Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Hvis en ansatt i Bufetat vil varsle internt om kritikkverdige forhold, kan han gå inn på intranettet, i systemet Netpower og velge boksen «varsling». Når varsel sendes inn herfra, er det leder av regional varslingsenhet, arbeidsgivers representant, som leser varselet.

– Det burde vært et konsulentfirma eller advokatfirma som tok imot varsler. Slik det er nå, etterforsker arbeidsgiver seg selv, sier en anonym kilde i etaten.

Hun påpeker at dersom en ansatt vil varsle mot en leder opp i systemet, så vil de som går gjennom varselet være nær lederne det varsles på.

Eksperten svarer: Hva er et varsel og hva er en meningsytring?

Må rigges bedre

Hun vil være anonym fordi hun er redd det straffer seg å uttale seg kritisk i etaten og at det ikke oppmuntres til det, blant annet gjennom retningslinjene for mediehåndtering.

– Jeg personlig ville aldri varslet i systemet vi har. Ikke på noe som angår noen som har makt over min arbeidshverdag. Andre ting kunne jeg varslet om, men ikke det, sier hun.

Kilden etterlyser et eksternt varslingssekretariat som kan ta imot varsler om ledere.

Kristin M. Johansen

Hun mener det interne varslingssystemet gjør at ansatte ikke rapporterer om kritikkverdige forhold.

– Det er en belastning å varsle, det vet vi fra flere saker omtalt i media. Ønsker Bufetat en demokratisk, åpen og transparent kultur, må det legges til rette for det på mange nivåer, også hvordan varslingssystemet er rigget.

En intern revisjonsrapport i Bufdir fra oktober 2020, som Fontene har fått innsyn i, anbefaler at viktige endringer må på plass i varslingsrutinen for at det skal være trygt å varsle.

Hvor langt går lojalitetsplikten? Dette svarer eksperten

Dyr postkasse

Einar Madsen, hovedverneombud i Bufetat, mener det er problematisk at arbeidsgiver administrerer innboksen for varsling. Han mener sakene bør formidles usortert til vurdering i hele varslingsenheten. Varslingsenhetene har fire representanter: To fra arbeidsgiversiden, hvorav en er varslingsenhetens leder, en ansatt, og hovedverneombud.

– Hvis en ansatt sender varsel til varslingsenheten, kan det i praksis være at kun arbeidsgiver leser det. Slik kan det ikke være, sier Madsen.

Einar Madsen mener hele varslingsenheten må vurdere om det som er meldt er et varsel, og hva som er hensiktsmessig nivå for oppfølging.

Anne Myklebust Odland

– Er det behov for et eksternt varslingssekretariat?

– På noen områder kan det ha en hensikt. En dyr postkasse på Aker Brygge kan være et tillegg, men kan likevel ikke erstatte et internt varslingsapparat eller arbeidsgivers plikter på varslingsområdet, sier han.

Han minner om at det uansett er mulig å varsle eksternt til for eksempel Arbeidstilsynet eller statsforvalteren (Se faktaramme om varslingsveier).

Les også: Miljøterapeut slettet kritisk innlegg fra sosiale medier etter at hun ble kontaktet av leder

Bidrar til underrapportering

Den anonyme kilden tror det er en betydelig underrapportering.

– Da tenker jeg på varsler som handler om dårlig ivaretakelse av ansatte, dårlig barnevern, krangler om turnuser og bemanning som går ut over tilbudet til beboerne. Slik systemet er vet vi heller ikke om varsler blir tatt alvorlig eller hva som kommer ut av det, sier hun.

I rullegardinmenyen som dukker opp når man trykker på boksen «varsling» er det flere kategorier; fare for liv og helse, klima og miljø, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø, brudd på personopplysningssikkerhet eller annet.

– Myndighetsmisbruk? Vet folk hva som ligger i det begrepet? Jeg tenker det kan kommuniseres tydeligere hva det kan varsles om, sier hun.

Les også: Sosionomer skrev fagartikkel, ble stoppet av lederne som mente den var «systemkritisk»

Ni varslingssaker i år

Ved utgangen av september hadde Bufdir registrert ni varsler i år. Det kan ligge varsler i regionene som ikke er rapportert til direktoratet.

– Vi må kunne legge til grunn at det også i vår etat varsles i mindre omfang enn ønskelig, sier hovedverneombud Einar Madsen.

Selv kjenner han til saker hvor han tenker at det kunne vært varslet om kritikkverdige forhold. Han tror at enkelte er usikre på hvordan en sak vil bli håndtert eller hvilke konsekvenser det kan få.

– Ansatte skal oppfordres til å si ifra, og arbeidsgiver skal legge til rette for at det oppleves trygt. Så må hele virksomheten forebygge varslinger ved å sørge for et sunt ytringsklima og samarbeidsrelasjoner som evner å løse problemer før det eskalerer, sier han.

Professor: – Turnover kan være tegn på fryktkultur

Betinger god ytringskultur

Avdeling arbeidsrett i Bufdir har varslingsrutinen på sitt bord og jobber nå med en evaluering. Divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad svarer skriftlig:

– Hvordan kan dere betrygge ansatte på at det er trygt å varsle?

«Det er et tema som vil bli berørt i vårt videre arbeid (...). Å skape trygghet for varsling handler blant annet om hvordan varselet blir håndtert, hvordan varsler, påvarslede, vitner og andre blir ivaretatt under varslingsprosessen og ikke minst etter at den er gjennomført», svarer han.

Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Bufdir.

Bufdir/Tine Poppe

Fremstad påpeker at trygghet i varslingsprosessen handler om en organisasjonskultur som skaper et godt ytringsklima.

«Vi har fokus på at våre ledere positivt bygger opp under åpenhet, meningsytringer, kritikk, spørsmål, avviksmeldinger, herunder at varslinger skal oppleves som en naturlig del av organisasjonens «liv», og blir håndtert på betryggende måte».

– En ansatt i etaten mener det bør opprettes et eksternt varslingssekretariat. Hva mener du om det?

«Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 2 A-2 plikt til å ha interne varslingsrutiner, og plikt til å følge opp varsler om kritikkverdige forhold i egen organisasjon. Samtidig vil arbeidstaker alltid ha mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold til verneombud, tillitsvalgt eller advokat, eller på annen måte eksternt dersom de mener at det er hensiktsmessig».

Fremstad på påpeker at det ikke er noen avvikende ordning for Bufetat sammenlignet med andre virksomheter. Han sier at de likevel vil se på samvirket mellom intern og ekstern oppfølging av varslinger. Det vil også bli gjort en vurdering av om det er varsler som bør behandles for eksempel av den sentrale varslingsenheten i Bufdir.