Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

I tilsettingsprosessen på forsommeren i fjor ble Hege Nilssen spurt om hun er en robust person. Hennes forgjenger, Mari Trommald fikk hard medfart i enkelte kommentarfelt på sosiale medier og ble utsatt for personlig hets. I løpet av de fire månedene Nilssen har vært i Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har hun merket seg mange sterke, men også nyanserte debatter.

– Det er mange diskusjoner på barnevernsfeltet og en del utestemmer. Det er ikke alt som er bygget på rasjonalitet og analytiske vurderinger. Det er mange emosjoner også. Departementet har vært opptatt av om jeg er en robust person som vil tåle å stå i det, sier Hege Nilssen.

Hun startet i jobben som ny direktør i midten av august 2022 og kom da fra Utdanningsdirektoratet, hvor hun var direktør fra 2018. Hun har også erfaring fra Utdannings- og forskningsdepartementet som avdelingsdirektør. Nå har hun en åremålsstilling i Bufdir på seks år.

Nilssen sier hun er klar over at det kan komme ubehageligheter med rollen, men at hun er mye mer bekymret for de som jobber ute i barnevernstjenestene og på institusjonene enn det hun er for seg selv.

– Jeg har et svært apparat rundt meg. De ute i felt jobber under andre betingelser enn det jeg har å lene meg på. Jeg er veldig opptatt av at de skal oppleve at de har et trygt og godt arbeidsmiljø og at de får brukt kompetansen de har, sier hun.

Les også: Hun har lest tusen kommentarer om barnevernsdebatten: – Noe er svært drøyt

Jobbet sammen under pandemien

Under pandemien begynte Utdanningsdirektoratet og Bufdir å følge hverandre tettere da de fikk en felles målgruppe: Barn og unge og særlig barn i en utsatt, sårbar situasjon. Ifølge Nilssen tok Bufdir et koordinerende grep og lagde jevnlige rapporter.

– Det er to direktorater som har samarbeidet en del, blant annet om betydningen av skole for barn i barnevernet. Men det som Bufdir har ansvar for er definitivt noe jeg ble bedre kjent med under pandemien, selv om vi hadde samarbeidsprosjekter også før det, sier hun.

Etter mange år i kunnskapssektoren, synes Nilssen det var spennende at det meldte seg en mulighet til å utfordre seg selv i lederrollen i et nytt direktorat. Hun kaller seg en stolt byråkrat og sier hun er opptatt av offentlig forvaltning.

– Det finnes knapt nok et viktigere samfunnsmandat enn det vi har i Bufdir, understreker hun.

Hege Nilssen var direktør i Utdanningsdirektoratet før hun ble direktør i Bufdir.

Hanna Skotheim

Selv mener hun å ha noen erfaringer som hun tror kan komme til nytte.

– En del av min ballast som byråkrat er at jeg har vært opptatt av å jobbe strukturelt på systemnivå, ikke endre «lærer for lærer». Jeg er oppriktig nysgjerrig på og opptatt av hvordan vi kan jobbe bedre med å støtte og veilede den kommunale barnevernstjenesten, sier hun.

Les også: Finsk journalist om russiske nettroll: – Massivt med falske nyheter om barnevernet

Har lest seg opp

Hun legger ikke skjul på at det har vært mye å lese seg opp på og sette seg inn i de første månedene.

– Det er jo slitsomt å være ny, men det er spennende fagområder og veldig meningsfylt, så investeringen jeg har gjort nå i starten er verdt det. Men noe bedre balanse mellom arbeid og fritid bør jeg etterstrebe enn det jeg har hatt disse første månedene, sier hun.

Med Nilssens bakgrunn fra utdanningssektoren, har hun gjort seg flere tanker om hvordan man best kan jobbe for å fremme en trygg barndom og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge.

– Det er også et veldig spennende tidspunkt å ta over denne jobben nå, med mange endringer på gang på barnevernsfeltet, sier hun.

