Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Jeg fikk panikk. Jeg trodde ikke Putin var så gal at han ville angripe på den måten!

Da Russland invaderte Ukraina natt til 24. februar var Tetyana Bondarenko (39) på vinterferie med mannen og barna sine i Portugal. De avbrøt ikke ferien, men organiserte demonstrasjoner i Norge fra hotellrommet. Da hun kom hjem og skulle på jobb på Lambertseter barneskole i Oslo mandag etter ferien, klarte hun ikke møte opp. Da hadde hun ikke hatt kontakt med foreldrene på to dager; de bor i Melitopol i Zaporizha-regionen, sørøst i Ukraina.

– Jeg har ikke møtt elevene mine etter vinterferien. Jeg klarer ikke stå i et klasserom å undervise nå, sier hun.

Tetyana Bondarenko er utdannet psykolog, men jobber som lærer i Norge. Hun har bodd her i 16 år. Nå reiser hun med buss til Polen for å hente flyktninger til Norge.

Anne Myklebust Odland

Fastlegen har sykmeldt henne. Men det betyr ikke at hun har gjemt seg under dyna. Tetyana Bondarenko leder Ukrainsk Forening Øst-Norge. De arrangerer demonstrasjoner og markeringer i flere norske byer og møter norske politikere. Hun er opptatt av å formidle hvordan Norge kan ta ukrainske flyktninger imot på best mulig måte, og første helgen i mars reiser hun selv, i egen bil, med buss-selskapet Askeladden Reiser for å hente flyktninger til Norge sammen med flere andre ukrainere fra Norge.

– Jeg er redd noen mener jeg ikke burde gjøre det siden jeg er sykmeldt. Men jeg klarer ikke sitte stille uten å gjøre noe. Jeg må bruke kreftene mine på å hjelpe til nå, sier Bondarenko.

Ana Rădulescu, lederen for europeiske sosialarbeidere, jobber 20 timer i døgnet med å hjelpe flyktninger

Oppfordrer til sofa-aksjonisme

Det bor over 6.000 ukrainere i Norge. Bondarenko oppfordrer nå alle ukrainere i Norge til å delta fysisk med det de kan og i informasjonskrigen.

– Jeg sier at de kan sitte hjemme i sofaen og dele videoer fra Ukraina og informasjon på sosiale medier. Mitt eneste håp for at krigen tar slutt er at russerne selv forstår hva som foregår og gjør opprør mot Putin, sier hun.

– Russere blir lurt. De er så hjernevasket av Putins propaganda. Vi må dele informasjon og vise at de tar feil. De må selv reise seg opp mot regimet! Selv blir jeg gal av å lese russiske nyheter om «ukrainske fascister», sier hun.

Hun følger med på BBC og på ukrainske nyheter som sendes på YouTube, og hun bruker det sosiale mediet Telegram. Der får hun krypterte meldinger og videoer av det som skjer i hjemlandet. Hun er med i flere grupper, blant annet en for byen hun er fra. Gruppen brukes av folk som oppdaterer hverandre på hva som skjer i nabolaget, hvor de kan få tak i mat og medisiner, strøm.

– Det er vanlige folk som filmer og legger ut. Det stoler jeg på. Jeg kjenner igjen gater, parker, bygninger. Jeg ser at det er ekte det som skjer. Vi må også være oppmerksomme på at russiske profiler prøver å infiltrere Telegram. Myndighetene ber oss sjekke profiler nøye, så vi ikke blir lurt.

Hun følger med på BBC og på ukrainske nyheter som sendes på YouTube, og hun bruker det sosiale mediet Telegram. Der får hun krypterte meldinger og videoer av det som skjer i hjemlandet.

Anne Myklebust Odland

– Det er så viktig å avsløre falske grupper på sosiale medier. Det må alle huske på – å sjekke flere kilder, spørre andre de prater med – hvor har du det fra? Norske medier er blitt bedre til å snakke om falske nyheter, heldigvis.

Følger Telegram

Bondarenko sveiper gjennom Telegram for å vise Fontenes journalist hva folk i byen hun er fra har delt. Hun viser videoer av innbyggere i byen som prøver å stanse russiske tanks med flagg, uten våpen. Hun viser eksplosjoner, bygninger som er totalt ødelagt. Hun forteller om den nyoppussede skolen, hvordan mange bygninger de siste årene er blitt satt så pent i stand.

– Alle ødeleggelsene. Det er så vondt å se. Parken jeg har gått i, steder jeg var på sommerferie …

– Hvordan går det med familien din i Ukraina?

– De lever fortsatt. Foreldrene mine gjemmer seg i potetkjelleren. De vil ikke vekk. De sier, blir vi drept, så blir vi drept.

– Hva gjør det med deg å følge dette så tett?

– Jeg har høy puls. Jeg har mistet matlysten, men mannen min, som er norsk, får meg til å spise.

Han svarer også på telefoner om natten så hun kan sove.

– Nå prøver jeg å tenke at det skal gå bra, at naboer hjelper hverandre, deler mat. Det er også noe godt ved å se at både IT-spesialister med høy lønn i Ukraina og bumser vil kjempe side om side mot russisk aggresjon, sier hun.

Uten pass

Nå, første helgen i mars, reiser hun altså selv til Polen for å hjelpe ukrainske flyktninger til Norge. Hun mener det er et problem at mange som har flyktet ikke har pass. Hun mener lovgivning må på på plass, så de som nå hjelper ikke blir menneskesmuglere.

– Vi vil hjelpe, være hjelpearbeidere. La oss få gjøre det!

Hun har også mange tanker om hvordan flyktninger bør tas imot når de kommer til Norge.

– Folk er stressa og i krise. De trenger å bli tatt mot på flyplasser og grenseoverganger med tydelig informasjon. Det må være enkelt å forstå, informasjon må skrives presist, ta vekk alle bla-bla-ord, så man ikke blir like forvirra som med koronainformasjonen!

– Vi er klare og kan ta imot hvis barn kommer aleine fra Ukraina, sier Bufetat

Boondarenko har vært 16 år i Norge og er utdannet psykolog. Hun tror de som kommer også kan ha behov for krisehjelp.

– De vil trenger hjelp til å bearbeide opplevelser. Jeg tror ukrainske barn er tøffe, det handler om kulturen vår, de oppdras til å være selvstendige, men nå har de sett krig.

– La mødrene få jobbe

Hun er også opptatt av hvordan dagliglivet blir i tiden framover for kvinnene og barna som kommer til Norge.

– Mødrene som kommer, de vil jobbe, det er jeg sikker på, slik jeg kjenner det ukrainske folket. Mange av dem er lærere, og kan brukes for å undervise ukrainske barn. Vi bør ikke sette barna inn i vanlige norske klasserom og barnehager. Vi bør samle dem i grupper så de får være sammen og de bør undervises av ukrainske mødre. Vi må bruke kompetansen deres med engang!

Hun forteller at barn i Ukraina opp til seks års alder er vant til å hvile eller sove en økt midt på dagen.

– Det vil gjøre vondt verre om de skal inn i norske rutiner nå med engang. Hverdagen de er kjent med hjemmefra bør være så lik som mulig, med språk, mat, rutiner. Jeg håper virkelig vi i Norge kan tilby klasser og barnehageavdelinger som blir tilpasset dem.

Fikk du med deg denne? Løgnfabrikker og grupper på Facebook sprer falske nyheter om barnevernet. – Det forstyrrer den sunne kritikken