Ungdom på institusjon må ofte flytte langt hjemmefra:
På denne institusjonen får ungdom bo nært hjemmet sitt og kan beholde skoleplass og venner
– Det burde være en selvfølge at ungdom som flytter på institusjon får bo i nærområdet sitt, sier leder ved Innlandet barnevernssenter, Elin Kristin Alfstad.
Innlandet barnevernssenter bruker fagmodellen som kalles omsorgs- og endringsmodellen.
Nadia Frantsen
anne@lomedia.no
Ungdom som flytter til Innlandet barnevernssenter på Gjøvik, slipper å flytte langt. Som en prøveordning tar institusjonen bare imot ungdom fra kommuner i Oppland og Hedmark. De som flytter inn kan fortsette på skolen sin og beholde venner og fritidsaktiviteter.
– Geografisk nærhet har ikke vært første prioritet for Bufetat når de plasserer ungdom. Vi vet at ungdom i krise opplever mange beskyttende faktorer ved å få bo i nærmiljøet, sier institusjonsleder Elin Kristin Alfstad.
– Å bo på Gjøvik og bli sendt til institusjon i for eksempel Halden er en stor inngripen og kan forverre situasjonen for enkelte, mener Alfstad.
Elin Kristin Alfstad leder Innlandet barnevernssenter som har 18 plasser fordelt på akutt, omsorg og hybler.
Nadia Frantsen
Tre års prøveperiode
En av de største utfordringene for barnevernet er at mange barn må flytte flere ganger. Bufetat region øst ønsker nå å se hvilken gevinst det gir at flere får bo i nærområdet sitt. Forsøket som går under navnet Innlandsmodellen, blir evaluert underveis. Etter tre år vil Bufetat se om det kan være aktuelt å opprette tilsvarende institusjoner andre steder. Det bekrefter regiondirektør i Bufetat øst, Ingrid Pelin Berg.
– Vi vil se om nærhet til ungdommens hjemkommune kan gi bedre samarbeid med skole, helsetjenester og andre tjenester. Jeg vil selvsagt lytte og se på resultatene, og se om det er andre naturlige områder i vår region hvor vi kan gjøre noe lignende, sier hun.
Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat øst.
Kathrine Geard
Men Pelin Berg avviser at det er en styrt statlig satsing å etablere institusjoner med geografi som hovedkriterium.
– Det er det ikke ressurser til. Et institusjonsopphold er en behovsprøvd og målrettet innsats som en midlertidig del av et barns forløp i barnevernet. I de fleste regioner er det ikke nok ungdommer som skal på institusjon. Derfor må vi heller bygge robuste institusjoner med gode fagmiljøer, sier hun.
Hverdagen kan fortsette
Elin Kristin Alfstad er svært fornøyd med at hun får prøve ut en modell hun selv har stor tro på. Hun mener det burde være en selvfølge at ungdom får flytte til en institusjon i nærheten av hjemkommunen.
– Det er flott for oss å få prøve dette ut og bygge kunnskap som er viktig i den videre utviklingen av barnevernsinstitusjoner, sier hun.
Institusjonsleder vil ha bedre bestillinger fra barnevernet: Kun to av 16 søknader holdt mål
De er halvannet år ut i forsøket og ser gode resultater. Den geografiske nærheten til ungdommens hjemsted gir mange fordeler.
– Det gjør at vi kan komme tettere på foreldre med støtte og veiledning. Ungdommen kan fortsette hos behandler, og det blir enklere for dem å stå på egne bein etter utskrivningen, da de har fått beholde nettverket, sier Alfstad.
Men det kan være tilfeller hvor ungdom trenger avstand og miljøskifte, da gjøres slike vurderinger, presiserer hun.
Unngår brudd
Spesielt for Innlandet barnevernssenter er også at de har akuttplasser, omsorgsplasser og hybler på samme tun. En ungdom som flytter inn akutt, kan spasere 20 meter over til nabobygget, dersom hjemmelen for plassering endrer seg. Visjonen er «Her kan du bli til det ordner seg».
