Norske sosialarbeidere støtter urfolk i Guatemala: – En stor opplevelse å se deres kamp for demokrati

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Vi har bare vært her i to dager, men det føles som vi har vært her i to uker.

FO-tillitsvalgt Hilde Brunsvik sitter i baksetet av en minibuss. Den snirkler seg oppover en humpete vei som leder til Sololá i Guatemala.

Hilde Brunsvik har erfaring fra rehabiliteringstjenesten og barnevernstjenesten. Hun hadde vært avdelingsleder flere steder før hun ble avdelingssekretær i FO Møre og Romsdal.

Hanna Skotheim

Her, 2400 meter over havet, skal hun møte medlemmer fra COINDI.

Hanna Skotheim

De jobber for rettighetene til urfolk, spesielt kvinner og barn og unge. Dette er arbeidet til én av de fem partnerorganisasjonene Norsk Folkehjelp har et samarbeid med i Guatemala og som FO støtter. 

– Det er en annen ro oppi her, sier vernepleieren idet vi nærmer oss organisasjonens egen spirituelle seremoniplass langt oppe i fjellene.

Brunsvik er én av fire ambassadører som FO har sendt for å følge opp solidaritetsprosjekt i Guatemala. Dette er første gangen FO drar til det latinamerikanske landet.

FOs ambassadører samlet på hellig Maya grunn. Her ble mayafolket K'iche' brent levende. Fra venstre sitter Hilde Brunsvik, Ann Mari Skogvoll, Harald Baardseth og Benjamin Berg.

Hanna Skotheim

LO-forbundet støtter prosjektene i Guatemala med 250.000 kroner.

Én prosent av medlemskontingenten går til internasjonalt solidaritetsarbeid.

Ulike steder i landet

På landsmøtet i 2023 ble det bestemt at FO skal lene seg på andre organisasjoner som driver hjelpearbeid, i stedet for å drive prosjektene selv.

Det ble også foreslått at alle FOs avdelinger skal delta med én representant i et av FOs solidaritetsprosjekter. Dette mente flere var viktig – for å hindre at avstanden mellom prosjektene og medlemmene blir for stor.

Dermed spurte avdelingene sine medlemmer om noen kunne tenke seg å være ambassadører for prosjektene i Palestina, Tanzania eller Guatemala.

For FO var det viktig at de fire som ble plukket ut til hvert prosjekt kom fra ulike steder i landet. De så også på fordelingen av kjønn og profesjon.

I april satt fire av de heldige seg på flyet til Guatemala. Hilde Brunsvik, Benjamin Berg, Harald Baardseth og Ann Mari Skogvoll.

Med seg hadde de Ole Henrik Kråkenes og Allis Aresdatter som begge leder det internasjonale arbeidet i FO. Are Stranden fra Norsk Folkehjelp var også med.

Deler av delegasjonen er samlet før flyet skal ta dem fra Amsterdam til Panama og så videre til endestasjonen: Guatemala.

Hanna Skotheim

Store forskjeller

Norsk Folkehjelp har vært i Guatemala siden 1986 og jobbet for å styrke urfolk, kvinner og bønders deltakelse i beslutningsprosesser på lokalt og nasjonalt nivå.

Landet i Latin-Amerika har de største forskjellene, blir vi fortalt. I 2023 fikk de en ny president som lovet å kjempe mot korrupsjonen i landet.

To år senere er det lite som minner om et demokrati.

Hanna Skotheim

Avhengig av FO

Ved at helt vanlige FO medlemmer drar på solidaritetsreise, er tanken at erfaringene de sitter igjen med vil føles mer relevant for andre medlemmer her hjemme.

– Ambassadørene hadde ikke klart å skape engasjement i Norge uten å være i Guatemala hvor de ser, føler, smaker og lukter, sier Are Stranden Norsk Folkehjelp.

Are Sanden dokumenter mens Benjamin Berg og Allis Aresdatter fra FO bærer det som skal være hellige steiner til bilen. De skal fraktes ned til hovedkontoret til K'iche', mayafolkets største gruppe.

Hanna Skotheim

Stranden sier at støtten fra FO er et viktig bidrag for å kunne drive prosjektene i Guatemala. Men da er de også avhengig av at FO støtter Norsk Folkehjelps måte å jobbe på:

Støtte noe som allerede eksisterer, stille krav, men ikke si hva de ulike partnerne skal gjøre.

– Vi må kunne inngå langsiktig partnerskap med organisasjoner som har felles verdier med Norsk Folkehjelp. Det er gjennom folkelig mobilisering partneren kan oppnå sosiale, økonomiske og politiske endringer, sier Stranden.

