Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Regjeringen vil innføre nye kompetansekrav for å bli tilsatt ved barnevernsinstitusjon. Det går fram av ny barnevernslov. Dette vil kreves, dersom barnevernsloven vedtas:

• Barnevernsfaglig eller annen relevant mastergradsutdanning for institusjonsleder fra 2031.

• Relevant bachelorutdanning for nyansatte i barnevernsinstitusjon fra 2022.

Dette skal omfatte både faste og midlertidige ansatte. At kravet bare skal gjelde nyansatte er for å få kontinuitet i bemanningen og at det ikke skal bidra til økt turnover. Dette opplyser departementet til Fontene.

Debatt: Ny barnevernslov må utsettes inntil utvalget for bedre kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet har levert sin innstilling

Nesten alle har bachelor

Vil denne kompetanseprofilen gjøre institusjonene bedre? Ved Lierfoss Ungdom og Familiesenter i Aurskog-Høland, har allerede alle de fast ansatte, unntatt en, treårig høyskoleutdanning eller mer.

Haakon Cederkvist (t.v.) har ledet Lierfoss Ungdom og Familiesenter i 25 år. Han sier de har hatt god effekt av tilsette folk med høyere utdanning. Her sammen med sosionom Martin Wold Falla (midten) og tillitsvalgt Knut Arne Lybæk.

Adrian Nielsen

Hovedtillitsvalgt Knut Arne Lybæk, sier det blant annet skyldes at lederen har satset på kompetanse.

– Lierfoss er en attraktiv arbeidsplass som i mange år har hatt god søkning. Vi har kunnet velge ansatte med høyere utdannelse. Vi er en kompetansebedrift, så at disse kravene innføres synes jeg er veldig ok. Samtidig vil jeg understreke at personlig egnethet også er viktig, sier han.

– Hva betyr det for ungdommene at så mange har høyere utdanning?

– Det betyr mye at personalet har noenlunde lik grunnkompetanse. Å gi ungdommene best mulig oppfølging krever også god kunnskap om blant annet utviklingspsykologi og juss, sier Lybæk.

– Vi er en kompetansebedrift, så at disse kravene innføres synes jeg er veldig ok, sier tillitsvalgt Knut Arne Lybæk.

Adrian Nielsen

Anbefaler sykepleiere og lærere

Departementet begrunner de skjerpede kravene med at det vil gi de ansatte bedre forutsetninger for å utøve godt barnevernsfaglig skjønn, samtidig som det vil anerkjenne alvorlighetsgraden i samfunnsoppdraget og kompleksiteten i oppgavene de skal utføre. Samtidig skal utdanningene som er mest relevante styrkes, slik at tjenestene får tilgang på kvalifisert arbeidskraft i fremtiden, står det i proposisjonen til Stortinget. Lovforslaget ligger nå i familie- og kulturkomiteen.

Haakon Cederkvist, som har ledet Lierfoss Ungdom og Familiesenter i 25 år, sier de har hatt god effekt av tilsette folk med høyere utdanning. Det har gitt et godt arbeidsmiljø med lavt sykefravær, som blant annet har gjort det budsjettmessig mulig å ansette utdannede miljøterapeuter.

– Vårt inntrykk er at det har bidratt til virkningsfulle tjenester med god kvalitet, sier han.

Haakon Cederkvist ønsker det nye kompetansekravet velkomment og anbefaler samtidig at sykepleiere, lærere og førskolelærere også regnes som relevante utdanningsgrupper.

Adrian Nielsen

Han ønsker det nye kompetansekravet velkomment og anbefaler samtidig at utdanningsgruppene som skal vurderes som relevante bør vides ut.

Etter dagens ordning må institusjoner ha minst 50 prosent vernepleiere, sosionomer eller barnevernspedagoger for å bli godkjent. Cederkvist mener sykepleiere, lærere og førskolelærere også bør regnes med.

– Ungdommer i institusjon har helseutfordringer og utfordringer med skole. Derfor mener jeg disse utdanningsgruppene bør gjøres relevante, selv om hovedvekten av ansatte bør ha sosialfaglig utdannelse, sier han.

Direktoratet skal innen 1. desember anbefale til departementet hva som skal regnes som relevant utdanning for å arbeide i institusjon og i kommunalt barnevern.

Vil videreutdanne ansatte

En opptelling i institusjonene i Bufetat region øst viser at 118 fast ansatte er miljøarbeidere, mens 350 fast ansatte er miljøterapeuter. Videre har regionen 240 miljøarbeidere og 206 miljøterapeuter i midlertidige stillinger. I regionen kartlegges det nå hvem som vil utdanne seg mer så de får en godkjent bachelor, opplyser regiontillitsvalgt Rune Sommerstad.

