Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Fem år tilbake i tid var det uro og bekymring for ungdom og unge voksne i Bergen som var del av et kriminelt miljø. Det hadde skjedd to svært alvorlige voldshendelser, hvor den ene endte med drap ved Circle K-stasjonen på Danmarks plass i 2019.

Sosionom Marte Dahl Toft i Utekontakten ble håndplukket til å jobbe oppsøkende mot miljøet i prosjektet Nye muligheter.

Hvordan skulle hun få innpass? En ung mann med minoritetsbakgrunn ble engasjert til å være brobygger.

Da de etter hvert ble kjent med ungdommer, tok han dem med til en fotballbane ved sentrum. De hadde inngått samarbeid med Møhlenpris idrettslag og fikk låne lokaler. Toft sa også ja til å være med på trening.

Første gang Marte Dahl Toft var på treningen hadde hun med joggesko, neste gang PC.

Anne M. Odland

– Det var en kjempeidé, sier hun.

Første gangen hadde hun med joggesko. Hun sparket ball på mål, ba dem vise henne triks.

Gangen etter hadde hun med PC og sa at hun kunne hjelpe dem med jobbsøknader. Hun bestilte pizza og de ble igjen etter trening for å prate. Hun tror tilliten til henne ble styrket da.

– Fotballen gjorde at jeg ikke ble oppfattet som «Marte fra kommunen», sier Toft.

Et varig tiltak

Det som begynte som et ti måneders prosjekt i Utekontakten i 2020, rettet mot et kriminelt miljø, er blitt et varig tiltak.

To feltarbeidere og en erfaringskonsulent oppsøker ungdom i bakgårder, på kjøpesentre, ved skoler, på idrettsbaner og arrangementer. I tillegg er en psykolog og avdelingsleder med å drifte tiltaket.

Teamet jobber mot en målgruppe: Minoritetsgutter 13 til 26 år som står i fare for å havne utenfor skole og arbeid.

De vil finne ut hva som skjer i livene deres, hva de har av dagtilbud og hva de trenger for å få noe meningsfullt å gjøre.

Roble Hussein er engasjert som erfaringskonsulent hos Utekontaken.

Anne M. Odland

Mange av guttene spiller fotball. Feltarbeiderne stiller opp på cuper og idrettsarrangementer. De heier og oppmuntrer guttene.

De viser at de er til stede og støtter dem. Da blir de også kjent med søsken, foreldre og andre ungdommer.

– Vi er del av deres fritid. Vi synes det er viktig å være med i situasjoner hvor de mestrer ting. Flere burde jobbe sånn, sier Toft.

Startet under pandemien

De alvorlige voldshendelsene i 2019 gjorde at Bergen kommune ved SLT (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet) henvendte seg til Utekontakten.

Hva kunne de gjøre for å komme i kontakt med ungdommer i faresonen og motivere dem til å ta imot hjelp?

Prosjekt Nye muligheter ble opprettet, og Marte Dahl Toft ble spurt om å være med, sammen med erfaringskonsulent og prosjektleder Camilla Fjærestad. De startet opp i høsten 2020.

Guttene hun kom i kontakt med gikk med munnbind og hetter ned i panna.

– De ble hele livet mitt under pandemien. Jeg har fulgt dem opp i flere år og er blitt skikkelig glad i dem, sier Toft.

Marte Dahl Toft og Roble Hussein.

Anne M. Odland

De første ti månedene hadde teamet kontakt med 85 ungdommer. Nær halvparten sa ja til oppfølging, og åtte ble rekruttert til Utekontaktens jobbprosjekt som kalles Inkludering gjennom deltidsarbeid.

Da Nye muligheter ble et tiltak i 2021 ble barnevernspedagog Siri Skarseth fra Nav ansatt som feltarbeider. Hun opplever at måten de jobber på fungerer godt, men påpeker at det er vanskelig å måle effekten av oppsøkende arbeid.

– Hvor mange vi hjelper er lite målbart, men vi er avslappet på det, sier hun.

Oppsøker bakgårder

På dagtid, kveldstid og i helger er feltarbeiderne ute og går. De kjenner smau og smug og vet hvor det kan samle seg ungdom.

De går time etter time og ser etter særlig gutter som de tror det kan være lurt å bli kjent med.

Det kan bli mange tusen skritt for feltarbeiderne i løpet av en dag.

Anne M. Odland

– Det er gutter som kan ha dårlig eller lite nettverk, som har utfordrende familierelasjoner, vanskelige boforhold, gjeld, traumer, utfordringer med å forstå hvor de kan få hjelp, eller som har mistillit til hjelpeapparatet, som barnevernet, sier Toft.

Det kan fort bli 17.000 skritt i løpet av en dag.

– Vi snakker med ungdom som henger utenfor skolene eller som oppholder seg i sentrum. Mange vet også hvem vi er og kommer bort til oss. Vi er trygge voksne de kan prate med.

De opplever å ha fått innpass i livene til ungdommer i målgruppen. Toft er stolt over hva de har fått til.

– Vi føler at vi har fått et positivt rykte blant ungdom i byen som gjør at de vil snakke med oss.

– Hva snakker dere om?

