Imidlertid oppleves det som Liese Recke i liten grad er oppdatert på internasjonal forskning om erfaringskonsulenter i tjenestene (Puschner et al 2019, Moran et al, 2020) og prøver å slå inn det vi opplever som «åpne dører» når hun påpeker «en risiko for negative erfaringer». Også i den norske debatten er dette temaet debattert og belyst nylig (Åkerblom og Hammer, 2021). I fagbøkene «Kritiske perspektiver på brukermedvirkning, (Skjeldal, 2021) og «Medvirkning i psykisk helse- og rusarbeid» (Sørly, Karlsson og Sjåfjell, 2021) er flere kapitler viet til å belyse og drøfte dilemmaer og utfordringer ved erfaringskonsulenters virke i tjenestene.

Artikkelen til Recke begynner med beskrivelsen av ruspasienten Espen Andersen og boken om hans egen vendepunkthistorie fra 2008. Denne anekdoten legger premisset for Reckes videre argumentasjon. Det samme gjør fortellinger hun har hørt fra andre.

På lignende måte kunne vi ha funnet eksempler på psykologer som har begått grove og langvarige overgrep uten å miste sin autorisasjon. Det ferskeste eksempelet er vel overgrepene begått av psykologen Varhaug (Flatabø, et al., 2021). Man kunne lagt til at det å ansette psykologer kan være «problematisk», eller gå så langt som å si at det er en risiko å ansette mennesker generelt, og det er det klart det er, men det er en nødvendig risiko å ta.

Erfaringskonsulenter ansatt i psykisk helse- og rustjenestene er et relativt nytt fenomen i Norge. Som ny yrkesgruppe i tjenestene har erfaringskonsulenter fått mye positiv omtale. De gode historiene er mange. Både arbeidsgivere og myndigheter har opplevd det som virksomt (Skjeldal, 2021; Mohn-Haugen, 2019; 2018, meld. St. 11, 2015 – 2016; Prop. 15S 2015-2016; HelseOmsorg21, Helse- og omsorgsdepartementet, 2015).

I Nasjonal sykehusplan 2020 -2023 (Meld. St. 7, 2020) fremkommer det at det er «gode erfaringer med bruk av erfaringskonsulenter». Dette stemmer godt med egne erfaringer. Fortellingene om unge erfaringskonsulenter som hjelper unge inn i behandling, om erfaringskonsulenter i FACT-team som utgjør en forskjell for enkeltbrukere og erfaringskonsulenter som bistår med utviklings- og forbedringsarbeid i kommune og spesialisthelsetjeneste er mange. For oss er det viktig å fremme de gode fortellingene og historiene vi hører om at erfaringskonsulenter har en reell påvirkning i tjenestene både i forbedringsarbeid, og i menneskemøter. Samtidig er vi oppmerksomme på de kritiske erfaringene. Her må vi lære av både suksesshistorier og de negative erfaringene. Særlig interessant er det når man har opplevd barrierer og hindringer og har overvunnet dem. Det blir stadig flere slike gode historier og eksempler. Disse historiene blir formidlet videre slik at flere kan dra nytte av erfaringer om hva som virker. Imidlertid er det å formidle de gode historiene ikke det samme som å rope «Halleluja» eller at vi ikke er klar over dilemmaene og risikoene som kan oppstå.

Erfaringskonsulenter i rusbehandlingen kan være problematisk

Vår erfaring er at arbeidsgivere stort sett har et reflektert forhold til utfordringene, slik som Børge Erdal, leder for Uteseksjonen i Oslo kommune forteller om i sitt intervju med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (Skjeldal, 2021). Samtidig er det en risiko for at erfaringskonsulenter en del steder mangler nødvendig oppfølging når de arbeider en til en, og i møte med innbyggere eller pasienter.

I erfaringskonsulentundersøkelsen fra 2020 rapportere 43,1 prosent av erfaringskonsulentene at de ikke har noen stillingsinstruks. 49 prosent svarer at arbeidsoppgavene ikke er forhåndsdefinerte og 45,8 prosent svarer at de ikke har veiledning i rollen som erfaringskonsulent (Mohn-Haugen og Holst, 2021). Tallene fra den nevnte undersøkelsen kan tyde på at en del erfaringskonsulenter ikke har gode nok rammebetingelser etter at de blir ansatt i tjenestene. Derfor kan erfaringskonsulenter være en risiko, og det kan bli problematisk både for innbygger, pasient, arbeidsgiver og erfaringskonsulenten i arbeidsforholdet om dette ikke er ivaretatt. Når rammebetingelser ikke er ivaretatt er det likeledes en risiko for at erfaringskonsulenter ikke får utført «oppdraget» sitt.

I Nasjonal helse- og sykehusplan 2020 – 2023 (Meld. St. 7) beskrives det at det har vært en vekst i antallet erfaringskonsulenter, noe som fører til en mer brukerorientert kultur i tjenestene (s. 61). Videre står det at det er behov for å avklare rollen og arbeidsforholdene til erfaringskonsulenter og at dette ansvaret hviler på arbeidsgiver i kommune og spesialisthelsetjeneste. En stor utfordring er dermed, om vi skal tro tallene over, at arbeidsgiver i en del tilfeller ikke tar sitt ansvar like alvorlig som det Børge Erdal i Uteseksjonen i Oslo kommune gjør. Dette viser behovet for et mer systematisk arbeid med rammebetingelser for erfaringskonsulenter. Behovet for å sørge for gode rammebetingelser, og ivareta denne nye yrkesgruppen var bakgrunnen for at Erfaringssentrum ble opprettet i 2017. Men selv om behovet er stort for et systematisk arbeid for å sikre gode rammebetingelser og videreutvikle erfaringskonsulentrollen er det vanskelig når man mangler ressurser. Det foreligger en rekke statlige veiledere og styringsdokumenter, der det påpekes av erfaringskonsulentene skal inn i tjenestene. Disse beskriver at erfaringskonsulenter skal sikre brukermedvirkning på individnivå, og bringe inn brukerperspektiver i tjenesteutviklingen. Det som ikke foreligger, er en reell plan for implementering. Dette kan gjøre at det er problematisk å ansette erfaringskonsulenter i kommuner og helseforetak. Derfor er en videre utforskning og kritisk drøfting av bruk av erfaringskonsulenter helt nødvendig.

