Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

I Kristiansand kommune kan barn i lavinntektsfamilier få støtte til organiserte fritidsaktiviteter og utstyr gjennom et eget fond. De kan få dekket kontingent, lisens, cuper, utstyr, leirer, enten det er speider, kulturskole, sport.

– Foreldre søker selv for sitt barn, og ingen trenger å vite om det, sier sosionom Monica Brandsrud.

De som ønsker det kan imidlertid gi fullmakt til andre som kan søke på vegne av dem.

Hun er prosjektleder for ordningen, som har vært prøvd ut i Kristiansand i tre år. Nå blir ordningen gjort varig. Bystyret har bestemt at «Fritidsfond» skal være et fast kommunalt tiltak.

– Det er jeg veldig glad for, sier Brandsrud.

Monica Brandsrud er glad for at Fritidsfondet videreføres som fast kommunalt tiltak.

Erling Slyngstad-Hægeland

Utjevner forskjeller

Da Fritidsfond ble opprettet, omdisponerte kommunen en rekke støtteordninger og samlet det i ett fond. Bystyret bevilget også ekstra penger. I tillegg fikk fondet en bevilgning fra Bufdir på 700.000 kroner i fjor.

I 2023 kunne Monica Brandsrud, som administrerer fondet, derfor betale ut 3,2 millioner kroner til barns fritid.

– Å være med å utjevne forskjeller er grunnen til at jeg jobber med dette. Alle barn fortjener å få likere muligheter, sier hun.

Hun kjenner ikke til at andre kommuner har en like åpen og raus ordning.

– Her i Kristiansand kan man søke uten å involvere andre. Og det er ett sted å søke. Det gjør det oversiktlig og enkelt for familiene, mener hun.

Samlet flere ordninger

Kriterier for fondet er laget av en arbeidsgruppe med representanter fra blant annet Nav, barnevernstjenesten, og skolehelsetjenesten. Maksimalt støttebeløp er 10.000 kroner per år.

– Det som er så bra er at man ikke må gå til en trener å si at man trenger støtte. Treneren er jo ofte en forelder i klassen, og noen kan oppleve det som flaut å si at man ikke har råd, sier Brandsrud.

Ordningen er basert på tillit. Det vil si at dokumentasjonskravet er kostnadene knyttet til aktiviteten.

– Støtte utbetales direkte til aktiviteten, unntaksvis til foreldre når de har lagt ut for utgiften selv, forklarer hun.

Brandsrud mener dette er en mer oversiktlig måte å utbetale støtte på enn alle de ulike ordningene som var tidligere. 

Kulturskolen hadde eksempelvis friplassordning, oppvekstutvalget hadde en tilskuddsordning til vanskeligstilte barn, idrettsenheten hadde sin tilskuddsordning, og det fantes også en egen satsing for inkludering i skolekorpsene.

Da måtte man ofte søke via en annen hjelpeinstans, der andre måtte anbefale at barnet fikk støtte.

– Man kunne også gå til Nav, men der er det som kjent et stort dokumentasjonskrav for å få støtte gjennom sosialhjelpen, sier Brandsrud, som selv har jobbet i Nav.

Gode medlemstall

80 prosent av utbetalingene fra fondet har gått til at barn kan delta i idrettslag. Geir Torvund, daglig leder i fotballklubben Vigør FK sier til Fontene at Fritidsfond er et kjempebra tiltak for lavinntektsfamiliene.

– Flere er med på aktiviteter, og vi ser at vi klarer å inkludere barn som vi ikke klarte å hjelpe på en god måte før, sier han.

Torvund sier at det er fint for familier å kunne søke støtte uten å involvere idrettslaget, men at noen også kontakter dem for å få hjelp med å fylle ut det digitale skjemaet. Her skal man gjøre rede for hva aktiviteten vil koste.

– Vi opplever at medlemstallene stiger godt nå og at vi også klarer å beholde de vi har, sier Torvund.

Bruker EU lavinntektsgrenser

Kommunen har vedtatt at SSB-statistikken «EU 60 lavinntektsgrenser» skal ligge til grunn for hvem som har rett til støtte. Den tar hensyn til husstandens størrelse og netto inntekt.

Inntektsgrensen for å få støtte for et par med tre barn var eksempelvis 603.800 kroner i 2021.

– Man må ikke ha inntekt på sosialhjelpsnivå for å få støtte. At vi har lagt oss på nivå med EU60, betyr at flere familier kan komme inn under ordningen, sier Brandsrud.

I 2022 var det 601 barn og ungdommer som fikk støtte, og gjennomsnittlig utbetaling var 3190 per barn.

I Kristiansand er antallet barn som vokser opp i lavinntekt ca. 13 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet i Norge (SSB).