– Vi er klare og kan ta imot hvis barn kommer alene fra Ukraina, sier Bufetat
Mer enn en million mennesker har flyktet fra Ukraina. Norsk barnevern har lært av tidligere kriser og er beredt hvis barn kommer hit alene.
Flyktninger på togperrongen i Lviv venter på tog til Polen. I følge FNs høykommissær for flyktninger skal en million mennesker ha flyktet fra Ukraina i løpet av krigens første uke.
Pavlo Palamarchu /SOPA Images/Sipa USA/NTB
Saken oppsummert
anne@lomedia.no
Nyhetssendingene viser at kvinner og barn flykter fra Ukraina, mens menn mellom 18–60 år har forbud mot å forlate landet. Men kan vi forvente at barn også flykter alene til Norge, fordi de mister foreldre i krigen?
– Signalene fra Utlendingsmyndighetene (UDI) er at det per nå ikke er så sannsynlig at det vil komme mange enslige barn fra Ukraina. Men Bufetat planlegger beredskapen, sier Ingrid Pelin Berg, direktør i Bufetat øst.
Direktøren understreker at de har lært mye fra tidligere kriser, blant annet migrasjonskrisen i 2015 med krigen i Syria og den plutselige evakueringen fra Kabul sist høst, da Bufetat tok imot 28 barn under 15 år.
– Hva lærte dere som dere kan dra nytte av nå?
– Vi har fått øvd oss på å håndtere plutselige forandringer og hendelser. Vi lærte mye om hva som skal til for å øke kapasiteten i omsorgssentrene (for barn under 15 år) på kort varsel, sier Pelin Berg.
Ifølge FNs høykommissær for flyktninger skal en million mennesker ha flyktet fra Ukraina i løpet av krigens første uke.
Morten passer på ettåring fra Kabul døgnet rundt: – Jeg har måttet hente fram egenskaper som far
– Har pleiet samarbeid
Hun viser til at Bufetat har inngått samarbeid med private aktører på forhånd og at de har tilgjengelige avtaler de kan utløse dersom det blir behov for å ta imot mange barn.
– Vi har også lært å pleie samarbeid mellom alle aktører som er involvert når et barn kommer alene, som Politiets utlendingsenhet (PU), statsforvalterne, og kommunene som overtar når barna skal bosettes, sier Pelin Berg.
– Vi er klare og kan raskt mobilisere kapasitet dersom barn kommer alene fra Ukraina, bekrefter Ingrid Pelin Berg, direktør i Bufetat øst.
Bufdir presse
Hun mener de også har bedre rutiner for ankomst, oppfølging og bosetting enn de hadde før flyktningbølgen i 2015.
50 statlige plasser
Bufetat drifter to statlige omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere (EMA) under 15 år og kjøper plasser fra tre private tilbydere. Per dags dato er det 50 statlige plasser og 18 private plasser for denne gruppen barn.
Pelin Berg forteller at de er i gang med å legge planer for utvidelse. Hun bekrefter at de kjøper private plasser dersom det kommer mange enslige mindreårige til Norge.
– Vi har spurt hva samarbeidspartnerne våre kan levere, dersom det bli behov for å øke kapasiteten. I tillegg sikrer vi maks drift ved egne sentre, sier Pelin Berg.
Har kompetanse
– Det har kommet få enslige mindreårige asylsøkere til Norge de siste årene, blant annet på grunn av pandemien. Er vi i en situasjon der dere har bygget ned kapasitet og kompetanse?
– Vi har ikke bygget ned kompetanse i vårt eget apparat. Da Kabul-evakueringen skjedde plutselig i høst, hadde vi kompetanse tilgjengelig, også gjennom samarbeidspartnerne, sier Pelin Berg.
Hun sier at de blir orientert fra myndighetene om hva de kan forvente å måtte levere av tjenester. Hun venter også på at Bufdir og UDI vil legge fram mulige scenarioer.
