Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

De siste årene har det kommet en rekke utredninger og rapporter om barnevernet. Trenger vi likevel mer kunnskap for å gjøre barnevernet bedre? Ja, mener Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen, som tidligere i år fremmet et forslag om en helhetlig gransking av barnevernet. Hun mener en granskningskommisjon vil gi nødvendig kunnskap og presse politikerne til å ta større ansvar for barnevernet.

Torsdag skal familie- og kulturkomiteen på Stortinget ta stilling til forslaget.

Men allerede nå møter forslaget motstand fra både de som jobber i barnevernet, kommunene som driver barnevernet og fra barnevernsbarna.

Fellesorganisasjonen (FO), Fagforbundet, Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet og kommunenes organisasjon KS står nemlig samlet imot forslaget og har sammen signert et brev til komteen. De får også støtte av Landsforeningen for barnevernsbarn.

Nok informasjon, mangler handling

I høringen vil de argumentere for at barnevernet er tilstrekkelig utredet. Det finnes nok informasjon, det som mangler er handling, mener de.

«Flere tilsyn, granskninger og forskningsrapporter viser et sammensatt utfordringsbilde for barnevernet. En utfordring med slike utredninger er at det er både tid- og ressurskrevende. I tillegg pekes det på de samme sviktområdene gjentatte ganger. Det tyder på at det i for liten grad foregår en systematisk oppfølging av utfordringene», skriver organisasjonene i brevet.

FO, med Mimmi Kvisvik i spissen. foreslår et partssammensatt utvalg som kan bruke eksisterende kunnskap til å styrke barnevernet.

Hanna Skotheim

Foreslår partssammensatt utvalg

Organisasjonene foreslår i stedet et partssammensatt utvalg, der myndighetene og partene i arbeidslivet sammen finner ut hvordan eksisterende kunnskap kan brukes til å styrke barnevernet. Det er på høy tid at all kunnskapen om svikt i barnevernet nå brukes til raskt å utvikle kvaliteten i tjenestene, påpeker organisasjonene.

KS, FO, Fagforbundet og Barnevernspedagogene i Akademikerforbundet stiller seg til disposisjon, og vil også ha med Bufdir og Barne- og familiedepartementet i utvalget.

Brevskriverne ber komiteen vurdere deres forslag som et alternativ til Sem-Jacobsens. Kan hende får de til og med støtte fra Sem-Jacobsen selv. Til Fontene sier hun at hun er glad for at forslaget hennes skal behandles og at det skaper detbatt.

– Jeg er glad for at det ligger på bordet. Det gir oss politikere anledning til å diskutere barnevern også utover mit tforslag, og for eksempel støtte de ansattes forslag, sier Sem-Jacobsen.

– Politikere må bry seg mer om barnevern

Hun mener fortsatt at det er behov for det hun kaller en helhetlig granskning fra en uavhenig kommisjon.

– Mitt forslag handler nettopp om at det er så mange rapporter og reformer, det blir litt klatting her og der i stedet for en skikkelig gjennomgang, forklarer hun.

«Trine» (37): – Barnevernet redda livet mitt

Siden hun lanserte sitt forslag har barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad fått gjennomslag for sitt forslag om et ekspertutvalg som skal se på institusjonsbarnevernet. Det bidrar også til minskende støtte til Sem-Jacobsens forslag.

– Skjønner du at de ansatte synes det blir mer enn nok utredninger og rapporter og litt for lite handling?

– Jeg skjønner at de ser det sånn fra sitt ståsted. Men jeg mener at politikere har for lite fokus på barnevernet. Jeg er glad for at Stortinget gikk inn for et nytt ekspertutvalg og for at vi nå har politisk debatt om barnevern.

Ekspertutvalg kommer

Ropstad har tidligere sagt til Fontene at det nye ekspertutvalget skal oppnevnes rundt årsskiftet.

– Vi vil samle noen av landets beste eksperter i et utvalg som skal gi retning for den videre utviklingen. De skal se på veien videre for institusjonene, og de skal komme med forslag til bedre løsninger for hvordan vi håndterer de vanskeligste sakene i barnevernet, sa Ropstad 1 oktober.

FO-leder Mimmi Kvisvik er helt uenig.

– Jeg tror ikke barnevernet tåler flere rapporter nå. Det som trengs er at de som i sum har ansvaret, politikere, arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjonen setter seg sammen slik vi har god erfaring med her i landet, i et partssammensatt utvalg. Så ser vi på: Hva vet vi? Hva må vi vite mer om? Og så blir vi enige om hva vi skal gjøre, sa Kvisvik.