Føler seg trygg

Barnevernspedagog Harald Baardseth stilte seg tidlig spørsmål om hvordan FO best kan støtte prosjektene til Norsk Folkehjelp. For han har det vært viktig at solidaritetsreiser ikke oppfattes som en slags ferie eller opplevelsesreise for ambassadørene fra FO.

– Gjennom forarbeidet, under reisen og nå i etterkant er jeg trygget på at dette ikke har vært tilfelle, sier Baardseth.

Han mener partnerne tydelig vise hvor mye støtten deres betydde, i deres kamp for helt grunnleggende rettigheter. Han opplevde også at de personlige møtene skapte inntrykk på alle i den norske delegasjonen.

– Det vil uten tvil øke vårt engasjement for arbeidet og for Norsk Folkehjelp. Engasjement er helt nødvendig for at vi skal være en aktiv støttespiller over tid.

Det er også en fordel at hele gruppa har felles opplevelser, mener Baardseth. Det gir dem et felles ansvar for å følge opp erfaringene i etterkant.

Harald Baardseth i minibussen en tidlig morgen på vei ut av Guatemala City. Bussen kjørte før 05.00 for å unngå den massive trafikken i millionbyen.

Hanna Skotheim

Når Baardseth kommer hjem igjen, vil han jobbe med å engasjere og bevisstgjøre flere. – Jeg blir ydmyk av å se hva partnerne her klarer å bygge opp med så lite. 

Hanna Skotheim

– Kan ikke bare høste fruktene

Baardseth har jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien i 23 år og vært FO-tillitsvalgt enda lenger. Han har også vært en aktiv naturverner hjemme i Norge, og synes det var spesielt fint at de fikk ta del i spirituelle seremonier.

– Det var en stor opplevelse der vi så urfolkets politisk kamp for demokrati, kvinnerettigheter og bedre fordeling av ressurser. Vi så hvor tett sammenvevd miljø og natur er, og det preget seansen tydelig.

Seremonilederen ber for alle som deltar i seremonien, også for Harald Baardseth.

Hanna Skotheim

I løpet av seremonien er det tre ofringer og FO-ambassadørene deltar aktivt. Her er Benjamin Berg.

Hanna Skotheim

Baardseth mener det er desto viktigere å engasjere seg i solidaritetsarbeid nå når solidaritet trekkes tilbake i flere land.

– Vi er bare fire ambassadører i et land med over 18 millioner mennesker. Det kan være lett å tenke at det vi kan bidra med er så lite, i et land som har så store utfordringer. Men så viser det seg at vårt engasjement er viktig for dem vi møter, sier han.

Baardseth mener de er en viktig maktfaktor i et internasjonalt fellesskap.

– Vi må ikke glemme at vår rikdom og vårt demokrati er tuftet på en langvarig kamp. Selv om vi nå er fantastisk privilegerte, kan vi ikke bare høste fruktene. Vi må gi vår arv videre, sier han.

Utveksling

Rett etter at den tradisjonelle mayaseremonien i fjellene er ferdig, fosser regnet ned. Under et provisorisk tak, serverer folkene fra COINDI mat. Alt er laget av ingredienser som de selv har sådd og høstet.

De forteller om seg selv, om hvor viktig det er for dem å bevare mayakulturen og videreføre den til yngre generasjoner og styrke kvinnene i samfunnet.

Så forteller en av ambassadørene om den norske modellen, trepartssamarbeid og FO. COINDI-medlemmene sier at de blir motivert av å høre om det de oppfatter som en vellykket måte å organisere seg på i Norge.

Harald Baardseth tegner og forklarer fagbevgelsen i Norge til medlemmene i COINDI.

Hanna Skotheim

To damer fra COINDI sitter i nasjonaldrakten og samler planter som skal ofres under seremonien. Det er viktig for organisasjonen å ta vare på mayakulturen.

Hanna Skotheim

Denne utvekslingen av erfaringer er hensikten med at ambassadørene fra Norge tar turen.

– Farlig å si sin mening

Delegasjonen treffer også en annen lokal organisasjon, CODECA.

De består av urfolk og småbønder som kjemper for landet sitt og mot store selskaper som de mener er korrupte og ødelegger områdene deres.

CODECA hadde organisert møteplassen under store trær som skygget for den intense solen.

Hanna Skotheim

På reisen spilte Ole Henrik Kråkenes fra FO inn podkastepisoder med alle FO-ambassadørene. Her er Hilde Brunsvik i aksjon før møtet med CODECA starter.

Hanna Skotheim

Grunnleggeren av CODECA satt 93 dager i fengsel fordi han hadde kjempet for landeieres rettigheter. Går de til sak, møter staten aldri opp, forteller de. I stedet ender det opp med at småbøndene blir kastet ut av sine områder. Flere skal også ha blitt drept, får vi vite.

