Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Bergen byråd skal utrede en modell som gir barn og/eller foreldre tilgang på råd og veiledning når familien er blitt kontaktet av barnevernet. Ole Henrik Kråkenes som leder profesjonsrådet for barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO), mener det kan være behov for en slags formalisert ordning.

– Ja, vi bør finne måter å ivareta både barn og foreldre. Uavhengig av bekymringen som ligger til grunn for at barnevernet tar kontakt, vet vi at det kan være en påkjenning. Så jeg vil berømme Bergen for å utrede dette, sier Kråkenes.

Han kjenner ikke til at andre kommuner har gjort lignende vedtak.

– Jeg oppfordrer minister Kjersti Toppe til å vurdere behovet for en nasjonal ordning. Hun bør nå lytte til erfaringer fra Bergen på hvordan kommunen jobber med dette, sier han.

Byrådet skal i løpet av 2021 komme opp med en modell til bystyret.

– Vi trenger seriøse aktører som kan støtte familier som kommer i kontakt med barnevernet

Må få ha med tillitsperson

Kråkenes er samtidig opptatt av at foreldre ikke skal fratas mulighet til å ha med familiemedlemmer eller personer fra nettverket sitt i møter.

– En modell for råd og veiledning må ikke bli så standardisert at familiene ikke kan bestemme hvem de vil ha med i møter. De må kunne velge tillitsperson selv, for eksempel en besteforelder, sier Kråkenes.

Fontene har skrevet om aktivist Rune Fardal, som tar betalt for å opptre som støtteperson for foreldre som kommer i kontakt med barnevernet.

Kråkenes har lest sakene.

– Jeg var ikke klar over at han tok betalt, det var nytt for meg, sier Kråkenes.

Han legger til:

– Rune Fardal er kjent blant mange, også blant FOs medlemmer og tillitsvalgte. At aktører som ham får et spillerom kan tyde på at det er behov for å styrke tilbudet til foreldre i møte med barnevernet. Det kan være en påkjenning for foreldre å være i kontakt med barnevernet, og at de har behov for å ha med seg noen har jeg full forståelse for. Derfor er det en viktig jobb å finne ut hvordan vi kan sikre dette på en god måte.

Noe å tjene penger på

– Kan det være lett for private aktører å utnytte at folk er i krise?

– Mange velger å ha med et familiemedlem som støtteperson, men så er det også de som velger andre privatpersoner. Det kan jo være folk som ser sitt snitt til å tjene penger. Jeg vet ikke hvor utbredt dette er, men det bør ses nærmere på, sier Kråkenes.

– Kan nye kommunale modeller være med å bane vei for at mer eller mindre seriøse aktører slipper til som støttepersoner?

– Myndighetene må her sikre at familier får kvalifisert råd og veiledning. Hvordan dette skal rammes inn bør direktoratet, i samarbeid med feltet, involvere seg i, sier han. 

I dag er det slik at foreldre kan ha med seg en person de har tillit til i møter med barnevernet. Dersom det blir en tvangsmessig sak for fylkesnemnda, får de betalt advokat.

– Noen ganger trenger foreldre advokatbistand før det blir en tvangsmessig sak. Jeg kjenner til at barnevernskontor har betalt advokatutgifter også i denne fasen. Dette kan for mange være en god løsning, men det bør tas fra egne budsjett fordi barnevernet allerede er underfinansiert. Dette må Kjersti Toppe se nærmere på, sier han.

Barnevernsaktivist Rune Fardal har misbrukt grasrotandelen og gitt penger til seg selv

Ulike forventninger

Merethe Løland, leder av Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF) mener likepersoner, foreldre med erfaring fra barnevernet kan læres opp som støttepersoner og bli betalt av det offentlige, gjennom OBF.

– Det må stilles krav til kvalifikasjoner hos dem som er med som støttepersoner, når dette ikke er en i nærmeste familie, sier hun.

Merethe Løland leder Organisasjon for barnevernsforeldre (OBF).

Monica Strømdahl

Hun vet at det er private aktører i dag som tilbyr hjelp, men som ikke nødvendigvis er tydelige på hva hjelpen skal innebære og hva foreldre skal betale for.

– Foreldre kan også ha ulike forventninger. Noen vil bare ha med seg en, mens andre vil ha med en som kan gripe inn i samtalen, sier Løland.

– Uansett så må dette løses profesjonelt. De som skal være med som støttepersoner og gi råd må forstå systemet og mekanismene, sier hun.

Det første kravet

Ordning med støtteperson var det første kravet OBF hadde da organisasjonen ble opprettet i 2013.

– Dette er fremdeles et viktig krav, sier Løland.

– Hvordan bør en ordning rigges for ikke å legge til rette for useriøse aktører?

– Det trengs opplæring. Vi som organisasjon kan være med å utarbeide en nasjonal ordning, sier Løland.

– Hvorfor er det så viktig for foreldre å ha med seg noen i møter med barnevernet?

– Selv om foreldre får ting forklart i et møte, så er det vanskelig å si hva de oppfatter og klarer å ta inn over seg. Da kan det være en trygghet at de har noen som har hørt det samme og som de kan snakke med etterpå, sier Løland.