– Alt! De vil snakke om livet, psykisk helse, familie og venner, oppvekst, arbeid og skole, kjærlighet og kjønn, sex, forventninger til ekteskap, rasisme, gjeld.

En kontakt i miljøet

I høljende regn går hun og kollegaen Siri Skarseth under hver sin paraply. 20 år gamle Roble Hussein er også med denne dagen. Han er ansatt som erfaringskonsulent og lønnes på timebasis.

– Jeg er med for å snakke med ungdom i byen. Jeg har vært som dem og ser ting fra deres side, sier han.

Feltarbeiderne Siri Skarseth, Roble Hussein og Marte Dahl Toft er ofte utenfor McDonalds på torget i Bergen.

Anne M. Odland

Han fikk selv hjelp gjennom Utekontakten. Først til å få seg jobb på Rema. Nå er han en viktig ressurs for feltarbeiderne.

Å ha en kontakt inn i miljøer med flerkulturell ungdom har vært viktig fra starten og er det fremdeles, mener Toft. Hvordan skulle de ellers komme i kontakt og få tillit i miljøene?

Det var blant annet snakk om ungdommer og unge voksne som både var nært og løst knyttet til kriminell virksomhet og som ville ha behov for å loses videre til ordinært hjelpeapparat.

– Selv om vi har kunnskap om miljøer og grupperinger, er det viktig å ha med en som kjenner det fra innsiden. Det kan «ufarliggjøre» oss, og ungdommene opplever å ha en som representerer dem.

Siri Skarseth og Marte Dahle Toft er i en bakgård for å se etter ungdommer.

Anne M. Odland

Feltarbeidere i Utekontakten deltar jevnlig i møter med Nav, politi og barnevern for å snakke om hva som rører seg i ungdomsmiljøer, men Toft er tydelig på at de ikke deler informasjon om ungdommene i møtene.

– Har du vært redd for å oppsøke miljøer knyttet til kriminalitet?

– Nei. Vi er ikke ute for å ta noen. Jeg synes det er spennende å bli kjent med nye ungdommer ute, som kan komme til lokalet som vi drifter inne, sier hun.

Åpent lokale

Annenhver uke kan ungdommer komme til Utekontaktens lokaler i sentrum. Det kan være ti til 15 ungdommer som dukker opp. De samles om ulike temaer som gjeld og psykisk helse, de spiller FIFA, har quiz, prater, lager mat.

– Under ramadan har vi hatt en fin tid. Vi lager mat sammen når de bryter fasten. Vi snakker om livssyn og hva man vil med livet. Flere sier at de vil gjøre en endring, sier Toft.

Hun og kollegene forteller hva slags hjelp ungdommene kan få hos Nav, at de må huske søknadsfrister til videregående, at de kan søke lånekassen.

Feltarbeiderne går ofte innom McDonalds i sentrum ved torget.

Anne M. Odland

De snakker også om fremtiden, om yrker, hva og hvor de kan studere. Om det er aktuelt å flytte til en annen by og hvilke forventninger de møter hjemme.

– Mange synes det er vanskelig å flytte fra en familie som trenger dem. Ungdommer med minoritetsbakgrunn har andre type problemstillinger enn etnisk norsk ungdom, påpeker hun.

Noe annet enn klubb

Det hender noen diskré hvisker til henne eller til kollegaen at de vil ha hjelp med en CV eller søknad. Da kan de gå inn på et rom, åpne PC og hjelpe dem. De kan også hjelpe å øve til teoriprøve for å ta lappen.

– Vi har skapt et trygt sted å være, hvor det er voksne sosialarbeidere som de kan være sammen med og spørre om hjelp. Nå opplever jeg at noen av guttene betrakter oss nesten som storesøsken og anbefaler oss til venner, sier Toft.

– Hva er forskjellen til en fritidsklubb?

– Det er noe mer enn at de kan komme og spille biljard. Hos oss får de sosialfaglig hjelp. Vi sitter her, tar del i samtalene. Vi skal ikke undervurdere hva en samtale med trygge voksne kan bety. Guttene har også behov for klemmer og omsorg, ikke minst når de får til noe.

Marte Dahl Toft møter opp på idrettsarrangementer for å heie og bli kjent med ungdommer.

Anne M. Odland

Har kjipe opplevelser

Psykologen som er ansatt i tiltaket har snakket med guttene om psykisk helse, depresjon og angst.

– Det har åpnet opp for tillitsfulle samtaler. Mange benekter ikke lenger at depresjon er noe som angår dem, sier Toft.

Hun opplever også at en del gutter med minoritetsbakgrunn er skeptiske og har kjipe opplevelser med barnevern og hjelpere.

– Noen har opplevd at barnevernet ikke har hatt god nok kunnskap om det å være flerkulturell, sier hun.

Hun og kollegene har hatt fagopplæring i negativ sosial kontroll, radikalisering og ekstremisme.

– Hvordan kan guttene stole på dere?

– Vi bruker oss selv til å skape relasjon. Det handler om å vise ro og ydmyk interesse for ungdom, sier hun.

– Hva har dere lært om godt forebyggende arbeid?

– Å være til stede, fysisk og psykisk på ungdommens premisser. Det handler om å være tålmodig og ta seg god tid til å bli kjent og være til stede på deres arenaer – også det som er deres mestringsarenaer.