Innlandet barnevernssenter bruker fagmodellen som kalles omsorgs- og endringsmodellen.

Innlandet barnevernssenter bruker fagmodellen som kalles omsorgs- og endringsmodellen.

Nadia Frantsen

Ungdom på institusjon må ofte flytte langt hjemmefra:

På denne institusjonen får ungdom bo nært hjemmet sitt og kan beholde skoleplass og venner

– Det burde være en selvfølge at ungdom som flytter på institusjon får bo i nærområdet sitt, sier leder ved Innlandet barnevernssenter, Elin Kristin Alfstad.
05.11.2020
15:24
05.11.2020 15:31

anne@lomedia.no

Ungdom som flytter til Innlandet barnevernssenter på Gjøvik, slipper å flytte langt. Som en prøveordning tar institusjonen bare imot ungdom fra kommuner i Oppland og Hedmark. De som flytter inn kan fortsette på skolen sin og beholde venner og fritidsaktiviteter.

– Geografisk nærhet har ikke vært første prioritet for Bufetat når de plasserer ungdom. Vi vet at ungdom i krise opplever mange beskyttende faktorer ved å få bo i nærmiljøet, sier institusjonsleder Elin Kristin Alfstad.

– Å bo på Gjøvik og bli sendt til institusjon i for eksempel Halden er en stor inngripen og kan forverre situasjonen for enkelte, mener Alfstad.

Elin Kristin Alfstad leder Innlandet barnevernssenter som har 18 plasser fordelt på akutt, omsorg og hybler.

Elin Kristin Alfstad leder Innlandet barnevernssenter som har 18 plasser fordelt på akutt, omsorg og hybler.

Nadia Frantsen

Tre års prøveperiode

En av de største utfordringene for barnevernet er at mange barn må flytte flere ganger. Bufetat region øst ønsker nå å se hvilken gevinst det gir at flere får bo i nærområdet sitt. Forsøket som går under navnet Innlandsmodellen, blir evaluert underveis. Etter tre år vil Bufetat se om det kan være aktuelt å opprette tilsvarende institusjoner andre steder. Det bekrefter regiondirektør i Bufetat øst, Ingrid Pelin Berg.

– Vi vil se om nærhet til ungdommens hjemkommune kan gi bedre samarbeid med skole, helsetjenester og andre tjenester. Jeg vil selvsagt lytte og se på resultatene, og se om det er andre naturlige områder i vår region hvor vi kan gjøre noe lignende, sier hun.

Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat øst.

Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat øst.

Kathrine Geard

Men Pelin Berg avviser at det er en styrt statlig satsing å etablere institusjoner med geografi som hovedkriterium.

– Det er det ikke ressurser til. Et institusjonsopphold er en behovsprøvd og målrettet innsats som en midlertidig del av et barns forløp i barnevernet. I de fleste regioner er det ikke nok ungdommer som skal på institusjon. Derfor må vi heller bygge robuste institusjoner med gode fagmiljøer, sier hun.

Hverdagen kan fortsette

Elin Kristin Alfstad er svært fornøyd med at hun får prøve ut en modell hun selv har stor tro på. Hun mener det burde være en selvfølge at ungdom får flytte til en institusjon i nærheten av hjemkommunen.

– Det er flott for oss å få prøve dette ut og bygge kunnskap som er viktig i den videre utviklingen av barnevernsinstitusjoner, sier hun.

Institusjonsleder vil ha bedre bestillinger fra barnevernet: Kun to av 16 søknader holdt mål

De er halvannet år ut i forsøket og ser gode resultater. Den geografiske nærheten til ungdommens hjemsted gir mange fordeler.

– Det gjør at vi kan komme tettere på foreldre med støtte og veiledning. Ungdommen kan fortsette hos behandler, og det blir enklere for dem å stå på egne bein etter utskrivningen, da de har fått beholde nettverket, sier Alfstad.

Men det kan være tilfeller hvor ungdom trenger avstand og miljøskifte, da gjøres slike vurderinger, presiserer hun.

Unngår brudd

Spesielt for Innlandet barnevernssenter er også at de har akuttplasser, omsorgsplasser og hybler på samme tun. En ungdom som flytter inn akutt, kan spasere 20 meter over til nabobygget, dersom hjemmelen for plassering endrer seg. Visjonen er «Her kan du bli til det ordner seg».

– Ungdom slipper å flytte selv om hjemmel for plassering endrer seg, og vi unngår unødige brudd. Vi kan også la personal følge med fra den ene avdelingen til den neste, sier Alfstad.

Pilotprosjekt i Bufetat: – Ungdommene skal lære å takle livet utenfor institusjonen

Hun understreker at ungdom i krise trenger stabilitet.

Det siste året har 20 ungdommer hatt et tilbud ved Innlandet barnevernssenter. Noen har vært hos dem i ni måneder, andre er der på tredje året. Noen skal hjem, andre venter på fosterhjem eller på institusjonshybel.

En tydelig metode

Barnevernssenteret jobber etter omsorgs- og endringsmodellen som er utviklet ved Bufetat region nord. Fagmodellen går ut på å finne ut hva som gjør ungdommens liv verdt å leve, og forsterke ønsket atferd. Denne måten å jobbe på prøves nå ut i alle regioner.

– Vår erfaring er at den er godt tilpasset hver enkelt ungdom. Det fine med modellen er at den fokuserer på hva som er ungdommens mål, uavhengig av hva barnevernstjenesten og familien mener. Hva trenger ungdommen for å få et liv verdt å leve? forklarer Alfstad.

Hun sier de tar imot ungdom med alvorlige problemer som selvskading, rus.

– Noen sier til oss: «Vi har snakka og snakka i årevis, men uten at jeg har lært hva jeg skal gjøre med det». Her jobber vi veldig konkret. Vi øver på det de vil endre på, med eksponering og rollespill.

Da Innlandet barnevernssenter utlyste ledige stillinger, fikk de enorm respons. Til en miljøterapeutstilling fikk de 80 søkere.

– Noen av søkerne har sagt at de har savnet tydelige arbeidsmetoder. Vi har ikke opplevd turnover etter at vi begynte med en så spesifikk modell, sier Alfstad.

Sp-politiker vil ha en ny gransking av barnevernet. Det får både ansatte, arbeidsgivere og barnevernsbarna til å reagere

Innlandet barnvernssenter på Gjøvik

Tar inn ungdom fra kommuner i Innlandet.

Har 18 plasser fordelt på akutt, langvarig omsorgsplassering og hybel.

Jobber etter omsorgs- og endrings-modellen som bygger på elementer fra mindfulness, dialektisk atferdsterapi og traumesensitiv tilnærming.

05.11.2020
15:24
05.11.2020 15:31

Innlandet barnvernssenter på Gjøvik

Tar inn ungdom fra kommuner i Innlandet.

Har 18 plasser fordelt på akutt, langvarig omsorgsplassering og hybel.

Jobber etter omsorgs- og endrings-modellen som bygger på elementer fra mindfulness, dialektisk atferdsterapi og traumesensitiv tilnærming.