– Ungdom slipper å flytte selv om hjemmel for plassering endrer seg, og vi unngår unødige brudd. Vi kan også la personal følge med fra den ene avdelingen til den neste, sier Alfstad.
Pilotprosjekt i Bufetat: – Ungdommene skal lære å takle livet utenfor institusjonen
Hun understreker at ungdom i krise trenger stabilitet.
Det siste året har 20 ungdommer hatt et tilbud ved Innlandet barnevernssenter. Noen har vært hos dem i ni måneder, andre er der på tredje året. Noen skal hjem, andre venter på fosterhjem eller på institusjonshybel.
En tydelig metode
Barnevernssenteret jobber etter omsorgs- og endringsmodellen som er utviklet ved Bufetat region nord. Fagmodellen går ut på å finne ut hva som gjør ungdommens liv verdt å leve, og forsterke ønsket atferd. Denne måten å jobbe på prøves nå ut i alle regioner.
– Vår erfaring er at den er godt tilpasset hver enkelt ungdom. Det fine med modellen er at den fokuserer på hva som er ungdommens mål, uavhengig av hva barnevernstjenesten og familien mener. Hva trenger ungdommen for å få et liv verdt å leve? forklarer Alfstad.
Hun sier de tar imot ungdom med alvorlige problemer som selvskading, rus.
– Noen sier til oss: «Vi har snakka og snakka i årevis, men uten at jeg har lært hva jeg skal gjøre med det». Her jobber vi veldig konkret. Vi øver på det de vil endre på, med eksponering og rollespill.
Da Innlandet barnevernssenter utlyste ledige stillinger, fikk de enorm respons. Til en miljøterapeutstilling fikk de 80 søkere.
– Noen av søkerne har sagt at de har savnet tydelige arbeidsmetoder. Vi har ikke opplevd turnover etter at vi begynte med en så spesifikk modell, sier Alfstad.
Innlandet barnvernssenter på Gjøvik
Tar inn ungdom fra kommuner i Innlandet.
Har 18 plasser fordelt på akutt, langvarig omsorgsplassering og hybel.
Jobber etter omsorgs- og endrings-modellen som bygger på elementer fra mindfulness, dialektisk atferdsterapi og traumesensitiv tilnærming.
Flere saker
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim
Ny karriereportal for utviklingshemmede: – Her får du en samlet oversikt
Marianne Solberg mener dommen som nå er rettskraftig er viktig i arbeidet mot netthets.
Hanna Skotheim
Kvinne dømt for netthets: – Ansatte i barnevernet er ikke fritt vilt
Hanna Skotheim
Huthayfa hjelper folk i deres vanskeligste øyeblikk. Nå er han selv i krise
I sentrale forhandlinger er det streikerett. I lokale forhandlinger på den enkelte virksomhet kan man ikke streike. (Illustrasjon)
Sheila Hegge Olsen
Dette er forskjellen på lønnsforhandlinger i offentlig og privat sektor
De ansatte på den psykiatriske døgnenheten i Stokmarknes er glade for at Helse Nord har snudd. De åtte sengeplassene beholdes. Bak fra venstre: Aud jørgensen, Hilde Hov, Hanne Jakobsen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad. Foran fra venstre: Linda Dyping-Breivik, Renate Hermansen,Grete Nørve, Eirin Johannesen, Lill Mari Johnsen, Lillian Hofsøy.
Hanna Skotheim
Får beholde psykiatrisk døgnenhet: – Pasientene er lettet
Innlandet barnvernssenter på Gjøvik
Tar inn ungdom fra kommuner i Innlandet.
Har 18 plasser fordelt på akutt, langvarig omsorgsplassering og hybel.
Jobber etter omsorgs- og endrings-modellen som bygger på elementer fra mindfulness, dialektisk atferdsterapi og traumesensitiv tilnærming.