Hun viser til ny barnevernslov som trådde i kraft 1. januar, oppvekstreformen og nye kompetansekrav for ansatte i barnevernet.

Både direktorat og etat

Nilssen viser til at Bufdir både er et direktorat og en etat som yter tjenester og at det siste spiser mye av oppmerksomheten. I direktoratet jobber i underkant av 500 ansatte, mens det i Bufetat er rundt 6000 ansatte.

– I Bufetat har vi hele barnevernsområdet med institusjoner og familievernet. I tillegg skal vi understøtte og øke kvaliteten i tjenestene i kommunene og fylkeskommunene. Jeg har ikke sittet lenge nok til å ha fasiter, men om vi jobber med involvering, får vi til mye mer!

Hun mener det er satt i gang mange gode utviklingsprosjekter, og at hun selv vil jobbe for å få til enda mer kunnskapsbasert praksis, enten det er i familievernet, på de statlige institusjonene eller i det kommunale barnevernet.

– Det er store omstillingsprosesser på gang i barnevernet, og vi har høye politiske ambisjoner for hva vi skal få til. Vi har et system det er litt krevende å manøvrere i, så jeg vil at vi skal se på om vi kan gjøre noe så vi er lettere forståelig og tilgjengelig, så vi enkelt kan tas i bruk. En av mine hypoteser etter kort tid i jobben er at Bufdir kan se nærmere på hvordan vi jobber ut mot kommunene.

Regelverket skal etterleves

Sist høst inviterte Bufdir ansatte i barnevernstjenestene til seminar om barnevernsarbeid på tvers av landegrenser, menneskehandel og barn etterlatt i utlandet. Året før igangsatte de kurs og innføring i hva dommene i Den europeiske menneskerettsdomstol betyr for barnevernets praksis. Dette er eksempler på den støttende og veiledende funksjonen direktoratet skal ha, påpeker Nilssen.

– Vi har et omfattende regelverk som rammer inn hvordan vi skal jobbe med barnevernet. Da er vi avhengig av at barnevernstjenestene forstår og etterlever dette. Det har vært en viktig begrunnelse for disse type seminarene, understreker Nilssen.

Med den nye barnevernsloven som nettopp har trådt i kraft vil Bufdir gjøre noe tilsvarende for å sikre seg at nye lover og regler er kjent og forstått, både i kommunene og hos statsforvalterne, som har en viktig rolle med å følge med på at rettssikkerhet for partene ivaretas.

– Vil dere bli mer aktive i denne veiledende rollen enn tidligere?

– Jeg har lyst å svare både ja og nei. Noe av det jeg har lært gjennom disse fire månedene som direktør er at det i denne sektoren er en grunnleggende god forståelse for at det er viktig å ivareta barnas rettssikkerhet. Samtidig har vi en del småkommuner og betydelig turnover. Det gjør at det er desto viktigere å tenke strukturer. Jeg tror vi kan dykke lenger inn i det. Der er vi ikke helt i mål.

Utydelig om meldeplikt

Det har vært en langvarig diskurs i mediene om offentlige ansattes meldeplikt til barnevernet for barn man er alvorlig bekymret for. Bufdir er blant annet blitt kritisert for ikke å ha vært tydelig og presis nok på når meldeplikten inntrer. Nilssen sier hun vil ta tak i det.

– Når resultatet er det vi ser, så er det åpenbart at ting ikke er forstått i henhold til intensjon. Da må vi se på hva vi kan gjøre, sier hun.

Hun påpeker, som flere medier også har skrevet, at det er blitt en rutinemessig forståelse av reglene om meldeplikt.

– Enkelte steder har det vært rutinisert at høyt skolefravær resulterte i en melding til barnevernet. Det må vi bort fra. Det skal alltid gjøres individuelle vurderinger. Å jobbe med denne grunnleggende forståelsen tar vi på alvor, sier Nilssen.

I og med at hun har sittet i direktørstolen i Utdanningsdirektorat opplever hun å ha en «åpen dør» inn dit.

