JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Bufetat og Bufdir har varslingsenheter man kan sende varsel til gjennom systemet Netpower.

Bufetat og Bufdir har varslingsenheter man kan sende varsel til gjennom systemet Netpower.

Anne Odland Myklebust

Bufetat-ansatt er kritisk til varslingsrutinen: – Jeg ville aldri varslet om en leder i systemet vi har

Arbeidsgiver har innboksen for innkomne varsler i Bufetat. – Slik det er nå, etterforsker arbeidsgiver seg selv, sier en ansatt.
25.11.2021
13:25
29.11.2021 13:33

anne@lomedia.no

Hvis en ansatt i Bufetat vil varsle internt om kritikkverdige forhold, kan han gå inn på intranettet, i systemet Netpower og velge boksen «varsling». Når varsel sendes inn herfra, er det leder av regional varslingsenhet, arbeidsgivers representant, som leser varselet.

– Det burde vært et konsulentfirma eller advokatfirma som tok imot varsler. Slik det er nå, etterforsker arbeidsgiver seg selv, sier en anonym kilde i etaten.

Hun påpeker at dersom en ansatt vil varsle mot en leder opp i systemet, så vil de som går gjennom varselet være nær lederne det varsles på.

Eksperten svarer: Hva er et varsel og hva er en meningsytring?

Må rigges bedre

Hun vil være anonym fordi hun er redd det straffer seg å uttale seg kritisk i etaten og at det ikke oppmuntres til det, blant annet gjennom retningslinjene for mediehåndtering.

– Jeg personlig ville aldri varslet i systemet vi har. Ikke på noe som angår noen som har makt over min arbeidshverdag. Andre ting kunne jeg varslet om, men ikke det, sier hun.

Kilden etterlyser et eksternt varslingssekretariat som kan ta imot varsler om ledere.

Kilden etterlyser et eksternt varslingssekretariat som kan ta imot varsler om ledere.

Kristin M. Johansen

Hun mener det interne varslingssystemet gjør at ansatte ikke rapporterer om kritikkverdige forhold.

– Det er en belastning å varsle, det vet vi fra flere saker omtalt i media. Ønsker Bufetat en demokratisk, åpen og transparent kultur, må det legges til rette for det på mange nivåer, også hvordan varslingssystemet er rigget.

En intern revisjonsrapport i Bufdir fra oktober 2020, som Fontene har fått innsyn i, anbefaler at viktige endringer må på plass i varslingsrutinen for at det skal være trygt å varsle.

Hvor langt går lojalitetsplikten? Dette svarer eksperten

Dyr postkasse

Einar Madsen, hovedverneombud i Bufetat, mener det er problematisk at arbeidsgiver administrerer innboksen for varsling. Han mener sakene bør formidles usortert til vurdering i hele varslingsenheten. Varslingsenhetene har fire representanter: To fra arbeidsgiversiden, hvorav en er varslingsenhetens leder, en ansatt, og hovedverneombud.

– Hvis en ansatt sender varsel til varslingsenheten, kan det i praksis være at kun arbeidsgiver leser det. Slik kan det ikke være, sier Madsen.

Einar Madsen mener hele varslingsenheten må vurdere om det som er meldt er et varsel, og hva som er hensiktsmessig nivå for oppfølging.

Einar Madsen mener hele varslingsenheten må vurdere om det som er meldt er et varsel, og hva som er hensiktsmessig nivå for oppfølging.

Anne Myklebust Odland

– Er det behov for et eksternt varslingssekretariat?

– På noen områder kan det ha en hensikt. En dyr postkasse på Aker Brygge kan være et tillegg, men kan likevel ikke erstatte et internt varslingsapparat eller arbeidsgivers plikter på varslingsområdet, sier han.

Han minner om at det uansett er mulig å varsle eksternt til for eksempel Arbeidstilsynet eller statsforvalteren (Se faktaramme om varslingsveier).

