Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Vårt mål er å lære ungdommene ferdigheter så de kan klare å leve med helseutfordringene de har, sier leder Torunn Aalvik Grostøl.

Lunde behandlingssenter i Søgne er et av to pilotprosjekter i Bufetat der det prøves ut en ny modell for institusjonsdrift. Den røde tråden gjennom behandlingsoppholdet er omsorgs- og endringsmodellen. Modellen inneholder systematisk kartlegging av ungdommer, elementer fra multisystemisk terapi og motiverende intervju.

Tre ungdommer bor på Lunde nå, og to er på vei inn. Institusjonen ble formelt åpnet av minister Kjell Ingolf Ropstad i desember 2019, men har vært i drift siden januar i fjor. Hittil er tre ungdommer skrevet ut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tre ungdommer bor på Lunde nå, og hittil er tre skrevet ut.

Jacob Buchard

– Ungdommene trenger ikke være friske når de skrives ut, men de må mestre noen ferdigheter så de kan håndtere livet på en bedre måte, sier Grostøl.

Drap ved Sørlandssenteret

Da ei jente i barnevernet drepte en 17-åring på Sørlandssenteret i 2017, ble det tydelig at det var behov for en institusjon der ungdom får både omsorg og psykisk helsehjelp. Glassjenta-saken fra Karmøy hadde også vist det.

– Det er skjedd alvorlige hendelser som har gjort at man har sett at det er behov for et annet institusjonstilbud enn man hadde. Muligens har slike saker fått fortgang i etableringen av Lunde, sier Grostøl, som kom inn etter at prosjektet var startet opp. Men hun understreker:

– Vårt tilbud gir håp til ungdom med alvorlige psykiske helseutfordringer. Modellen inneholder en konkret plan med tiltak, og ungdommen må være aktiv i å få til endring i livet sitt.

FAGARTIKKEL: Slik utvikler vi barnevernet i Agder

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette er ferdighetene ungdommene trener på.

Jacob Buchard

Ferdighetene som skal læres handler blant annet om mellommenneskelige relasjoner og hvordan man kan regulere følelser.

Motivasjon er svært viktig

Miljøterapeutene ved Lunde blir lært opp i omsorgs- og endringsmodellen og dialektisk atferdsterapi. Oppholdet er ment å vare fra seks måneder til ett år.

– Vi tror på livet utenfor Lunde. Derfor skal de ikke være her for lenge, sier Grostøl.

Mange søker hjelp fra fagpersoner. Men hva hvis du klarte å løse problemene dine helt på egenhånd?

– Hva slags resultater har dere?

– Det er tidlig å si, siden vi er i oppstarten, men vi har gjort noen viktige erfaringer. Blant annet hvor viktig egen motivasjon for å være her er, sier hun.

Forbereder dem i forkant

Ungdommene som skal flytte inn på Lunde, må erkjenne at de trenger hjelp.

– Vi har hatt ungdommer som ikke har skjønt hvorfor de skal være her. Vi lærte av det, og nå jobber vi grundig i forkant. Vi treffer ungdommen flere ganger, snakker med dem om behandlingsopplegget og jobber med samtykke, sier Grostøl.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Torunn Aalvik Grostøl har lært hvor viktig det er å jobbe med ungdommenes egen motivasjon før de flytter inn.

Jacob Buchard

De nye som flytter inn nå, vil dra nytte av disse erfaringene, mener hun.

– Vi tar ikke imot ungdom som ikke ønsker behandling. Motivasjon må ligge til grunn, dette til tross for at ungdommene er tatt under offentlig omsorg på paragraf 4–12 i barnevernloven, understreker hun.

Får en bedre relasjon

Psykolog Karoline Ringereide er formelt ansatt ved Sørlandet sykehus, men har arbeidssted på Lunde behandlingssenter. Hver av ungdommene har to terapitimer med henne hver uke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Psykolog Karoline Ringereide har to terapitimer med hver ungdom i uka.

Jacob Buchard

– Hva er den største forskjellen ved å gi behandling der de bor, framfor på poliklinikk?

– Jeg får mye mer informasjon om dem, fordi jeg kommer tett på dem som gir miljøterapien. Det gir meg en bedre forståelse av hvordan de fungerer.

Hun mener kvaliteten på behandlingen blir bedre, fordi hun blir en del av hverdagen deres og dermed får en bedre relasjon.

– Dersom de er misfornøyd med noe på Lunde, kan det gå utover timene, men jeg kan også bruke det i terapien, sier hun.

– Vi skriver historie

Arthur Hennig er ansatt som familie- og nettverksansvarlig og er tillitsvalgt for FO. Han mener institusjonen skriver historie.

– Erfaringene vi og vår søsterpilot i Bodø gjør er helt enestående og vil danne grunnlaget for det nye institusjonsbaserte statlige barnevernet. Sintef har et forskerteam som evaluerer oss, og vi følges nøye av direktoratet og departement. Vi er med å utvikle fremtidens institusjonsbarnevern, sier Hennig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Arthur Hennig er familie- og nettverksansvarlig ved Lunde.

Jacob Buchard

Tidligere jobbet han ved en akuttinstitusjon i Kristiansand.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe mer målrettet terapeutisk, sier han.

Mer enn å passe på ungdommen

Henning har lang yrkeserfaring fra statlige barnevernsinstitusjoner. Han mener forskjellen er stor til det tilbudet de nå utvikler på Lunde.

– Jeg har stor tro på denne typen institusjon med faglig innhold. Før har det handlet mest om å ivareta ungdom på institusjon, og passe på at de ikke ruser seg. Nå jobber vi med endring og atferdsprosesser. Det er mulig når et helt lag er med rundt, sier han og understreker:

– Jeg tror det er mulig å hjelpe ungdom med omfattende problemer. Men vi må forstå hva de strever med. Vi kan ikke bare tro at ting går over.

Anettes tre barn bor i hvert sitt fosterhjem: – Fostermoren til datteren min får meg til å føle at jeg er verdifull

Jobber med familiene

Rollen som familie- og nettverksansvarlig innebærer at han jobber med familien til ungdommen som er innlagt. Han reiser hjem til dem og har ferdighetstreninger. De lærer de samme modulene som ungdommen sin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Et helt lag jobber rundt ungdommen.

Jacob Buchard

– Hva fungerer best i behandlingstilbudet deres?

– Vi gir konkret hjelp og setter ungdommen i stand til å tåle livet som det er. Mye ved livet er belastende. Her lærer de å fungere med egen sårbarhet.

– Hvilke gode øyeblikk har du vært med på?

– Det er når en ungdom klarer å be om hjelp. Når han eller hun kan si: «Kan du være sammen med meg nå? For nå har jeg lyst å kutte meg selv.» Eller øyeblikket der en ungdom vil ruse seg eller utagere, men klarer å stå i kaoset til følelsene går over. Jeg kan se at de står og rister, at det er vanskelig, men så avstår de og velger en annen mestring. Det er sterkt å se at de selv får tillit til at det er mulig.

– Hvorfor er det så bra at barne- og ungdomspsykiatrien kommer til dere?

– Ungdom som har store omsorgsbehov får trene på ferdigheter i et terapeutisk miljø.

Slik er en ideell dag

Når dagen starter på Lunde, spør miljøterapeutene: «Hva skal du i dag?». De vil vite om det er noen utfordringer ungdommen vil snakke om. Det settes også av tid til å øve på en ferdighet.

– Det er en rød tråd gjennom dagen. Hvis ungdommen skal ut og treffe venner, så kan vi spørre: «Vi vet at vennen din ruser seg, hva vil du gjøre hvis han tilbyr deg rus?» Vi lar ungdommen erfare, men vi følger med og er en god mentor. Ellers er vi som en familie der vi ønsker å få til gode opplevelser.

Trude og Marit er bare 41 år gamle, men har allerede lagt jobben på barnevernsinstitusjon bak seg