– Jeg kan ringe og spørre «hva gjør dere på dette feltet, er det noe vi kan samarbeide om?» Når det oppstår denne typen utfordringer er det bedre å jobbe sammen enn hver for oss, understreker hun.

– Noen vil hevde at det har tatt unødvendig lang tid å oppklare og kommunisere når meldeplikten inntrer.

– Her er det et regelverk, så det er forståelsen og praktiseringen som er det utfordrende. Når god etterlevelse av regelverket ikke er tilfelle, da er det behov for å gjøre noe. Det er enhver direktørs ansvar å gjøre noe, men alle må få peke på sin opplevelse av en problemstilling. Nå jobber vi sammen med statsforvalter og KS for å få til god etterlevelse av regelverket, sier Nilssen.

Dette vil hun prioritere

– Hva vil være satsingene dine, er det noe spesielt du vil prioritere?

– Kunnskapsbasert praksis vil være en rød tråd. På grunn av nye kompetansekrav vil det i tiden framover fylles på med nye ansatte som har høyere utdanning enn før. Jeg er også opptatt av alle som jobber i sektoren fra før og hvordan kompetansen kan høynes for dem, enten de jobber i våre institusjoner eller i den kommunale barnevernstjenesten. Jeg gleder meg til å sette meg mer inn i det og se hvordan vi kan jobbe med det. Jeg er også opptatt av samspillet med andre tjenester, og hvordan vi kan fremstå mer helhetlig overfor kommunene, sier Nilssen.

I det årlige tildelingsbrevet fra departementet skisseres det hva direktoratet skal prioritere og rapportere. Nilssen sier hun har god dialog med «sine foresatte» i departementet, slik at det ikke er noen stor overraskelse når styringsdokumentet kommer.

– Fra budsjettet legges fram går vi noen runder, og vi får lov å kommentere, så vi har innsyn i hvordan det ligger an til å bli, sier hun.

Hun mener 2023 blir et budsjettmessig krevende år og at det er noe de må jobbe godt med.

– Det er både høye forventninger til hva vi skal få til og stramme budsjetter, så vi må finne ut om det er noe som kan gjøres for å skape mer forutsigbarhet, så vi slipper følelsen å løpe etter. Min ambisjon handler om å finne noe langsiktighet i ettårige budsjetter, sier hun.

Fosterhjem volder bekymring

Bufdir har hatt flere fosterhjemskampanjer på gang for å rekruttere flere hjem, blant annet kampanjen «Har du plass til en til?» Nilssen er ærlig på at mangel på fosterhjem er en av tingene som volder bekymring.

– Det er gjort et godt arbeid i mange kommuner med familieråd og med å finne hjem i slekt og nettverk, men det oppleves mer og mer krevende å rekruttere fosterhjem for barna som trenger andre rammer og et tverrfaglig perspektiv. Dette ser vi på i fellesskap med departementet. De har signalisert at de vil komme med en stortingsmelding om fosterhjem, og det er vi glad for.

Når Hanne møter par som vil bli fosterforeldre, er det ett spørsmål hun alltid stiller

Nilssen understreker at det må jobbes godt for at fosterhjemmene som stiller opp, får god nok støtte og veiledning slik at de står i det.

– Det er en felles erkjennelse i hele systemet at vi må jobbe med rammebetingelsene. De som påtar seg oppgaven må vite at de har et solid apparat å støtte seg på, sier Nilssen.

Hun mener at man også må nyttiggjøre seg erfaringen fra dem som er fosterhjem, og at de kan være gode ambassadører for fosterhjemsinstituttet.

– De som står godt i oppgaven, må vi utnytte oss av. I Bufetat har vi jobbet med opplæring av fosterhjem. Det et nyutviklet opplegg som jeg har tittet inn i. Å være forberedt på oppgaven er en av rammebetingelsene som er viktige, understreker hun og legger til:

– Alle som har hatt tenåringer, også i helt vanlige familier, vet hvor krevende det kan være. Her er det vesentlige utfordringer.