Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I dag er det 463 FO-medlemmer som jobber skift ved en barneverns- eller rusinstitusjon. Kun én av fem av disse er over 50 år. Og enda færre av dem runder 60 før de slutter.

Vi har spurt tre tidligere ansatte på barnevernsinstitusjon om hvorfor de sluttet. Og to om hvorfor de fortsatt holder tritt.

LES MER: Stig Are Brekke (58) har jobbet ved den samme institusjonen i 15 år. Han har enda til gode å se en kollega gå av med en verdig pensjon

Hvorfor sluttet du i jobben?

Trude Wiggen Løvås (41), barnevernspedagog

Privat

Jeg hadde jobbet på samme institusjon i 16 år og ville gjøre noe annet. Samtidig hadde jeg små barn som hadde begynt på skolen og da fungerte ikke turnuslivet så bra. Jeg synes også det å skulle stå i det med utagering ble tyngre med årene og så tenkte jeg at jo lengre jeg ble i jobben, jo vanskeligere ville en overgang til noe nytt bli. I dag jobber jeg i kommunalt barnevern og har fri hver helg og kveld, men stressnivået som saksbehandler er høyere enn før.

Marit Kotsbakk (41), barnevernspedagog og familieterapeut

Privat

De barna vi tok imot var mer og mer traumatiserte og de hadde sjeldnere gode dager, noe som gjorde arbeidsdagen tøff. Det var også enklere å skulle følge opp familien med en åtte-til-fire-jobb. Egentlig trivdes jeg med turnus, men da det ble mer innsnevring som krevde mer planlegging fram i tid og mer fokus på føring av timer og styring fra sentralt hold, ble det ikke lenger like fleksibelt. Jeg slutta og begynte i kommunalt barnevern allerede da jeg var 38. Det at man i dag skal holde ut i jobben til man er 67, er for drøyt.

Ola Thune (62), miljøarbeider

Privat

Vi gikk fra å jobbe med enslige mindreårige asylsøkere til å være et tradisjonelt barnevern med en ny modell. Det ble for meg krevende å skulle sette seg inn i. Hvis jeg skulle gå der og så vidt greie å henge med og kanskje nærmest sabotere, var det best for alle parter at jeg slutta. Hadde vi ikke endret måten å jobbe på, hadde jeg nok jobbet der lenger.

Hvorfor slutter du ikke i jobben?

Reinert Botten (62), sosionom og miljøterapeut

Privat

Jeg kunne tenkt meg å gå av som 62-åring, men siden jeg utdannet meg til å bli sosionom i godt voksen alder får man ikke full opptjening av pensjonspoeng i staten. Men om jeg holder ut til jeg er 67 år, tviler jeg på. Det er et fysisk og mentalt tøft yrke. Samtidig stortrives jeg, og jeg er glad for at arbeidsgiver fortsatt vil ha meg.

Anne Kristin Lelienhof (61), vernepleier og miljøterapeut

Privat

Det kan godt hende jeg går av med pensjon når jeg fyller 62. Eventuelt går jeg i redusert stilling. Det er en tøff jobb, og jeg kjenner på det at jeg er sliten av å stå i jobben. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal klare å jobbe til jeg er 67. Hadde jeg kunnet jobbe et annet sted i Bufetat som ikke var i like stor grad på gulvet, hadde jeg nok stått lenger i jobb. Ønsker man folk med mye erfaring, må man tilrettelegge bedre. Slik situasjonen er nå så er det for tøft.