Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Brevduene henger fra taket i fosterhjemstjenestens lokale i Tønsberg, hvor seks barn mellom 8 og 13 år har vært på kurs fire ettermiddager denne våren. I hvert sitt brev til foreldrene har barna skrevet hva de synes er vanskelig med å ha fått et fostersøsken. På siste kurssamling, hvor foreldrene og kontaktpersonene i barnevernstjenesten er invitert, sier rådgiver og kursleder Hanne Kristoffersen at brevduene kan fly i søpla, eller til foreldrene, hvis barna vil at de skal få lese det de har skrevet. Amalie Mariell Rugsveen plukker ned sin due og gir den til mammaen.

Behov for kurs

Bufetat har hatt kurs for fostersøsken i porteføljen sin fra 2018, men på grunn av pandemi har det ikke vært holdt kurs de siste to årene. Rådgiver og kursholder Hanne Kristoffersen og Vidar Ellefsen er glad de er i gang igjen.

Brevduene henger fra taket i fosterhjemstjenestens lokale i Tønsberg, hvor seks barn mellom 8 og 13 år har vært på kurs fire ettermiddager denne våren. Barna (f.v) Solan Lilleby, Emil Lilleby, Daniel Bratlie Skolem og Sofus Tvetene leker med duene. Bak: Kursholderne Vidar Ellefsen og Hanne Kristoffersen.

Anne Myklebust Odland

– Vi må bli flinkere til å se de biologiske barna. Kurs som dette forebygger at fosterbarn må flytte, mener Vidar Ellefsen i fosterhjemstjenesten i Vestfold.

En av de vanligste grunnene til at fosterhjem sprekker er at familiens egne barn reagerer negativt, påpeker han.

– Med dette kurset ønsker vi å gi familien et løft og at barna får oppleve at de er del av oppdraget, sier han.

Det finnes ikke oversikt over hvor mange fosterbarn som opplever at fosterforeldrene sier opp avtalen eller hvorfor, viser en masteroppgave fra 2019. Mange faktorer spiller inn, viser studien. Men i all hovedsak er det barnets utagering som fosterforeldre begrunner oppsigelsen med. Hensynet til egne barn er også en viktig faktor.  

Kurs for andre gang

Foreldrene til Amalie Mariell tok imot et fosterbarn (6) for snart tre år siden. Amalie Mariell sier til Fontene at hun mange ganger har ønsket at han skal flytte. Men så smiler hun og sier at hun skulle ønske lillebroren heller var en lillesøster.

– Det har vært vanskelig for henne. Hun har vært veldig lei seg og sint, sier mor Camilla Berg Olsen.

Datteren har slitt med å sovne, hun har ligget våken til 23 på kveldene. Mor legger ikke skjul på at det har vært noen krevende år. Da gutten kom til dem, hadde hun ofte et barn på hvert kne som slo hverandre. Selv om kurset ripper opp vonde følelser hos datteren, tror Berg Olsen at det hjelper.

– Det er bra for henne å møte andre barn som også har fostersøsken, sier Berg Olsen.

Amalie Mariell Rugsveen får med seg rose og diplom hjem. Mor Camilla Berg Olsen mener kurset er kjempeviktig. - Det må gjøres kjent og tilbys ofte!

Anne Myklebust Odland

Dette er andre gangen datteren er på kurs. Berg Olsen ringte fosterhjemstjenesten og etterlyste kurs i Vestfold.

– Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så vanskelig for datteren min og at det skulle vare så lenge. Men gutten kommer til å bli boende hos oss, så dette må vi jobbe med og ta på alvor, sier Berg Olsen.

De får veiledning hver uke, men Berg Olsen synes det er for lite fokus på biologiske barn i familien og hvordan de kan få hjelp til å håndtere det å få fostersøsken.

Veggaviser på vinduene

På vinduene i lokalet henger veggaviser som barna har laget sammen. Man kan lese hva de tenkte den dagen fostersøskenet flyttet inn og hva som ble annerledes i familien. De skriver hva de lurer på og hva de strever med. Ikke minst har de laget en lang liste med råd til de voksne.

