Her planlegger de jula i detalj: – Mange av barna har dårlige minner

Anne M. Odland

anne@lomedia.no

– Vi vil så gjerne lykkes med å gi barna gode minner.

Hvit skjorte, slips og mørk bukse i barnestørrelse er nettopp handlet inn og ligger pent brettet på pulten på kontoret til Morten Haugland, barnevernspedagog og avdelingsleder ved Heggeli barnehjem.

Å sørge for at barna har pene antrekk til jul, er bare en av mange detaljer som skal på plass.

Det bor ni barn på Heggeli barnehjem, i alderen 6 til 14 år.

Tre og tre barn bor sammen, fordelt i husene på tunet til Kirkens Bymisjon på Nordstrand i Oslo.

– Vi har sett i klesskapene hva som trengs, og vi har vært ute og handlet inn, miljøterapeuten og hvert enkelt barn sammen, sier Haugland.

Han understreker hvor viktig det er at barna er med i forberedelsene til jul.

– Det er en spesiell tid. Vi merker det godt. Mange av barna har dårlige eller ingen minner om julefeiring. Vi vil at forventningene de har skal innfris hos oss.

Noen har feiret jul på barnehjemmet før, andre skal ha sin første jul her.

– Vi jobber med å skape forutsigbarhet, og at de får erfare at det de gleder seg til skal skje.

Antrekket er nytt til jul. Skjorta skal strykes på julaften.

Simen Aker Grimsrud

Møter i alle rom

Planleggingen av advent og jul startet i november og har vært tema på flere møter allerede.

Når Fontene besøker Kirkens bymisjons barnevernstiltak, er det møter i alle rom i den store villaen på tunet – og temaet er jul.

Gaver, klær, mat, aktiviteter, bemanning; alt må planlegges nøye. Mye skal dessuten skje før det er jul: adventskalender, juleverksted, julefest, julemarked, julegrantenning, gaveinnkjøp, husvask og pynting, som barna er med på.

– Noen barn skal også ha samvær med foreldre i adventstiden, og noen får besøk av ansatte fra statsforvalter som kommer på tilsyn, forteller Haugland.

Ønskeliste på tegning

I huset hvor Morten Haugland er avdelingsleder, henger barnas ønskelister på kjøkkenveggen.

Det er tegninger hvor de har skrevet ønskene for hånd: Lego, biler, Playstation, VR-briller, fotballdrakt, ørepropper uten ledning, en stor klem.

På det ene arket står det pliss, pliss, pliss! rundt ønskene.

– Det er spente, små barn. Jeg vil så gjerne at vi gjør dem trygge på at det skal bli en fin tid nå i advent og i jula, sier Haugland.

Det er også en tid med mer uro, som krever mer av de voksne som er på jobb.

– Vi anerkjenner at barna trenger trygghet og forutsigbarhet. De skal kunne stole på at vi skal få det fint sammen. Det de har opplevd før er trist.

Barna har opplevd omsorgssvikt i den grad at det er vanskelig å bo i en familie, og mange av dem kommer fra fosterhjem som ikke har fungert.

– Jeg blir berørt hvert år når vi nærmer oss jul, sier Haugland.

Morten Haugland gjør klar adventskalenderne.

Simen Aker Grimsrud

Gaver til foreldre

Det er viktig for barna å gi gaver. De gir til foreldrene sine og til de andre barna som de bor sammen med.

Også dette må planlegges for ni barn.

– Det er viktig for oss at de er med å bestemme hva de skal gi til mammaen og pappaen sin. Det betyr mye for dem, sier han.

Barna rammer inn skolefotografi av seg selv, og de fyller krukker med bakst;

Helenes fløtekarameller, Sigrids brente pinner, Simons svidde mandler.

Slike krukker med småkaker gir de også til lærere og gode naboer.

Lena Lind, som er nestleder i Kirkens bymisjons barnevernstiltak sier at det er viktig for barna å øve på å gi og glede andre, oppleve å være betydningsfulle.

– Det er godt for barna å kjenne at de er viktige for noen andre, sier hun.

Småkaker skal fylles på glassene og bli gaver til foreldre og lærere.

Simen Aker Grimsrud

Alle på barnehjemmet får også gave fra de andre barna.

Miljøterapeutene setter seg ned med to og to barn og snakker om hva de kan gi til det tredje barnet.

– Jeg blir så stolt av at personalet planlegger så terapeutisk på mikronivå med barnet i fokus. De tar det på alvor for at vi skal lykkes, sier Lind.

Advent først

Det er mange ivrige miljøterapeuter som vil lage jul, påpeker hun. Men hos Kirkens Bymisjon er det viktig å markere advent først.

Det skal pyntes med julestjerne, adventsstake, lilla lys og svibel.

På kjøkkenbordet ligger 72 kalendergaver til de tre barna som bor i det ene huset.

Det er en miljøterapeut som har handlet inn, nå hjelper Morten Haugland til med å pakke dem inn. Barna får en og en gave hver morgen.

– Vi kan ikke henge alle 24 gavene opp på en gang, noen strever med å stoppe seg selv, strever med å vente. Derfor er også advent en fin tid å øve på dette, vente på julemagi, vi ønsker å hjelpe dem med det, sier Haugland.

I de små pakkene er det ny tannbørste, sukkertøy, en truse, sovemaske – og alle får det samme på den samme dagen.

– Julaften, da er det fast tradisjon at alle får pysj, sier Haugland.

Stryker skjorter sammen

På julaften kommer de små guttene, og mennene som er på jobb, til å stryke de hvite skjortene sammen. Det er tradisjon hvert år.

– Å stå sammen og stryke, knyte på slips, pynte seg sammen skaper høytid, sier Haugland.

Og jentene og damene? De lakker negler, pynter seg med julekjole og pensko.

– Det er en markør på at de voksne er med i det som skjer. Vi lager jul for alle her på huset, ikke bare for barna som bor her, sier Haugland.

Grunnbemanningen i juledagene er 12 ansatte per hus, hvor det bor tre barn.

Lena Lind forteller at det er vesentlig at det er de faste medarbeidere som jobber på julaften og første juledag.

– Julaften skal ikke feires med vikarer og ekstravakter. De som jobber på Heggeli prioriterer vekk egen familie og er på jobb i to døgn, sier hun og understreker:

– Vikarer er ikke fremmedfolk, men likevel, julaften, da må vi være her. Barna har sin egen familie et sted, men dette er hjemmet deres.

Lena Lind er nestleder i Kirkens Bymisjons barnevernstiltak.

Simen Aker Grimsrud

Hun mener det handler om menneskesyn og verdivalg i Kirkens Bymisjon på en slik dag som julaften er.

– Da skal de ikke bli «forlatt» av de som er deres nærmeste i hverdagen. Barna betyr så mye for oss. Derfor er de faste medarbeiderne til stede på de viktige merkedagene, enten det er første skoledag, konfirmasjon, 17. mai, sier hun.

Savner pappa etter jul

Alle barna skal være på barnehjemmet i jula, bortsett fra ett barn som skal feire julaften med faren sin og overnatte hos ham.

– Det må planlegges nøye, vi vil hjelpe dem å få en fin julaften, sier Haugland.

Det handler om å hjelpe far å ta gode valg, gi barnet nok hvile, spørre hva de skal spise. Julaften er personalet tilgjengelig, hvis far trenger hjelp.

– Vi holder også litt igjen på feiringen her på Heggeli, så det kan bli spesielt for dem, sier Haugland.

– