Øivind Hovland

Slik utvikler vi barnevernet i Agder

Fagartikkel: Kompetanseutvikling for barnevernet i Agder (KUBA) er en fellessatsing på kvalitet i barnevernstjenestene. Opplæring på ulike nivåer skal sikre at barnevernet tilbyr barn og familier forsvarlige tjenester og tiltak.
13.05.2020
09:11
13.05.2020 09:11

KUBA har som formål å gi opplæring og utvikling til barnevernsansatte på tre nivåer: Program for nyansatte, fellessamlinger for alle ansatte og ledersamlinger hvor endringer i praksisen blir implementert.

Vi har tidligere arbeidet som barnevernsledere i interkommunale barnevernstjenester. En av utfordringene der var å tilrettelegge for at nyansatte skulle få en god start, opplæring og en glidende overgang til ansvaret det innebærer å jobbe i barnevernstjenesten. Samtidig skulle vi sørge for at ansatte med god kompetanse og lengre erfaring fikk mulighet til å utvikle seg i sitt arbeid. Ledere av barnevernstjenester erfarer ofte at tett oppfølging av ansatte er noe man ikke rekker i en hektisk arbeidshverdag, til tross for at behovet er der.

Forhistorien til KUBA

I barnevernstjenesten for Kristiansandsregionen er det obligatorisk opplæring for alle nyansatte. Vi ble imponert over programmet som ga basiskunnskaper til den praktiske delen av jobben. Det var undervisning om de mest anvendte bestemmelsene i barnevernsloven og forvaltningsloven og saksgangen i en barnevernssak ble presentert. Videre la programmet opp til dialog om rollen som kontaktperson og det å jobbe under høyt press. Innholdet inspirerte oss, og vi så muligheter for å utvikle dette videre.

Med bakgrunn i dette, samt våre erfaringer fra tidligere, oppsto ideen om å lage KUBA. Men vi manglet midler og ressurser til å gjennomføre ideen og den ble derfor lagt på is.

Kort tid etter at ideen om KUBA oppsto mottok Fylkesmannen i Agder midler for å opprette et læringsnettverk. Læringsnettverk ble lansert som en del av kompetansestrategien «Mer kunnskap – bedre barnevern» av det daværende Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) i 2017. Det ble gitt stimuleringsmidler til Fylkesmannen, som fikk ansvar for å etablere nettverk over hele Norge. «Læringsnettverk skal bidra til at kommunene samarbeider om kvalitetsutvikling med utgangspunkt i lokale forhold og behov. Et læringsnettverk består av flere kommuner som på tvers av kommunegrupper danner fagfellesskap og initierer utviklingsprosjekter for å styrke lokale tjenester og tilbud rettet mot utsatte barn og familier». (Bufdir, 2017)

I Agder har barnevernslederne tatt tak i denne utfordringen som er gitt oss gjennom kompetansestrategien. Omtrent på samme tid kom «Stina-rapporten». Avvik fra denne rapporten, samt andre nasjonale tilsynsrapporter har dannet grunnlag for arbeidet. Vi ble raskt enige om at vi ønsket å samle oss om en felles kompetanseutvikling for alle barnevernsansatte.

KUBA er et kompetanseprogram for alle ansatte i 30 kommuner i Agder. Programmet er enkeltkurs og utviklingsarbeid mellom samlinger som har til hensikt å utvikle en forsvarlig praksis i den enkelte tjeneste. Det er tre ulike nivåer tilpasset henholdsvis nyansatte, alle ansatte og ledere.