Barna har fargelagt hver sin laban med farger som symboliserer ulike følelser. Fargene viser hva de tenkte den dagen fostersøskenet flyttet inn og hva slags følelser de tror fostersøskenet hadde. F.v: Daniel Bratlie Skolem (11), Solan Lilleby (11) og Amalie Bratlie Skolem (13).

Anne Myklebust Odland

Wigdis Arctander fra barnevernet i Fredrikstad og Jorunn Ukkelberg fra barnevernet i Asker er med på siste kurssamling. De er kontaktpersoner for barn som bor i familiene til de som er på kurs. De synes det er spennende å lese veggavisene og få et innblikk i hva barna lurer på.

– Jeg visste ikke at Bufetat har slike kurs for fostersøsken. Det er jo kjempeviktig! sier Wigdis Arctander.

Jorunn Ukkelberg nikker enig:

– Det er veldig bra med en samling som dette hvor vi blir klar over hva barna som har fostersøsken lurer på og strever med. Det er helt klart at biologiske barn også trenger oppfølging, sier Ukkelberg.

Wigdis Arctander og Jorunn Ukkelberg er kontaktpersoner i hver sin barnevernstjeneste. - Jeg har virkelig skjønt at dette kurset er kjempeviktig for biologiske barn i fosterhjemmet. Dette er et sted å betro seg hvor mamma og pappa ikke er, sier Wigdis Arctander (t.v).

Anne Myklebust Odland

Begge merker seg at taushetsplikt er noe de må snakke mer med barna i familien om: Hva er greit å si om fostersøskenet til venner? Hva kan de svare når venner spør hvorfor fosterbarnet ikke kan bo hjemme? Det er slike ting barna lurer på og trenger gode svar på.

– Det er veldig bra at barna får et sted som dette å snakke med hverandre, sier Ukkelberg.

Vanlige problemstillinger for biologiske barn er også at de kan oppleve å «miste» mammaen og pappaen, som blir opptatt med det nye barnet. Mange opplever seg tilsidesatt, påpeker Wigdis Arctander.

– Vi spør ikke så mye om de biologiske barna når vi besøker familiene. Ikke fordi vi glemmer dem, men fordi det ikke er tradisjon for det. Men vi må huske på at vi har et ansvar for hele familien, sier hun.

Emil Lilleby (9), Amalie Bratlie Skolem (13) og kursleder Hanne Kristoffersen leser opp hva de har skrevet på veggavisene.

Anne Myklebust Odland

Hanne Kristoffersen som holder kurset er krystallklar:

– Fungerer hele familien, så blir det lettere suksess!

– Foreldrene mine ble snillere

På bordet bugner det av godteri, brus og pizza. 13 år gamle Amalie Bratlie Skolem er på kurset sammen med broren Daniel (11). De har hatt fosterbror halvannet år. Da moren foreslo kurset, spurte Amalie hva det var.

– Du får godteri og pizza, sa mamma, og da sa jeg at jeg kunne ta kurset, sier hun.

Barna som har vært på kurs har laget en lang liste med råd til de voksne. Noen av rådene er: Reis like mye på tur som før og ikke la fostersøskenet bestemme alt.

Anne Myklebust Odland

Det er hun glad for. Hun synes det har vært bra å få vite at andre har det likt som henne. På kurset har de snakket mye om hva som ble annerledes da fostersøskenet flyttet inn. Amalie sier at det har vært både vanskelig og fint.

– Jeg er glad vi har gjort det. Da er vi flere i familien og vi finner på ting, sier Amalie.

– Hva ble annerledes i familien din?

– Foreldrene mine ble snillere og så fikk vi strengere regler for å gjøre det trygt for ham, sier hun.

På slutten av samlingen får de diplom og rose og noen oppmuntrende ord. Noen av barna utveksler telefonnummer, og på vei ut døra har Emil Lilleby (9) og Solan Lilleby (11) et spørsmål til moren sin:

– Kan vi melde oss på en gang til, mamma?

Solan Lilleby (11) vil sende sin brevdue hjem til foreldrene. I brevet har han skrevet noe om hvordan han synes det er å ha fått et fostersøsken.

Anne Myklebust Odland