Les også: Miljøterapeut slettet kritisk innlegg fra sosiale medier etter at hun ble kontaktet av leder

Bidrar til underrapportering

Den anonyme kilden tror det er en betydelig underrapportering.

– Da tenker jeg på varsler som handler om dårlig ivaretakelse av ansatte, dårlig barnevern, krangler om turnuser og bemanning som går ut over tilbudet til beboerne. Slik systemet er vet vi heller ikke om varsler blir tatt alvorlig eller hva som kommer ut av det, sier hun.

I rullegardinmenyen som dukker opp når man trykker på boksen «varsling» er det flere kategorier; fare for liv og helse, klima og miljø, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø, brudd på personopplysningssikkerhet eller annet.

– Myndighetsmisbruk? Vet folk hva som ligger i det begrepet? Jeg tenker det kan kommuniseres tydeligere hva det kan varsles om, sier hun.

Les også: Sosionomer skrev fagartikkel, ble stoppet av lederne som mente den var «systemkritisk»

Ni varslingssaker i år

Ved utgangen av september hadde Bufdir registrert ni varsler i år. Det kan ligge varsler i regionene som ikke er rapportert til direktoratet.

– Vi må kunne legge til grunn at det også i vår etat varsles i mindre omfang enn ønskelig, sier hovedverneombud Einar Madsen.

Selv kjenner han til saker hvor han tenker at det kunne vært varslet om kritikkverdige forhold. Han tror at enkelte er usikre på hvordan en sak vil bli håndtert eller hvilke konsekvenser det kan få.

– Ansatte skal oppfordres til å si ifra, og arbeidsgiver skal legge til rette for at det oppleves trygt. Så må hele virksomheten forebygge varslinger ved å sørge for et sunt ytringsklima og samarbeidsrelasjoner som evner å løse problemer før det eskalerer, sier han.

Professor: – Turnover kan være tegn på fryktkultur

Betinger god ytringskultur

Avdeling arbeidsrett i Bufdir har varslingsrutinen på sitt bord og jobber nå med en evaluering. Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad svarer skriftlig:

– Hvordan kan dere betrygge ansatte på at det er trygt å varsle?

«Det er et tema som vil bli berørt i vårt videre arbeid (...). Å skape trygghet for varsling handler blant annet om hvordan varselet blir håndtert, hvordan varsler, påvarslede, vitner og andre blir ivaretatt under varslingsprosessen og ikke minst etter at den er gjennomført», svarer han.

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir.

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir.

Bufdir/Tine Poppe

Fremstad påpeker at trygghet i varslingsprosessen handler om en organisasjonskultur som skaper et godt ytringsklima.

«Vi har fokus på at våre ledere positivt bygger opp under åpenhet, meningsytringer, kritikk, spørsmål, avviksmeldinger, herunder at varslinger skal oppleves som en naturlig del av organisasjonens «liv», og blir håndtert på betryggende måte».

– En ansatt i etaten mener det bør opprettes et eksternt varslingssekretariat. Hva mener du om det?

«Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 2 A-2 plikt til å ha interne varslingsrutiner, og plikt til å følge opp varsler om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. Samtidig vil arbeidstaker alltid ha mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold til verneombud, tillitsvalgt eller advokat, eller på annen måte eksternt dersom de mener at det er hensiktsmessig».

Fremstad på påpeker at det ikke er noen avvikende ordning for Bufetat sammenlignet med andre virksomheter. Han sier at de likevel vil se på samvirket mellom intern og ekstern oppfølging av varslinger. Det vil også bli gjort en vurdering av om det er varsler som bør behandles for eksempel av den sentrale varslingsenheten i Bufdir.

Hvis en ansatt sender varsel, kan det i praksis være at kun arbeidsgiver leser det. Slik kan det ikke være.

Einar Madsen, hovedverneombud

Varslingsveier

• Internt: til nærmeste leder, verneombud eller tillitsvalgt, eventuelt til varslingsenheten.

• Eksternt: til departement eller tilsynsmyndigheter.