Dagens situasjon

De siste årene har det vært gjennomført flere hendelsesbaserte tilsyn. Enkelthendelser som for eksempel Stina-saken, hvor en 17 år gammel jente ble knivdrept på Sørlandssenteret av 15 år gamle Stina, som var under barnevernets omsorg, og barn som har begått alvorlig kriminalitet og/eller ikke har fått den hjelpen og oppfølgingen loven tilsier. (Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, 2018)

I tillegg har Barnelovsutvalget sett på om, i hvilken grad og på hvilken måte, det har skjedd svikt i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av saker der barn har vært utsatt for alvorlig vold og overgrep. (Nou, 2017:12) Det siste utvalget nedsatt av departementet i 2016 har gjennomgått 106 barnevernssaker der det har vært fremmet sak for fylkesnemnda om omsorgsovertakelse. Resultatene viser at det både har vært god praksis og svikt i oppfølgingen. Den mest alvorlige svikten er at barnevernstjenestene i svært mange saker ikke bruker den informasjonen de har, og den kompetansen de besitter til å gjøre en grundig vurdering av det enkelte barns behov. Det er stor grad av variasjon i barnevernstjenestens arbeid. (Helsetilsynet, 2019)

Kjernen i disse fire tilsynsrapportene kan, slik vi leser det, oppsummeres i følgende punkter:

• Barn og foreldres medvirkning må forstås som reell deltakelse og innflytelse i egen sak

• Det er for tilfeldig og lite planmessig samarbeid til det beste for familiene

• Økt helhetsfokus i oppfølgingen av barn og dets foreldre gjennom koordinert og forpliktende samarbeid

• Tiltak må tilpasses familiens reelle problemer og behov

• Mindre gode analyser og barnevernsfaglige vurderinger

• Bedre dokumentasjon av de vurderingene barnevernet gjør i sitt arbeid

• En «levende» internkontroll som er en forutsetning for kontinuerlig forbedringsarbeid for å oppnå en forsvarlig praksis i barnevernsarbeid.

I KUBA har vi tatt tak i kjernen fra tilsynsrapportene og utviklet et undervisningsopplegg som svarer på utfordringsbildet.

I 2019 har den røde tråden i KUBA på alle nivåene vært forsvarlighet. Fylkesmannen hadde først en forelesning der de trakk opp terskelen for hva som anses å være forsvarlig praksis i saksbehandlingen. Videre har temaene i 2019 handlet om planmessig samarbeid med andre rundt barnet og deres familie. Barnevernsfaglig vurdering skal også være et tema, samt dokumentasjon.

Et annet innspill som har oppstått i spenningsfeltet mellom økende og kompleks saksmengde og regjeringens fokus på kompetanseheving, er kampanjen #HeiErna. I denne aksjonen tar ansatte i barnevernet til motmæle mot regjeringens ensidige fokus på kompetanseøkning og ønsker å flytte oppmerksomheten på at ansatte har for store og krevende arbeidsoppgaver. De ansatte er tydelige på at de ønsker å øke kompetansen, men de mener mangel på tid vil føre til at de ikke får brukt den og at arbeidsoppgavene øker mens de studerer (Facebook, 2019). Dette forholdet forsøker også KUBA å ta inn over seg ved at man erkjenner at ansatte har store kapasitetsutfordringer og bygger opp KUBA deretter.

Samarbeidet i læringsnettverket

I Agder har barnevernslederne gjennom mange år hatt et samarbeid organisert gjennom Barnevernlederforum. Det har vært et stabilt samlingspunkt for de ni barnevernslederne i Agder. I forbindelse med opprettelsen av læringsnettverket har lederne fått mulighet til å ta med seg en nøkkelperson til samlingene. Disse to har sammen ansvar for utviklingsarbeidet i egen barnevernstjeneste.

Barnevernslederforum har vært avholdt hver sjette uke, og møtefrekvensen for læringsnettverket har vært lik. Læringsnettverket og barnevernslederforum har vært et viktig kollegialt fellesskap for erfarne og nye ledere, og har gitt støtte og tilhørighet. Samtidig har forumet vært en god plass for nye barnevernslederne å møte i.

Agenda for møtet har vært å diskutere og samkjøre seg knyttet til ulike utfordringer man har hatt på barnevernsfeltet. Barnevernslederne har kunnet hjelpe og veilede hverandre i en krevende jobb.

Barnevernslederforum var det naturlige forumet å presentere det første utkastet til det som nå er KUBA. De var positive og ga tilbakemeldinger om at KUBA kunne bli en stor hjelp for dem. De konkretiserte noen områder de opplevde som spesielt utfordrende. Det er disse vi har arbeidet videre med.