Erfaringskompetanse i rustjenestene må anerkjennes

Vi mener behovet er stort for å få en større forståelse for hva erfaringskonsulenter kan tilføre tjenestene. Kunnskap om hvordan erfaringskonsulenter er involvert og deltar i tjenestene pr. i dag er derfor helt sentralt. Aller mest bør vi sette søkelys på å få bedre kjennskap til hvilke unike egenskaper erfaringskonsulenter bringer inn i tjenestene. Hva vektlegger erfaringskonsulenter i sin oppfølging? Det erfaringskonsulenter vil oppleve som nødvendig kan som Liese Recke (2021) trekker fram «ikke harmonere med de kunnskapsbaserte prinsipper som de offentlige tjenestene drives med utgangspunkt i». En sentral utfordring for tjenestene er etter vår mening hvordan de fagansatte kan akseptere begrensningen ved egen fagkunnskap og anerkjenne behovet for å mobilisere andre former for kunnskap og erfaring. Dette harmonerer med et kunnskapsgrunnlag for tjenestene som skal bygge på forskning, klinisk erfaring i tjenestene og kunnskapen til dem som benytter, eller har benyttet tjenestene.

Uavhengig av om vi mener at bruk av erfaringskonsulenter er ønskelig eller ikke, er det viktig å sikre at erfaringskompetansen blir benyttet og levert på en måte som er så fordelaktig som mulig for alle involverte.

Så hvordan bør erfaringskompetansen innlemmes i tjenestene? Det er helt sentralt at mennesker som ansettes i rollen som erfaringskonsulent får den oppfølgingen de har behov for i arbeidsforholdet. Det må gjøres mer forskning på erfaringskonsulenter i norsk kontekst og arbeidsgivere må ha en grunnleggende forståelse for den erfaringsbaserte kunnskapen som erfaringskonsulenter besitter, samt hvordan den kan tas i bruk før ansettelse. Altså sette seg grundig inn i hva rollen innebærer, og hva den ikke innebærer. Gode og trygge rammer er viktige for alle ansatte, også erfaringskonsulenter. Veiledningsgrupper med andre mer erfarne erfaringskonsulenter er ordinær praksis i en del tjenester vil vi fremheve som gode eksempler. Et slikt eksempel er Uteseksjonen i Oslo kommune.

Det er viktig med en kvalitetssikring av erfaringskonsulenter. I dag finnes det kommunale tiltak som driver med opplæring av erfaringskonsulenter, og en privat fagskole. Men det er mange erfaringskonsulenter ute i tjenestene som skulle hatt et bedre tilbud om opplæring, veiledning og tilbud om deltakelse i nettverk. Nå tenker vi tiden er inne for å se nærmere på en opplæring og kvalitetssikring av erfaringskonsulentene gjennom en utdanning som ligger i det offentlige høyskolesystemet. Samtidig er det også viktig at det finnes en form for autorisasjon slik at erfaringskonsulenter som bryter etiske retningslinjer eller sentrale prinsipper i møte med enkeltbrukere kan sanksjoneres. Det er også viktig å påpeke at erfaringskonsulenter nødvendigvis ikke er helsepersonell. Det er avhengig av hvilken rolle de tar. I møter med pasienter er de underlagt helsepersonell-lovgivningen, på lik linje med alt annet ufaglært personale innenfor psykisk helse- og rustjenestene. Deltar erfaringskonsulentene i forbedringsarbeid og utviklingsarbeid på tjeneste- og/eller systemnivå er de i en helt annen rolle, og derfor nødvendigvis ikke underlagt det samme lovverket. Det må derfor også sees nærmere på de juridiske grenseoppgangene, og være tydelige rolleavklaringer. I Nederland er for eksempel rollen som «Peer support worker» differensiert fra profesjonsutdannede med egenerfaring. Dette med rolleavklaringer har Erfaringssentrum startet arbeidet med, og vi ønsker prosjektet til Helsedirektoratet om brukermedvirkning velkomment. Det kan gi et tydeligere signal også fra myndighetshold.

Kritikken til Recke kan skape et mulighetsrom for at dette arbeidet løftes ytterligere fram, og gi ett dytt til en videre utvikling av erfaringskonsulentrollen. Samtidig bidrar erfaringskonsulenten til innovative endringer innen psykisk helse- og rustjenestene. Når man ønsker innovative endringer, må en være villig til å ta en viss risiko. Spørsmålet blir til slutt om vi skal beskytte oss mot all risiko, eller ta læring av de mange gode eksemplene på hvordan erfaringskonsulenter kan bidra i utviklingsarbeid og i arbeidet knyttet til oppfølging av sårbare enkeltindivider både innenfor rus- og psykisk helsefeltet.

Men ja, vi bør alle være villige til å se at det kan være problematisk ansette erfaringskonsulenter, slik som mye annet innen helse- og omsorgstjenestene er, og kan være problematisk.