• Allmennheten: til media eller via sosiale medier. Et slikt varsel må være forsvarlig og ikke innebære brudd på taushetsplikt.

• Les mer om varsling i arbeidsmiljølovens kapittel 2A.

Kilde: Bufdir

Trygt å varsle?

Vurderinger fra Bufdirs interne revisjonsrapport fra 2020:

• Behandling av varsler har tatt urimelig lang tid. Det er sprikende vurderinger om når en leder er å anse som part.

• Arbeidstakere som har varslet har opplevd å bli møtt på en lite ryddig og profesjonell måte av arbeidsgiver.

• Det er uklart i hvilken grad varslingsenhetene er uavhengig av regiondirektøren.

• Det er ikke avklart hvordan varsler skal journalføres. Det gir risiko for redusert datakvalitet og brudd på konfidensialitet.

• Det er betente arbeidsmiljøsaker som preger varslingskulturen. Få av varslene handler om kvalitet i tjenester og brukernes rettigheter.

• Eksempler på at det har hjulpet å varsle må kommuniseres bedre.

Revisjonsteamet har gått gjennom et utvalg varslingssaker, og har hatt samtaler med fagpersoner og ledere, vernetjeneste og tillitsvalgte. Fontene fikk innsyn etter prinsippet om meroffentlighet.

Arbeidsstilsynet: – Det må lages rutine for varsling som de ansatte har tillit til

Arbeidsgiver har ansvar for å sikre at arbeidstakere kan varsle. De skal ha rutiner for intern varsling i henhold til kravene i loven.

– Rutinene skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Det kan sikre at det er en rutine som ansatte har tillit til, sier Torunn Meosli, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Torunn Meosli, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Torunn Meosli, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet

Hun understreker at hun uttaler seg generelt i denne saken.

– Er det riktig at arbeidsgiver tar imot og behandler varsel på seg selv?

– Det er arbeidsgivers ansvar å ta imot og håndtere varsler, og intern rutine skal beskrive hvordan dette skal gjøres. Arbeidsgiver må sikre habil saksbehandling. Det vil si at om det er varslet på en leder i virksomheten, så kan ikke den lederen behandle varsel på seg selv. Her må arbeidsgiver legge til rette for alternative muligheter. Dersom arbeidstakere er misfornøyd med rutinen, anbefaler jeg dem å ta det opp med verneombud eller tillitsvalgte for å få rutinen revidert slik at den følger loven. Slik kan de påvirke og få det bedre, sier Meosli.

– Er det betenkelig dersom bare arbeidsgiver leser varselet først?

– At et fåtall personer tar imot varsel kan sikre at ikke flere enn nødvendig får kjennskap til personopplysninger om hvem som varsler eller den det varsles på. Arbeidsmiljøloven gir ingen konkret oppskrift på hvordan et varsel skal saksbehandles, så det er endel ting som må tenkes gjennom når man lager rutiner. For eksempel hvordan ansatte skal gå fram for å varsle på en toppleder. Gode varslingsrutiner er et resultat av skreddersøm, som tilpasses situasjon og den enkelte virksomhet.

– Er det riktig at ansatte først må varsle internt før de kan gå til eksterne?

– Nei, ikke helt. Dersom rutinen ikke er tilstrekkelig god, ikke beskriver hvordan man skal gå frem og hvordan saksbehandlingen er, så kan det være grunn til å gå ut eksternt.

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker alltid kan varsle eksternt til en offentlig myndighet. Dersom man vil varsle til allmennheten gjennom media er det visse kriterier som skal være oppfylt.

25.11.2021
13:25
29.11.2021 13:33

Varslingsveier

• Internt: til nærmeste leder, verneombud eller tillitsvalgt, eventuelt til varslingsenheten.

• Eksternt: til departement eller tilsynsmyndigheter.

• Allmennheten: til media eller via sosiale medier. Et slikt varsel må være forsvarlig og ikke innebære brudd på taushetsplikt.

• Les mer om varsling i arbeidsmiljølovens kapittel 2A.

Kilde: Bufdir