Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Aberia er i gang med å rekruttere og lære opp omsorgsfamilier som skal kunne ta imot barn som kommer til Norge uten foreldre. Etter ca. tre ukers tid i mottak eller omsorgssenter, og før asylsøknaden er avgjort, skal barna få tilbud om å flytte i en familie.

– Vi opplever stor pågang av familier som er interessert i å bidra. Flere har meldt seg enn det vi opplever etter vanlige fosterhjemskampanjer. Det viser at mange har et brennende engasjement for denne sårbare gruppen barn, sier Henning Bakken, leder for familie- og beredskapshjem i Aberia.

Fire kommuner er med

Prosjektet går ut på å bosette inntil ti barn i familier i 2021, og NTNU Samfunnsforskning ved Berit Berg skal følgeforske for å finne ut om huritgbosetting er en god løsning for de enslige mindreårige barna. I dag er det slik at enslige mindreårige asylsøkere (EMA) kan bli boende i omsorgssenter eller på mottak i lang tid og inntil tre måneder etter at de er innvilget asyl.

– Tanken er at barna skal ha det samme hjemmet i asylfasen som i oppholdsfasen. Kommunene som vi har avtale med i prosjektet vil overta ansvaret og oppfølgingen fra 2022, sier Bakken.

Lillehammer, Trondheim, Tromsø og Bergen er foreløpig med.

Reportasje: Bofellesskapet for enslige mindreårige asylsøkere ble lagt ned i Ørsta i fjor. Ungdommene ble spredd på hybler.

Spent på hvem som kommer

Gjennom pandemien har få asylsøkere kommet til Norge. Per i dag bor det fem enslige mindreårige under 15 år i omsorgssentre og seks mellom 16 og 18 år i mottak.

– Vi er spent på om og når det kommer barn som er aktuelle for prosjektet, men vi er klare til å ta imot, sier Bakken.

Henning Bakken leder familie- og beredskapshjem i Aberia.

Privat

Myndighetene vil velge ut barn som med stor sannsynlighet vil få opphold. Dette kan være barn både over og under 15 år, som i dag er aldersgrensen som skiller på om et barn skal ivaretas av utlendingsmyndighetene UDI eller av barnevernet gjennom Bufetat.

– Planen er at barna skal ha et kort opphold i senter eller mottak. Det er skissert rundt tre uker. Etter intervju og helsesjekker vil de bli presentert for en familie de kan få flytte til. Det skal være frivillig, og barnet med verge må samtykke, forklarer Bakken.

Fem barn i mottak

Det er direktoratet Bufdir som lyste ut anbudet og ga Aberia oppdraget.

– For barn er det best å få tilbud i et hjem med en gang. Det er begrunnelsen for prosjektet med hurtigbosetting, sier fagdirektør Synne Børresdatter Engh-Hellesvik.

– Vil avtalen med Aberia ha innvirkning på driften av sentre og mottak?

– Hvordan dette vil påvirke behovet for plasser i UDIs mottak og omsorgssentre vet vi ikke. Det har vært en kraftig reduksjon i ankomster av barn under 15 år siden toppen i 2015, spesielt nå under pandemien. Dagens ankomstsituasjon er kunstig lav fordi Europa er stengt. Vi er ikke kjent med om det kommer endringer i 2022, sier Engh-Hellesvik.

Det er totalt 50 plasser for enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre og fem barn plassert i dag.

Skeptisk til planen

Ingeborg Lode Østmo, FOs plasstillitsvalgt ved Kirkenær barnevern og omsorgssenter var ikke kjent med prosjektet hurtigbosetting før hun fikk vite om det i sosiale medier. Hun sier de ansatte er overrasket og kritiske.

– Skal myndighetene plukke og velge barn før søknaden er behandlet? Da legges det opp til enda en forskjellsbehandling som kan skape betydelig uro. Og hva skjer med barna hvis det ikke lykkes å bo i en familie? Barna kan ha traumer som det er problematisk for en familie å håndtere. Ved omsorgssentrene er det kompetent personal dag, kveld, natt og faglige drøftinger kontinuerlig, sier Østmo.

Statlig fosterhjem: Erik ble bedt om å være fosterfar, men mistet alle rettigheter da han ble oppsagt

– Tror du ikke barn lettere kan roe seg hvis de kommer i en familie og bor med dem mens de venter på å få søknaden behandlet?

– Det vet jeg ikke. Det å vente er i seg selv utfordrende og kan gi sterke smerteuttrykk som vi møter med sosialfaglig kompetanse, sier Østmo.

Velge ut barn

Henning Bakken i Aberia sier de ikke vil ha innvirkning på fasen med å velge ut barn. Men de er forberedt på at det kreves noe annerledes og ekstra av omsorgsfamiliene som tar på seg oppdraget.

– Hva hvis det skjærer seg?

– Det er alltid en risiko ved familietiltak, men vi skal ruste dem godt. Familiene vil ha tilgang på tolk og vil få veiledning hver 14. dag i tillegg til at vi har døgnåpen vakttelefon, sier han.

– Legger dette opp til et urettferdig system der man velger ut barn?

– Det er vanskelig for meg å svare på, vi er ikke i den prosessen. Vårt oppdrag er å finne ut om dette er et av tiltakene som kan være aktuelt for denne målgruppen barn. Vi har tro på familiebegrepet, og at vi med trygge rammer og stødige voksne kan klare dette, sier han.

Ingen permitteres

Bufetat, som i dag har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, viser til Bufdir for spørsmål om prosjektet. Til Fontene opplyser imidlertid Bufetat region øst at de verken permitterer eller omstiller personell ved omsorgssentrene, som følge av få barn i sentrene nå.

– Vi har ikke fått en endring i oppdraget. For å ivareta våre medarbeidere er det blant annet lagt til rette for at man kan hospitere i annen virksomhet i regionen. Vårt ene omsorgssenter har også ordinære barnevernsavdelinger og medarbeidere brukes på tvers, sier Ingrid Pelin Berg, regiondirektør i Bufetat øst.

Mekleren fra Kosovo: Han deserterte fra krigen på Balkan og bidrar til å løse konflikter i Norge