Når Hanne møter par som vil bli fosterforeldre, er det ett spørsmål hun alltid stiller

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Oppgaven min er å gi god informasjon til dem som ønsker å bli fosterhjem, så det ikke blir så skummelt å si ja til oppgaven, sier Hanne Kristoffersen, rådgiver i fosterhjemstjenesten i Bufetat region sør.

Stine Bjertnes (41) og Marius Hagavold (31) skal bruke de neste ukene til å finne ut om de vil være fosterhjem. De skal være med på 11 kurssamlinger og ha fire hjemmebesøk fra fosterhjemstjenesten. Fontene fikk være med på første møte mellom paret og rådgiveren hjemme hos dem i Vikersund i Buskerud.

Det er en gjensidig prosess de skal gjennom, som kan ha flere utfall: Fosterhjemstjenesten må finne ut om det er et hjem de kan anbefale, og familien må bestemme seg for om de virkelig vil.

– Jeg er innforstått med tiden vi bruker på dette. Når barn skal flyttes til et nytt hjem, må det selvfølgelig gjøres grundige vurderinger av fosterfamilien, sier Marius Hagavold.

Ti utvalgte barn skulle få omsorgshjem. Bare én rakk å prøve det

Fire barn fra før

På stuebordet står en skål med bær og muffins. Dukker, vogn og andre leker er ryddet i et hjørnet. Det er stille i huset, hunden sover og barna er på vinterferie. Paret har fire barn. En treåring sammen, og Stines tre barn fra tidligere forhold på 8, 18 og 22 år. De to eldste bor ikke hjemme, så de har tid og overskudd til et barn til. De har ikke tenkt så mye på hvilken alder det skal ha. De vil først og fremst hjelpe et barn.

Rådgiver Hanne Kristoffersen må bli godt kjent med Marius Hagavold og Stine Bjertnes, for å finne ut om de er en familie hun kan anbefale som fosterhjem.

Hanna Skotheim

– I jobben har jeg møtt mange ungdommer som jeg tror kunne hatt det bedre om de hadde fått hjelp tidligere i livet og et trygt hjem, sier Marius Hagavold.

Han er lærer i videregående og har tidligere vært tømrer og hatt ansvar for lærlinger. Det er særlig jobben som har satt ham på tanken om å bli fosterhjem. Tanken har heller ikke vært ukjent for Stine, hun har en søster med fosterbarn. I to år nå har de snakket om å ta på seg oppgaven.

Men, hvordan forberedes de på oppgaven? Vet de nok om hva de går til? Og hva med fosterhjemstjenesten, hvordan skaffer de nok informasjon om familien?

– Hva finner vi hvis vi googler dere? spør rådgiveren tidlig i samtalen.

Spørsmålet stiller hun alltid for å få familien til å reflektere rundt hva de legger på sosiale medier.

Familien vil bli vurdert ut fra fem ferdigheter: Om de kan oppdra og gi god omsorg, støtte barnets utvikling, håndtere forstyrrelser i utviklingen, tilby livslange bånd, og støtte barnet og forholdet til opprinnelsesfamilien.

Mona og Rønnaug er mor og fostermor til en jente på 14 år. Nå kurser de framtidige fosterforeldre om samarbeid

Fra spedbarnsalder til ungdom

Fosterhjemsrådgiveren har selv hatt 36 barn boende hos seg; hun har vært både beredskapshjem og fostermor. Det korteste oppholdet hos henne varte 14 dager, mens ett barn ble i 19 år. Hun har tatt imot to timer gamle tvillinger og ungdom på 16 år. Disse erfaringene deler hun bevisst med dem som vil bli fosterhjem.

– Familien skal kjenne til utfordringene, derfor forteller jeg konkret om hva jeg har stått i. Både det som er fint, vanskelig, og der jeg har trådt feil, sier hun.

Hanne Kristoffersen er rådgiver i fosterhjemstjenesten i Bufetat sør. Hun rekrutterer og lærer opp fosterhjem.

Hanna Skotheim

Kristoffersen underviser på kurset som familiene deltar på. Her skal de få innsikt i hvordan barn kan ha hatt det og hvordan god omsorg kan gjøre den store forskjellen.

– Målet er å gi et realistisk bilde av fosterhjemsoppdraget. Jeg skal «skremme» dem akkurat passe, sier hun.

Stine Bjertnes nikker anerkjennende.

– Akkurat passe er bra. Vi vil jo vite mest mulig om oppgaven, sier hun.

