Tekst: Simen Aker Grimsrud

Din rett til å ytre deg på arbeidsplassen og i offentligheten, er beskyttet av Grunnlovens §100.

Dersom du ytrer deg om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, defineres det som et varsel. Da blir ytringen din også beskyttet av varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

AKTUELT: Bufetat-ansatt er kritisk til varslingsrutinen: – Jeg ville aldri varslet om en leder i systemet vi har

Hva er varsling?

Varsling er når arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen sin, til noen som direkte eller indirekte har myndighet til å gjøre noe med det.

Hva er kritikkverdige forhold?

I arbeidsmiljøloven beskrives det som forhold som er i strid med:

• Lover og regler (alle brudd på lover og regler i Norge)

• Skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten.

• Etiske normer som det er bred tilslutning om i samfunnet.

Eksempler på kritikkverdige forhold er når det er fare for liv og helse, økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk og uforsvarlig arbeidsmiljø.

Men det trenger altså ikke å være særlig alvorlig for å bli definert som et kritikkverdig forhold.

– Et lovbrudd kan være alt fra blokkering av en rømningsvei på et hotell, til korrupsjon. Begge deler er et lovbrudd, og dermed et kritikkverdig forhold, sier seniorinspektør Gunn Robstad Andersen i Arbeidstilsynet i en informasjonsvideo.

Hva er ikke et varsel?

Å ytre seg kritisk om egen arbeidsplass er ikke nødvendigvis et varsel.

Ytringer som kun gjelder arbeidstakerens arbeidsforhold, regnes ikke som varsling. Det kan for eksempel være misnøye med lønn, arbeidsmengde og fordeling av oppgaver, personalkonflikter, faglig uenighet og personlige avtaleforhold.

En arbeidstaker har rett til å si fra og ytre seg om mye som ikke defineres som kritikkverdig. Arbeidstakere har for eksempel rett til å ytre seg politisk, komme med moralske ytringer, ytringer om eget arbeidsforhold eller faglig uenighet.

Disse ytringene er beskyttet av Grunnlovens paragraf 100.

LES OGSÅ: 1 av 3 FO-tillitsvalgte vet ikke hva de kan si om jobben offentlig. – Nedslående, sier ytringsfrihetsekspert

Eksempel på varsel

Hvis en barnevernspedagog kritiserer kommunens budsjettforslag, og sier at det ikke vil være mulig å drive forsvarlig hvis det blir vedtatt, er det ikke et varsel. Det er derimot en politisk og faglig ytring.

Dersom barnevernspedagogen kritiserer et vedtatt budsjett, og sier at det ikke drives forsvarlig i tjenesten hun jobber i, er det derimot et varsel. Hva er forskjellen? Jo, i det siste eksempelet sier barnevernspedagogen at kommunen bryter loven. Det regnes som et kritikkverdig forhold, og dermed er det et varsel.

Hvem bestemmer om det er et varsel?

– Ingen personer bestemmer dette – det er innholdet i arbeidstakers ytring som bestemmer om det er et varsel eller ikke. Hvis arbeidstaker sier fra om kritikkverdige forhold til noen som har myndighet til å gjøre noe med det, er det et varsel, uansett om arbeidstaker kaller det et varsel eller ikke, sier Marit Jaastad, seniorrådgiver i Arbeidstilsynet i informasjonsvideoen.

Det er ifølge henne irrelevant om arbeidsgiver kaller ytringen et varsel, en avviksmelding, bekymringsmelding eller noe annet.

– Logikken er at du skal være beskyttet mot gjengjeldelse eller trusler, helt uavhengig av hva du eller andre kaller ytringen din.

Kilde: Arbeidstilsynet