Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I over 20 år har alle med behov for langvarige helsetjenester hatt rett på en individuell plan (IP). Planen skal gi brukere oversikt over hjelpen de har krav på, men det viser seg at den brukes av veldig få.

Den er for tungvinn, viser en ny studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Logger seg ikke inn

Monica Skogvold er barnekoordinator i Lillestrøm. Hun skal hjelpe pårørende og brukere med å koordinere tjenestene og få de ulike fagpersonene til å samarbeide. Dette kan blant annet skje gjennom en IP.

Skogvold har 25 saker. Det betyr at brukeren har vedtak om koordinator eller barnekoordinator og en IP hvis de ønsker det. Det er en rettighet de har etter helse- og omsorgstjenesteloven.

Det er kun tre av sakene hennes som har en IP. To av dem mener Skogvold fungerer bra fordi tjenestene som er involvert jobber aktivt med planen. I tillegg engasjerer foreldrene seg i planene.

I den tredje saken har ingen av tjenestene eller foreldre eller ungdom logget seg inn og oppdatert målene som er satt.

– Når ingen er engasjert og jobber aktivt med planen, kan man stille spørsmålsetgn ved behovet.

Hanna Skotheim

Logger seg aldri inn

Når Skogvold får en ny sak, får hun vite om det er innvilget IP. Deretter kontakter hun foreldre og eventuelt barnet hvis det er samtykkekompetent og tjenestene som skal involveres.

Hvis IP skal brukes, lærer hun opp alle i verktøyet.

I det første møtet de har, forteller hun om forventningene til at de bruker IP aktivt og oppdaterer planen.

Ofte ser hun at veldig få gjør det. Tjenestene følger opp målene i planen og barnet, men de bruker ikke IP slik det er tenkt.

Skogvold tror årsaken til at de ikke gjør det, er fordi det blir enda et sted de må logge seg inn.

– I en hektisk hverdag kan det bli vanskelig for mange, sier hun.

Hvis ikke planen brukes, kartlegger de om behovene deres kan dekkes med koordinatorer.

– Frustrerende

Tanken var at IP skulle få de ulike tjenestene til å snakke sammen. I stedet jobber fagpersonene på hver sin tue med å nå de målene de de selv tenker er viktig, viser studien fra OsloMet.

Fagpersonene fra de ulike tjenestene ser ikke nødvendigvis på det som sitt ansvar å følge opp planen videre etter det første møtet. Det forteller en av forskerne, Sigurd Eid Jacobsen.

– En koordinator skal lede arbeidet, men de opplever at de blir sittende alene når planen skal skrives, sier han.

Sigurd Eid Jacobsen, NOVA forsker ved OsloMet.

StudioVest

Dette kjenner Skogvold seg igjen i.

– Jeg har hovedansvaret for koordineringen og opplæringen, men det er ikke jeg som skal oppdatere alle målene i planen.

Det er likevel ofte det hun ender opp med å gjøre.

– Det er ikke i tråd med intensjonen for individuell plan. Det skal være et levende verktøy hvor alle bidrar, og hvor man jobber tverrfaglig, sier Skogvold.

Hanna Skotheim

Ingen oversikt

Hvis ikke fagpersonene logger seg inn, har de ikke oversikt over hva de andre tjenestene gjør og om mål er oppnådd eller om de må tilpasses.

Det er via systemet som IP ligger i, Visma Samspill, at Skogvold sender innkalling til møter. Det hjelper lite hvis de hun skal kalle inn aldri har logget seg inn i systemet.

Derfor må hun også sende en kalenderinvitasjon via Outlook, men der kan hun ikke oppgi sensitive opplysninger. Det kan hun gjøre i systemet IP ligger i ettersom det er en plattform som sikrer personvernet.

Skrives ned

Barnekoordinatoren mener det krever mer av foreldrene å ha en individuell plan ettersom den jevnlig skal følges opp.

Studien viser at de kan mangle overskudd til å sette seg inn i planen og at de opplever den som lite brukervennlig.

Skogvold synes uansett at samarbeidsmøtene fungerer godt. Der sikrer de det tverrfaglige samarbeide som de mener er det beste for et barn, forteller hun.

Samtidig har barnekoordinatoren en opplevelse av at IP fungerer bra for noen foreldre fordi den gjør det enklere for dem å ha oversikt.

Blant foreldrene forskerne snakket med, var det kun én som brukte individuell plan aktivt.

– Det positive med IP er at man får skriftligjort hvem som gjør hva og hvordan man skal jobbe for å nå ulike mål. Når det er skriftliggjort, er det også enklere å stille folk til ansvar, sier forsker Sigurd Eid Jacobsen.

Færre søkere

I Lillestrøm har antallet som søker om individuell plan gått ned med 17 prosent. Samtidig har søknader om å få en koordinator økt.

– Dette kan ha en sammenheng med at mange opplever at de får god hjelp til å koordinere tjenestene rundt barnet gjennom koordinator -og barnekoordinatorordningen, og at det på nåværende tidspunkt derfor ikke er behov for at det skal utarbeides en individuell plan, sier Anette Walle.

Hun er avdelingsleder på Tjenestetorg barn, unge og familier i kommunen.

Alle norske kommuner skal tilby en koordinator hvis det er vedtatt at en innbygger skal ha det.

Koordinatorene skal informere om at det finnes en IP, men brukerne bestemmer selv om de vil ha det. Studien viser at koordinatorer informerer om den, men at de ikke nødvendigvis anbefaler IP.

– Dabbet av

Ettersom den individuelle planen ikke er bindende og mange ikke leser den, er det flere koordinatorer som ser på den som bortkasta tid, ifølge forsker Sigurd Eid Jacobsen.

– Da vil de heller bruke tida si på å arrangere møter med tjenestene og de som trenger hjelp.

– Synes du IP bør skrotes?

– I starten tydet forskningen på at mange synes IP løste en del utfordringer med samarbeid på tvers. Det var også mye engasjement fra brukere og de ulike tjenestene. Nå mener vi det engasjementet har dabbet av litt, svarer forskeren.