Nye fosterhjem skal kurses via e-læring hjemme i stua

Et barnevern i endring

Stine sier hun kommer til å være aller mest spent på hvordan barnet er og hvordan de vil løse situasjoner de ikke har stått i før. Rådgiveren minner dem på at de ikke står alene i fosterhjemsoppdraget. Og hun snakker om hvor viktig det er å samarbeide. Med barnet selv, familien, barnevernstjenesten, tilsynsfører, skole, kanskje Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) og Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

På 10 dager i mars fikk Barne- og familieetaten like mange henvendelser som i hele 2021

På en av kurssamlingene vil samvær være et eget tema. Rådgiveren sier at samvær er noe av det hun selv synes har vært mest spennende med å være foster- og beredskapsmor; hvordan hun kunne ivareta barnet før og etter.

Paret har barn, men lurer mye på hvordan de vil takle situasjoner de ikke har vært i før med et fosterbarn som flytter inn.

Hanna Skotheim

– Barn må ha mer samvær for å kunne flytte hjem igjen. Min opplevelse er at mange barn ville falt mer til ro i fosterhjemmet hvis de får se og oppleve at det går bra med mammaen og pappaen, sier hun til paret.

Kristoffersen nevner også dommene i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Hun forteller at Norge er dømt i foreløpig 11 saker og at over 40 saker er kommunisert. Hun sier at barnevernet er i endring og at det skal legges opp til så mange samvær at familiebåndene mellom barn og opprinnelsesfamilien opprettholdes. Stine og Marius sier at de ikke kjenner til dommene, men at de vil gjøre det som kreves for at barnet skal ha det bra.

– Hvis barnet kan flytte hjem igjen er jo det kjempebra. Selvsagt må vi innstille oss på at det skal skje og samarbeide for å få det til, sier Stine Bjertnes.

Hun sier det må være vondt å oppleve at man ikke mestrer foreldreoppgaven.

– Samtidig kan barnet ha opplevd forferdelige ting hjemme. Det må vi også ha med oss, sier hun.

Kriterier for å bli fosterhjem

Over sofaen henger portretter og fotografier av barna i huset. Fosterhjemstjenesten skal også snakke med dem om hva de tenker om å få et fostersøsken. De får også tilbud om å være med på en av samlingene på kurset.

– Det påvirker selvsagt konstellasjonen i en familie, sier rådgiveren.

Stine og Marius har fire barn. En treåring sammen, og Stines tre barn fra tidligere forhold på 8, 18 og 22 år. Portretter av dem henger over sofaen. Paret er motivert til å ta til seg et barn som trenger hjelp. Vi føler at vi har mye å gi, sier de.

Hanna Skotheim

Samtalen har snart vart en time og er innom det meste. Rådgiveren spør om privatøkonomien, fysisk og psykisk helse, om parforholdet og fritidsaktiviteter. De snakker om hvor mange soverom de har, lydnivået i huset, og hva paret tenker kan bli utfordringer.

– Vil vi klare å gi barnet det han eller hun trenger? Vil jeg strekke til? Vi er vant til barn, men hvordan vil vi klare å takle situasjoner vi ikke har vært i før, det tenker jeg en del på, sier Stine Bjertnes.

Samboeren nikker:

– Ja, egne barn kjenner vi godt, men hvordan takler vi at barnet har traumer? Det skremmer meg ikke, men det er jo en ukjent oppgave vi ikke har gjort før, sier han.

Amalie Mariell (9) synes det er vanskelig å ha en fosterbror. På kurs med andre barn kan hun tegne og skrive om det

Rundt 40 barn venter på familie

De siste årene har det ifølge rådgiveren vært få henvendelser fra familier som kan tenke seg å bli fosterhjem. Nå opplever hun at interessen har tatt seg opp. Fosterhjemskurset PRIDE som er beregnet for ti familier, har sju påmeldte familier i regionen. Noen trekker seg underveis, andre opplever hun at blir mer motivert.

– Jeg har opplevd prosessen så langt som et veldig godt samlivskurs, sier Marius Hagavold og smiler.

Hanna Skotheim

I region sør, fra Buskerud til Agder venter nå rundt 40 barn på et fosterhjem. De fleste er av annen etnisk opprinnelse enn norsk, sier rådgiveren. Hun spør hva de tenker om å ta imot et barn med annen hudfarge og religion. De snakker også om økonomiske ytelser ved å være fosterhjem, vandelsattest og hets i sosiale medier.

Når rådgiveren forlater dem denne formiddagen, har hun møtt et par som er trygge på egen rolle og motivasjon.

– Vi vet veldig godt hva vi står for. Vi føler at vi har mye å gi, sier de.

Det siste rådgiveren spør om før hjemmebesøket er over er om de kan være klare til å ta imot et barn fra august. Paret sier at det passer bra. De er klare.