Ansatte fra Fylkesmannen i Agder har vært faste medlemmer i Barnevernlederforum. De ble derfor en naturlig samarbeidspartner for oss knyttet til opprettelsen og etter hvert driften av KUBA. Ansatte hos Fylkesmannen kjenner godt til kommunene i Agder og deres barnevernsledere. Gjennom landsomfattende- og hendelsesbaserte tilsyn, og tett kontakt med barnevernslederne kjenner de Agders utfordringer godt. Høsten 2018 og våren 2019 har fylkesmannen gjennomført dialogmøter hvor målsettingen blant annet har vært å sette barnevern på dagsorden i kommuneledelsen både politisk og administrativt. Gjennom dialogmøtene har daværende Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder vært opptatt av å tydeliggjøre behovet for KUBA, og den kompetansegevinsten som ligger der.

Universitetet i Agder (UiA) og Agder-kommunene har over lang tid hatt et tett samarbeid gjennom Praxis Sør, som er et samarbeidsforum mellom akademia og praksisfeltet. Gjennom Praxis Sør har man samarbeidet om ulike prosjekter mellom akademia og barnevernstjenestene. Representanter fra Praxis Sør var derfor en naturlig samarbeidspartner da vi opprettet KUBA.

Nettverket består av de ni barnevernslederne i Agder, Fylkesmannen i Agder og UiA.

Arbeidsgruppen

(Struktur – se figur 1)

Det har vært viktig for prosjektleder å ha en arbeidsgruppe å drøfte utfordringer med. Arbeidsgruppen har bestått av prosjektleder, leder av læringsnettverket, en fra Praxis Sør, ansatte fra Fylkesmannen i Agder.

Arbeidsgruppen har ansvar for å forberede saker til Læringsnettverket og skal være en drøftingspartner for prosjektleder som har ansvaret for det daglige arbeidet.

Nivå 1

(KUBA – se figur 2)

Dette nivået er utviklet for nyansatte, studenter og hospitanter fra Agder. Nivå 1 skal være en overgang mellom grunnutdanningen og den første jobben man får i barnevernstjenesten. Underviserne er alle ansatt i en av barnevernstjenestene i Agder. De skal gi de ansatte en praktisk introduksjon til hva jobben innebærer og sikre at de får den opplæringen de behøver for å starte opp i jobben. De ansatte får undervisning i fem ulike bolker. Temaer som kontaktpersonens rolle, meldingsmottak og undersøkelse vil være noen av de første temaene. Her vil de få kontakt med barnevernsproffer som sier noe om sine forventninger til kontaktpersonene. Det vil legges opp til refleksjoner og tid til å snakke sammen om hva det vil si å jobbe i barnevernet og hvilke forventninger som ligger der. Videre er fokus på temaer som forsvarlighet, de forvaltningsmessige rammene rundt samarbeid og nedsiden ved jobben, som netthets og kritikk.

Innspill fra nyansatte har bidratt til utviklingen av nivå 1. På bakgrunn av innspillene kan man stille spørsmål ved om grunnutdanningene forbereder studentene godt nok for jobben i barnevernet. Vi har noen tanker om at nivå 1 bør få betydning for hvordan grunnutdanningene forbereder studentene på praktisk arbeid.

I samtaler med nyansatte forteller de at prosessveiledning er en mangelvare når de kommer ut i praksisfeltet. Alle oppgir at de får veiledning knyttet til saker, men at det ikke er tid til veiledning for å skape trygghet og identitet i rollen som barnevernsarbeider. Vi ønsker derfor å tilrettelegge for mentorordninger der nyansatte får veiledning første arbeidsår.

Nivå 1 inneholder også undervisning i fagprogrammet Familia, der nyansatte får konkret opplæring i de ulike funksjonene til fagsystemet. Opplæring i tiltaksarbeid i hjemmet og fosterhjemsarbeid er også temaer på nivå 1. De får inngående kjennskap til hvilke tiltak som finnes og evaluering, og de får opplæring i rutiner for oppfølging av fosterhjem.

