Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Høsten 2021 ble det prøvd ut et nytt hurtigbosettings-prosjekt: Barn som kom alene til Norge skulle få flytte inn i et omsorgshjem (se ramme) før asylsøknaden ble avgjort. Aberia vant anbudet om å bosette inntil ti enslige mindreårige asylsøkere under 18 år. De rekrutterte familier, startet opplæring og inngikk samarbeid med fire kommuner. Men prosjektet rakk knapt å komme i gang, før det ble avsluttet: Støre-regjeringen bevilget ikke penger over statsbudsjettet til å videreføre ordningen i 2022. Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, har forsket på prosjektet og forklarer hvorfor det strandet:

– Det ble tydelig at prosjektet var den forrige regjeringens flaggskip. Det var også motstemmer i kommunene som skulle ha oppfølgingsansvar når oppholdstillatelsen ble innvilget, sier Berg.

Berit Berg er professor ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU Samfunnsforskning og skriver nå rapport om hurtigbosettingsprosjektet.

Privat

Berg påpeker at alle involverte var imponert over Aberia, som viste faglighet og fleksibilitet, men at motstanden handlet om hvorvidt det virkelig var behov for hurtigbosetting i omsorgsfamilie. Hun skriver en rapport som skal publiseres i løpet av våren.

Barn som flykter alene til Norge skal få en familie før asylsøknaden er avgjort

Ett barn tok imot omsorgshjem

Selv om prosjektet tok høyde for å plassere inntil ti enslige mindreårige i omsorgshjem, var det kun ett barn som i høst ble flyttet i et av Aberias omsorgshjem, en 17 år gammel gutt. Han har ikke ønsket å stille til intervju, men ifølge Trondheim kommune har plasseringen vært vellykket. Gutten kom til Trondheim i asylfasen og har nå fått opphold. Barne- og familietjenesten har ansvar for å følge ham opp. Rune Skagen, bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger er ærlig på at flere i barnevernstjenesten var skeptisk til hurtigbosettingen.

– Vi har gode systemer for å ivareta enslige mindreårige, ikke alle var positive til enda et system. Mange mente kommunene burde fått utvikle rekrutteringsarbeidet av nye hjem. Noen var også redd for å flytte ungdom inn i omsorgshjem uten å vite nok om dem og om det var riktig match, sier Skagen.

Rune Skagen er bosettingskoordinator for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim. Han er ærlig på at flere i barnevernstjenesten var skeptisk til hurtigbosettingen.

Tormod Ytrehus

I dag er det slik at enslige mindreårige asylsøkere (EMA) kan bli boende i Bufetats omsorgssenter eller på UDIs mottak i flere måneder mens asylsøknaden behandles og inntil tre måneder etter at de er innvilget oppholdstillatelse. I denne fasen kartlegges det hva de trenger, og Bufetat gir råd til kommunene om barnet (under 15 år) skal flyttes i fosterfamilie eller i bofellesskap når opphold er innvilget.

– Det er bosettingskommunen som bestemmer og gjør vedtak om hvilket bosettingstiltak den enkelte skal få. Vi tenker det kan være lurt å bruke tiden barnet er i omsorgssenter, så vi ikke risikerer å flytte barnet i en familie hvor det ikke fungerer. Samtidig tenker jeg vi ikke trenger å legge tanken dø, sier Skagen.

Kritisk til forskjellsbehandling

Han påpeker at ingen barn fra Bufetats omsorgssentre bosettes i egen hybel eller alene ettersom dette er gruppen 15 år og yngre. De som bosettes fra UDI asylmottak er 16–17 år og kan bosettes på egen hybel, men som regel i bofellesskap først, forteller han.

– Bufetat gir ingen råd vedrørende ungdom fra UDIs asylmottak. Systemene er helt atskilt. I UDIs asylmottak behøver det ikke gjennomføres noen barnevernsfaglig vurdering, påpeker Skagen.

Da Fontene skrev om hurtigbosettingsprosjektet i fjor vår, uttalte Ingeborg Lode Østmo seg kritisk til prosjektet. Hun var da FOs plasstillitsvalgte ved Kirkenær barnevern og omsorgssenter. Hun mente det var problematisk at myndighetene skulle plukke og velge barn før søknaden var behandlet; hun mente det kunne oppleves som forskjellsbehandling og føre til uro. Hun påpekte også at barn kan ha traumer som det kan være problematisk for en familie å håndtere.

– Ved omsorgssentrene er det kompetent personal dag, kveld, natt og faglige drøftinger kontinuerlig, sa Østmo.

Kommunal skepsis

Berit Berg bekrefter at det var skepsis til prosjektet. Hun peker på at det kom få enslige mindreårige asylsøkere i fjor og at færre trengte plassering. Da spurte flere seg: Er dette så smart?

