Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Forrige uke opplyste SOS-barnebyer til NRK at 120 barn er på vei fra Vest-Ukraina til Norge. Dette er barn som kommer fra ukrainske barnehjem, altså barn som trenger omsorgspersoner i landet de kommer til. Engasjementet fra norske innbyggere har ikke latt vente på seg. Det er Barne- og familieetaten glade for å se.

Fra 10. til 20. mars fikk etaten 145 henvendelser fra folk som ønsker å bli fosterhjem for ukrainske barn. Bare noen uker før fikk etaten kun 18 henvendelser på samme antall dager. I løpet av disse marsdagene, fikk etaten nesten like mange henvendelser som de fikk i løpet av hele 2021. Da fikk etaten 158 henvendelser fra personer som ønsket å bli fosterhjem.

Direktøren i Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune, Hege Hovland Malterud, opplever den store pågangen som både godt og vondt.

«Godt fordi folk viser stort engasjement og hjertevarme. Vondt fordi henvendelsene skyldes en forferdelig krig vi så gjerne skulle vært foruten», skriver hun i en epost til Fontene.

Nærmere 400 hjem er klare for å ta imot et fosterbarn. Samtidig venter 200 barn på en familie å flytte inn i

Kravene består

Men hva skjer når så mange mennesker skal rustes til å bli fosterforeldre på en gang? Og når disse barna helst hadde trengt et hjem i går?

Til Fontene opplyser etaten at det å bli fosterhjem krever opplæring, uansett om man skal bli fosterhjem for et ukrainsk eller for et annet barn. De understreker at kravene til å ta på seg oppdraget om å være fosterforeldre består og at rutinene ikke endres.

Men de må gjøre noen grep. Blant annet må de kjøre kurs i ukedagene og ikke bare i helger. Og så tar de i bruk helgene til hjemmebesøk, noe de vanligvis bare gjøre på hverdager.

Malterud sier at utfordringen deres blir å få flere gjennom prosessen på kortere tid, men med de samme kvalitetskravene som ellers. For å få fortgang i prosessen, tar de blant annet i bruk de som allerede er i systemet deres.

«Det innebærer å dra på hjemmebesøk til familier og fylle opp kurset som starter 1. april. Deretter prioritere vi å følge opp familier som kan være aktuelt for neste kurs. Vi benytter ettermiddager og overtid. Jeg er glad for muligheten dette kan gi barn og unge som trenger fosterhjem», skriver hun.

LES MER: – Vi er klare og kan ta imot hvis barn kommer alene fra Ukraina, sier Bufetat

Trår til der det trengs

Direktøren skriver at den store pågangen krever at de omdisponerer på tid og oppgaver. Foreløpig klarer de det med egne ressurser, og opplyser om at det er stor velvilje og fleksibilitet hos de ansatte. Men hun understreker at de er forberedt på at arbeidsmengden kan øke, og planlegger for det.

«Alle som jobber med dette er opptatt av å få tak i gode fosterhjem til barn og unge, og de trår til der det trengs. Noen arbeidsoppgaver skyves på og noe må løses med overtid. Vi er glad for å få den oppmerksomhet som fosterhjemssaken fortjener», skriver Malterud.

Direktøren skriver videre at barn som kommer fra krig har annerledes bagasje enn de som ikke har opplevd krig, og at de av den grunn trenger annen oppfølging.

«Her i BFE har vi dyktige fagfolk med kompetanse til å møte barn som har opplevd krig», skriver hun.