Lederen av en annen organisasjon, Council of K'iche Peoples (CPK), har vært i eksil i sju år etter å ha blitt forsøkt drept flere ganger. Årsaken: Hennes kamp for å sikre urfolks rett til å bestemme over eget land og naturressurser. Men nå er hun tilbake og fortsetter å kjempe sammen med de andre aksjonistene i CPK.

– Det er så farlig å si meningen sin her. Likevel er optimismen helt hinsides, sier Hilde Brunsvik.

Politiet var med hele dagen da FO skulle møte Council of K'iche' Peoples (CPK). Delegasjonen trodde først det var for deres sikkerhet, men det viste seg at de beskyttet lederen Lolita Chavez som har sittet i eksil i syv år.

Hanna Skotheim

Hun sitter i minibussen mellom møtene. Det er mye informasjon som skal fordøyes her inne, og mange tanker luftes.

Kan lære mye

Barnevernspedagog Ann Mari Skogvoll, lar seg fascinere av stå-på-viljen til dem hun møter.

– De ulike prosjektene presenterer et dystert bilde. Likevel er alle så glade. Det skiller dem fra oss. I Norge synes jeg vi ofte sutrer hvis ting ikke går som forventet, sier Ann Mari Skogvoll.

Ann Mari Skogvoll er også profesjonsansvarlig for barnevernspedagoger i FO Innlandet. 

Hanna Skotheim

Hun har vært FO medlem siden 80-tallet, tillitsvalgt i flere perioder og er i dag universitetslektor på Høgskolen i Innlandet, på fakultet for helse- og sosialvitenskap.

– Mitt inntrykk er at norske studenter ikke er så bevisste på hvordan situasjonen er i ulike land. Jeg vil derfor ta med meg det jeg har lært tilbake til dem, snakke med dem om diskriminering av minoriteter, blant annet. Og synliggjøre jobben Norsk Folkehjelp gjør i Guatemala.

Skogvoll ble inspirert av det sosiale arbeidet hun så i Guatemala og synes hun ser for lite til solidaritet og kampen mot systemet blant sosialarbeidere i Norge.

– Vi kan se det med samene og deres kamp mot ødeleggelse av natur, men ellers synes jeg vi er for passive aktører i systemet.

Ann Mari Skogvoll ser tilbake på inntrykkene fra Guatemala som litt kaotiske. Det skjedde mye uvanlig, som her da hun deltok i en av de spirituelle seremoniene. Men midt oppi alt synes hun det var interessant hvor godt den norske delegasjonen fungerte som gruppe.

Hanna Skotheim

– Venner i Norge

Barnevernspedagog Benjamin Berg, liker måten Norsk Folkehjelp jobber på. At de heller hjelper partnerne med å realisere ønskene deres, gjennom solidaritetsarbeidet.

Tromsøværingen jobber til vanlig på boligkontoret for flyktninger. Han er utdannet barnevernspedagog og har tidligere jobbet med enslige mindreårige, på barnevernsinstitusjon og i skolen som miljøterapeut.

Berg er mye ute i naturen og er opptatt av å bevare ressursene som omringer oss. Det ga derfor gjenklang da urbefolkningen snakket om hvor viktig naturen er for dem og hvor problematisk det er at store selskaper går inn og ødelegger.

FO-ambassadørene ble slått i bakken av den vakre naturen i landet de besøkte. Her dokumenterer Benjami Berg og Hilde Brunsvik en av Guatemalas mange aktive vulkaner.

Hanna Skotheim

Flere av dem ambassadørene har møtt, har vært takknemlige for at nordmennene har reist den lange veien for å besøke dem. Berg synes det er fint å se gleden de viser og humoren de har, til tross for kampen de hele tiden kjemper.

Han ble særlig berørt da han snakket med en av aksjonistene fra CPK.

– Da jeg fortalte henne at de har venner i Norge, begynte hun å gråte med en gang.

Det var Angye Amelia Pareds Lops som Benjamin snakket med etter seremonien. Hun er sosialarbeider og bor i El Salvador og er medlem av CPK. Hun forteller om den konstante undertrykkelsen folket hennes står overfor.

Hanna Skotheim

Selv om partnerne er glade for pengene de får fra FO, forteller mange av dem at det er enda viktige at nordmennene kommer på besøk for å se hvordan de jobber.

Jobbe videre

Hjemme i Norge skal de fire FO-medlemmene møtes med FO sentralt for å diskutere hvordan de skal jobbe videre med alt de har erfart.

– Det er viktig å ta innover seg hvor ekstremt forskjellig disse to landene er. Samtidig tenker jeg at FOere har gode forutsetninger for å forstå dette fordi vi er sosialarbeidere, sier Hilde Brunsvik.

Hanna Skotheim