Disse kursene vil kunne endres og tilpasses det som til enhver tid er behovet, men en del av temaene vil være faste. Kursene anbefales gjennomført mellom tre til seks måneder etter at ansatte har begynt i jobben, da dette gir dem noen knagger å henge undervisningen på. Det er estimert at ca. 60–80 nyansatte og studenter skal gjennomføre programmet årlig. Dette er svært mange sett i forhold til at det kun er rundt 400 ansatte i barnevernet i Agder.

Den siste bolken er pr. dags dato under utarbeidelse og satt av til temaet «samtale med barn» og avhør på Statens barnehus. En kursdag om dokumentasjon er under utvikling, og den siste kursdagen vil omhandle hva det vil si å være partsrepresentant i Fylkesnemnda for sosiale saker. Her vil ansatte fra Fylkesnemnda forelese, samt ansatt fra Statens barnehus i samarbeid med egne ressurser.

Nivå 2 og 3

Som nevnt tidligere har vi også på nivå 2 og 3 tatt utgangspunkt i avvik fra tilsynsrapporter når vi har fastsatt temaer. Det betyr at alle ansatte sammen med alle ledere skal gjennom egne kursdager med ulike temaer og med «hjemmearbeid» mellom kursdagene. «Hjemmearbeidet» består av ulike prosjekter med dypdykk i egne tjenester. Som eksempel kan være å se på rutiner, samarbeidsavtaler, møtereferater opp mot teori lært på kurs om planmessig samarbeid. Det samme hjemmearbeidet vil gjennomføres knyttet til alle kursene. På nivå 2 har vi benyttet forelesere fra andre utdanningsinstitusjoner, UiA og egne ansatte, i tillegg til jurister fra Fylkesmannen.

Nivå 3 er forbeholdt ledere. Her ønsker vi å gi ledere noe mer mulighet til å fordype seg i, og lage forbedringsprosjekter knyttet til undervisningen som blir gitt på nivå 2. Det vil si at lederne bestemmer hvilke prosjekter hver tjeneste skal jobbe med «hjemme» fram til neste kurstema. Det er viktig at undervisningen på nivå 2 ikke bare blir et dagskurs, men at dette er tema som det arbeides med i de ulike tjenestene mellom forelesninger. Det første året av KUBA har barnevernsledere og deres nøkkelpersoner utarbeidet egne implementeringsplaner for å sikre at tjenestene arbeider godt med de ulike temaene. Det er også i samarbeid med Fylkesmannen gjennomført flere samlinger med barnevernsledere og deres nøkkelpersoner.

En forutsetning for å lykkes med undervisning på nivå 2 er at lederne legger til rette for at «hjemmearbeidet» mellom kursdagene blir iverksatt innenfor de temaene som kursene legger opp til. På læringsnettverkene må hver barnevernsleder gi en oppdatering på hvordan de ligger an med sitt utviklingsarbeid. Vi har tenkt at dette er viktig for å sikre progresjon i utviklingsarbeidet og forplikte barnevernslederne til å holde fokus. På den måten kan vi si at implementeringsplanen er et viktig verktøy i utviklingsarbeidet til hver tjeneste. Lederne kan også bruke læringsnettverkene til å justere og revidere planen sin.

Evaluering av kursene i KUBA

For å justere og kvalitetssikre hvert kurs har vi brukt Questback umiddelbart i etterkant av kurset for å få tilbakemelding fra ansatte. Gjennom tilbakemeldingene og tett kontakt med foreleserne har vi kontinuerlig kunnet justere både det faglige og pedagogiske opplegget.

Tilbakemeldingene har vært varierte. På nivå 1 har vi fått gode tilbakemeldinger. I starten var vi ikke like tydelige på hvem som var målgruppene for kursene. Det medførte at ansatte med relativt lang erfaring deltok. Vi fikk tilbakemelding om at kursene var for elementære for dem. Totalt sett fikk kursene gode tilbakemeldinger og kursdeltakerne ønsket mer undervisning og gruppearbeid på nivå 1. Dette har nå ført til at vi er i gang med å lage nye kurs med ulike temaer.

