Professor: – Turnover kan være tegn på fryktkultur

Fryktkultur har bedre kår der det er mange midlertidig ansatte, sier Stig Berge Matthiesen.
Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

Handelshøyskolen BI

Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI.

Handelshøyskolen BI

25.11.2021
10:08
25.11.2021 14:38

anne@lomedia.no

Stig Berge Matthiesen, professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI svarer her på Fontenes spørsmål om fryktkultur:

Hva er fryktkultur?

– Det er når man legger bånd på seg, fordi det kan få negative konsekvenser å snakke åpent om det man mener. Hvis dette er en utbredt opplevelse hos flere i et arbeidsmiljø, der man er engstelig for å tale åpent, omtaler vi det som fryktkultur.

Kan fryktkultur oppleves subjektivt?

– I et polarisert arbeidsmiljø kan det være sånn. Da kan man for eksempel ha de som er støttespillere og etterplaprere til den kontroversielle sjefen, og som mener det ikke eksisterer fryktkultur, mens de som vil ha endringer, vil kjenne på frykt for å ytre seg.

Les: May Lill står fram om fryktkultur på arbeidsplassen: – Hvis alle skal være anonyme, kommer vi ingen vei

Hva slags type arbeidsplasser preges av fryktkultur?

– De som opplever fryktkultur jobber i et fellesskap der man har et avhengighetsforhold til hverandre. Den amerikanske ledelsesteoretikeren Chris Argyris ble kjent for begrepene modell 1 og 2 for kommunikasjon. Modell 1 er en defensiv kommunikasjon hvor man ikke tør å si det man har på hjertet og viker fra det – man stiller ikke de «farlige» spørsmålene som kan trigge sjefen. Modell 2 er en trygg og åpen kommunikasjon hvor man tør stille spørsmålene man har på hjertet. Da er man ikke redd for at kommunikasjonen kan generere følelser. Fryktkultur oppstår i et arbeidsmiljø hvor modell 1 er satt i system.

Hva bør sjefer vite om fryktkultur?

– De må være klar over at de får færre innovative og trofaste medarbeidere der de tviholder på makt og herredømme. Hyppig turnover blant ansatte kan være et faretegn og bør få ledere til å reagere, så kompetanse ikke raser ut av bedriften.

Hvordan vil en ansatt kjenne at det ikke er et sunt ytringsklima?

– Da opplever man sanksjoner – at man parkeres eller fratas arbeidsoppgaver, og at dette er forbundet med at man ytrer seg. For eksempel at du ikke får forlenget kontrakt, hvis du er i et midlertidig engasjement. Fryktkultur har bedre kår der det er mange midlertidig ansatte.

Har du blitt straffet av arbeidsgiver for noe du har sagt eller skrevet? Slik kan du klage

Hva gjør man, dersom man jobber i en fryktkultur?

– Man har flere handlingsalternativer. Man kan velge lojalty: bite i det sure eplet og jatte med. Det vil være krevende i lengden og gjør noe med yrkesstoltheten. Eller så kan man velge neglect: overse det, distansere seg. Da jobber man på sparebluss og venter gjerne på en anledning til å bytte jobb. Eller så kan strategien være å gå for voice: Da gir man beskjed om det som må korrigeres. Siste mulighet er exit: Da er det så utålelig at man slutter, det oppleves gjerne uetisk å bli i jobben.

Hva anbefaler du?

– Hvis man er i posisjon til det og har styrke og mot, så velger man å bruke stemmen og sier fra. Norge er et godt utviklet tillitsbasert samfunn, men vi må være klar over at fryktkultur kan true det.

Hvordan er stoda på norske arbeidsplasser?

– SSB publiserer levekårsundersøkelser annethvert år. Der vil man kunne finne ferske tall på dette. Generelt sett vil jeg si at Norge er et velfungerende samfunn med mange gode ledere. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre. Min hypotese er at klasseskille og stor avstand mellom ansatte og ledere øker sjansen for at fryktkultur utvikles.

Fikk du med deg denne? 1 av 3 tillitsvalgte i FO vet ikke hva de har lov til å si om jobben offentlig. – Nedslående, sier ytringsfrihetsekspert

Hyppig turnover blant ansatte kan være et faretegn og bør få ledere til å reagere

Stig Berge Matthiesen

25.11.2021
10:08
25.11.2021 14:38