– Flere kommuner talte for å bruke det ordinære systemet for å ta imot enslige mindreårige asylsøkere. Kommunene har lang trening i å vurdere botiltak, så mange var undrende til hvorfor det skulle etableres et nytt system for bosetting, sier hun.

– Er det ikke en god tanke å gi barnet en familie og la det komme i gang i kommunen der det skal bo?

– Jo, tanken er god. Særlig de yngste barna kan ha behov for familie, men flere mente hurtigbosettingen ikke var godt nok gjennomtenkt faglig. Omsorgshjem trenger også oppfølging og da måtte det i så fall rigges et system for det. I høst gikk både asylsaksbehandling og bosetting i de fleste tilfeller såpass raskt at det ikke var behov for et eget hurtigbosettingssystem, sier Berg.

Mange vil bli fosterhjem for ukrainske barn: – Vi må jobbe raskere, men med de samme kvalitetskravene, sier Barne- og familieetaten

Omsorgssenter for alle

– Hva er best bosted for barn under 18 år i asylfasen?

– Jeg mener alle barn under 18 år bør bo i barnevernets omsorgssentre i asylfasen. Det største problemet i dagens system er at barn over 15 år ikke får bo i barnevernets omsorgssenter, sier Berit Berg.

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år får tilbud om å bo i omsorgssenter i asylfasen, mens barn 16–17 år får tilbud om asylmottak for enslige mindreårige. Denne aldersgrensen må opphøre, mener forskeren.

– Hvorfor er omsorgssenter bedre enn mottak for alle opp til 18 år?

– Det er forskjell på hvordan mottak og omsorgssenter fungerer. Kravene til bemanning er annerledes enn på et omsorgssenter, hvor det er høyere bemanning, krav til sosialfaglig kompetanse og mindre enheter, sier Berg.

Hun legger til:

– Jeg har sett veldrevne mottak, men omsorgssentrene har rammevilkår som gir bedre forutsetninger for en tettere oppfølging.

– Er omsorgssenter bedre enn å gi ungdommen en familie med en gang de kommer til landet?

– Det kan være sårbarheter i en familie og matchen må være god. På et senter er det flere å spille på. Man kan jobbe terapeutisk, og det er jeg overbevist om at vi vil ha igjen for når de bosettes. Men – man finner minus og plusser med begge deler, sier Berg.

– Er du enig i at hurtigbosetting i omsorgsfamilie er en dårlig idé?

– Hovedinnvendingen mot prosjektet er at det svarer på et problem som ikke finnes. Barna blir ikke boende i et omsorgssenter lenger enn det tar å få svar på asylsøknaden. I den perioden får de god oppfølging, sier hun.

Her gir sosionom Silje ukrainske flyktninger råd om hvordan de kan takle krisereaksjoner

Asylsøkerens alder

UDI opplyser til Fontene at det i 2021 foregikk seks flyttinger fra omsorgssenter til mottak og ti flyttinger fra mottak til omsorgssenter. Årsakene var at barnet hadde en annen alder enn først antatt. Det er UDI som bestemmer om det skal foretas alderstesting av asylsøkeren. Berg påpeker at alderstestene er omdiskuterte.

– Hvor presise er de? Kroppslig ser barn forskjellig ut i ulike deler av verden. Hvor stor margin har vi når vi er usikre? Og hva er sosial alder? Dette er ikke bare vitenskap. Her må vi heller si at det åpenbart har store konsekvenser hvis vi setter feil alder, sier hun.

– Hvis asylsøkerens alder ikke alltid er lett å fastslå, hvorfor tviholder man da på en 15 års aldersgrense for å få bo på barnevernets omsorgssenter?

– Det er et godt spørsmål. Det burde være Bufetat som hadde ansvar hele veien. Vi synes ikke norske 15-åringer er voksne i det norske samfunnet, så hvorfor skal det være annerledes for gruppa asylsøkere? Selv om de som er over 15 år har måttet håndtere voksne ting, så er de barn, sier Berg.

Dersom man fjerner 15-års aldersgrensen for å bo i omsorgssenter, vil man også unngå flytting av asylsøkerne mellom mottak og omsorgssenter, påpeker hun.

– Hvordan vil det være å blande yngre og eldre barn sammen på et omsorgssenter?

– Det er et praktisk spørsmål som er løsbart. Det kan være lurt å ha på plass mindre enheter, og mer tilsyn. Dette utgjør en liten forskjell på et stort budsjett, sier Berg.

Hun var først i Norge med å inkludere utviklingshemmede som medforskere. May Østby får sosialarbeiderprisen