– En del av miljøarbeiderne har toårig utdanning i barne- og ungdomsarbeid. Får vi til en ettårig videreutdanning av disse, spisset for institusjon? Vi har og andre utdanningsgrupper på bachelornivå som ikke teller som fagutdannet, for eksempel sykepleiere og lærere. Kan denne gruppen bli godkjent med ett års videreutdanning i miljøterapi? Det har vi spurt direktoratet om, sier Sommerstad.

Rune Sommerstad er regiontillitsvalgt i Bufetat øst.

Åse-Kari Kobbersletten

Han understreker at de som jobber i institusjon vil få fortsette.

– Ingen sies opp, men vi vil jobbe for at de får tilbud om utdanning. På sikt vil uansett miljøarbeidere fases ut, da det ikke vil bli utlyst stillinger for dem.

– Hva tenker du om at miljøarbeiderstillinger vil forsvinne?

– Kvalitetsmessig er det positivt, for våre profesjoner. Samtidig finnes det mange dyktige miljøarbeidere som er utrolig flinke med ungdom og gode i relasjonsbygging. Vi trenger bredden de tilfører oss, sier han.

Kan begrense vold

– Vil de nye kravene til utdannelse gjøre institusjonene bedre?

– Vi må ha tro på det! Jeg tror i alle fall det. Regionen har 5,5 millioner kroner i kompetansemidler for 2021, blant annet til kurs i trygghet og sikkerhet. Det er jo fordi man mener kompetanse har betydning, sier han.

– Fontene har skrevet flere saker om vold i institusjon. Vil de nye utdanningskravene ha betydning for om vold skjer eller ikke?

– Jeg tror på en sammenheng. Det vil minske sjansen for at det skjer. Etter som man blir drillet i sikkerhet og har fokus på traumesensitivt barnevern og hva som er smart å gjøre, vil vi se nedgang i tvangs- og voldssituasjoner. Kunnskap gir trygghet slik at ansatte møter ungdommene på en bedre måte, sier Sommerstad.

Aktuelt: – Vi oppmuntrer ansatte til å melde fra om vold, sier to ledere i Bufetat

Institusjonsleder Haakon Cederkvist ved Lierfoss påpeker det samme. I tillegg til grunnutdanningen er han opptatt av at man lokalt må trene på ferdigheter og fylle på med spisskompetanse for institusjonsjobb.

– Jeg er opptatt av holdninger; den ansatte må vise åpenhet og vilje til kontinuerlig læring og trening i tillegg til den formelle bachelorutdanningen, sier Cederkvist.

Haakon Cederkvist (t.v.) vil ha ansatte som er viser åpenhet og vilje til læring. Her med Martin Wold Falla og Knut Arne Lybæk.

Adrian Nielsen

– Vi skal jobbe kunnskapsbasert. Ansatte må være villige til å tilegne seg ny kompetanse og ferdigheter, som gjør at de også må jobbe med å endre seg selv, sier han.

Kan bytte arbeidssted

Barne- og familiedepartementet opplyser til Fontene at kompetanseheving av ufaglærte blant dagens ansatte vil ivaretas framover. Direktoratet arbeider med en modell for veiledning og opplæring som skal omfatte alle som jobber på institusjonene. Det vil også være mulig for dem som ikke tilfredsstiller kravet om bachelor, å skifte arbeidssted tilknyttet samme arbeidsgiver.

– De vil kunne skifte arbeidssted fra en statlig institusjon til en annen. Også ansatte i private institusjoner kan bytte mellom institusjoner og avdelinger, forutsatt at de har samme arbeidsgiver. Dette vil også inkludere ansatte som får ny arbeidsgiver på grunn av endringer i selskapsstruktur ved oppkjøp og sammenslåinger, opplyser departementet til Fontene.

– Gode nyheter

Barnevernspedagog «Ane» fikk psykiske helseplager av å jobbe ved en barnevernsinstitusjon og sluttet i jobben – Det var som om vi drev en psykiatrisk avdeling, bare uten vern og sikkerhetstiltak, sa hun til Fontene i vinter. Flere av kollegene hadde ikke fagutdanning, hun jobbet med tidligere kjørelærere og barnehagearbeidere. Da kompetanseutredningen var på høring i 2018 sendte hun et personlig svar til direktoratet. Hun spurte: «Hvorfor aksepteres det at en ufaglært skal ivareta traumatiserte barn som har vært utsatt for omsorgssvikt?» Og påpekte selv i høringssvaret: – For at vi skal klare jobben forsvarlig, trengs det å bygge opp faglige miljøer ved institusjonene.

Nå sier hun til Fontene at hun er svært positiv til de nye kravene.

– Ja dette er jo en meget god start må jeg si! Det kan bygge trygghet og gode fagmiljøer. Men en må jo kreve spesifikt en bachelorutdanning innen barnevern, sosialt arbeid eller vernepleie. «Relevant» kan være så mangt.