– Vi kan tilby barnevernsfaglig kompetanse på ankomstsentre og mottak hvis myndighetene ber om bistand. Vi kan også stille med ressurser fra familievernet til familier i krise hvis det viser seg å bli behov, sier Pelin Berg.
– Er det andre barnevernsfaglige utfordringer ved å ta imot barn fra Ukraina enn de som kom fra krigen i Syria?
– Barn fra Ukraina kommer mest sannsynlig med mor eller familie. Vi tenker også at barn i Ukraina har hatt andre oppvekstvilkår og psykososiale forhold enn barn som flyktet fra Syria, så forskjeller er det absolutt, sier Pelin Berg.
– På sosiale medier flommer det over av velkommen-meldinger, men i noen antibarneverns-grupper på Facebook advares ukrainere mot å komme til Norge, for «her blir de fratatt barna sine». Hva tenker du om det?
– Det er synd at man har den oppfatningen, det er ikke realiteten. Barn i følge med foreldre har det best når de får være sammen. Vi støtter dem med det de trenger i akuttfasen og videre bosetting. Det er ingen hold i statistikk eller praksis at de blir fratatt barna hvis de flykter hit, sier Pelin Berg.
– Mange engstelige barn
Pelin Berg understreker at krigen i Ukraina kan gjøre mange barn engstelige og at det kan vekke vonde minner spesielt hos dem som bor i omsorgssentrene deres.
– Derfor er vi opptatt av hvordan vi i vår organisasjon snakker med barn og unge om det som skjer. Vi har mennesker boende i omsorgssentre som har opplevd krig tidligere og som aktiveres og opplever frykt. De må følges opp godt nå, understreker Pelin Berg.
Lene Nylænde er rådgiver i fosterhjemstjenesten i Innlandet Bufetat region øst. Det som skjer i Ukraina påvirker selvsagt de som jobber i tjenesten, sier hun.
Lene Nylænde er rådgiver i fosterhjemstjenesten i Innlandet.
Privat
– Vi tenker på det, om strømmen av krigsflyktninger kommer hit og om barn trenger fosterhjem. Dette er langt fremme i panna nå, sier Lene Nylænde.
Da flyktningkrisen startet i 2015, var det få mindreårige som ble plassert i fosterhjem, forteller hun.
– Barnevernstjenestene valgte heller bofellesskap for gruppen 15–18 år, og det var få barn under 15 år som kom alene. Vi vet ikke hvordan det blir nå, men jeg vet at det mobiliseres og at myndighetene jobber med beredskap.
Flere saker
Kollegaene Kristine Baumann og Vibeke Myhre Solli ved Søndre Nordstrand barnevernstjeneste er frustrert over datasystemet. Tredjemann, Runa Aarre Sommarset, var ikke tilstede da bildet ble tatt.
Hanna Skotheim
Barnevernansatte bruker halve dagen på data-plunder
LO-leder Peggy Hessen Følsvik (t.v.) ble enig med NHO-sjef Ole Erik Almlid (t.h.) om årets sentrale lønnsoppgjør. I midten Riksmekler Mats Ruland.
Sissel M. Rasmussen
LO og NHO er enige om ny lønn: – Et godt utgangspunkt for offentlig sektor
Tonje Brenna legger fram forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år.
Leif Martin Kirknes
Vil heve aldersgrensen i staten til 72 år
Har du lurt på hva du kan gjøre av aktiviteter når du er borte fra jobb på grunn av sykdom eller skade?
Kinga Howard / Unsplash (Illustrasjonsfoto)
Hva er greit å gjøre hvis du er sykmeldt?
– Dette føles som å komme hjem, sier Jannicke Larsen.
Solfrid Rød
Hun er ny nestleder: – Jeg føler meg heldig som får fronte FOs politikk
Bufdir vil overta styringen av fagutvikling innen barne- og familievern.
Hanna Skotheim