Når det gjelder nivå 2 var vi forberedt på at dette ville kunne bli en krevende gruppe å lage undervisning for. Dette fordi ansatte varierer fra nyansatte til de som har 30 års erfaring. De har svært ulike behov og forventninger. Dette bærer også tilbakemeldingene preg av. Noen ansatte opplever at undervisningen er for grunnleggende og at innholdet var kjent fra før. Samtidige ser vi at det er de samme temaene som går igjen i tilsynsrapportene og det barnevernstjenestene får avvik på.

Vi har også hatt utfordringer med å finne forelesere som kan og er villig til å forelese på nivå 2. Utfordringen har bestått i å finne forelesere som har praksis nært nok knyttet til temaer som barnevernsfaglig vurdering og dokumentasjon.

Digitalisering av KUBA

Det er ca. 400 ansatte som deltar på kurs i regi av KUBA. Vi har opprettet en egen hjemmeside, kubagder.no for å gjøre det enklere å få informasjon om KUBA og de ulike kursene. Her legges også forelesningsfoiler, aktuelle artikler og tips til hjemmearbeid tilgjengelig for alle ansatte.

Oppsummering

Gjennom ett år har vi jobbet med KUBA, og vi ser at dette har utviklet seg til å bli et stort og krevende prosjekt som det stilles høye forventninger til. Vi har tro på at et samarbeid mellom praksisfeltet, akademia og Fylkesmannen vil være viktig for å utvikle barnevernet i Agder videre.

Ansatte i barnevernet har mange tanker om hvordan man kan utvikle jobben som gjøres, og vi har forvaltet disse gjennom læringsnettverket. Vanskene med å finne forelesere som kan si noe om forsvarlig barnevernsarbeid, har gjort oss oppmerksomme på at kompetanseutviklingen skjer i praksisfeltet. For å få dette til må ansatte ha tid og mulighet for å jobbe med utviklingsarbeid. #HeiErna-aksjonen er tydelig på akkurat dette.

En av utfordringene vi har i barnevernet er stor turnover og vansker med rekruttering. Det er da helt nødvendig å sikre at ansatte får god opplæring og veiledning slik ønsket er gjennom nivå 1. Videre vil implementeringsplanen og hjemmearbeidet som gjøres i den enkelte tjeneste, være viktig for å oppnå de endringer man ønsker og sikre at vi har en forsvarlig barnevernspraksis.

Selv om KUBA er forankret hos barnevernslederne og Fylkesmannen ser vi at tettere kontakt med KS (arbeidsgiverorganisasjon for kommunesektoren) og Rådmannsnettverket i Agder er nødvendig for å sikre forankring for et interkommunalt samarbeid som KUBA er. Dette vil være helt essensielt for å få til en felles forsvarlig utvikling for barnevernstjenestene. Vi er overbevist om at læringsnettverk er veien å gå for å utvikle barnevernet i Agder.

Mette Madsen

Privat

Prosjektleder for KUBA i barneverntjenesten for Kristiansandsregionen

Heidi Salvesen

Privat


Avdelingsleder i barneverntjenesten for Kristiansandsregionen

Figur 1

Madssen

Høyreklikk i bildet for å åpne i nytt vindu

Figur 1

Madssen

Høyreklikk i bildet for å åpne i nytt vindu

Referanser

Bufetat.no (2017) Kommunallæringsnettverk

Helsetilsynet (2019): Det å reise vasker øynene. Gjennomgang av 106 barnevernssaker.

Fylkesmannen i Aust og Vest-Agder (2018): Historien om Stina.

NOU (2017:12): Svikt og svik. Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

#heierna (2019): Facebook.com

13.05.2020
09:11
13.05.2020 09:11

Mette Madsen

Privat

Prosjektleder for KUBA i barneverntjenesten for Kristiansandsregionen

Heidi Salvesen

Privat


Avdelingsleder i barneverntjenesten for Kristiansandsregionen

Figur 1

Madssen

Høyreklikk i bildet for å åpne i nytt vindu

Figur 1

Madssen

Høyreklikk i bildet for å åpne i nytt vindu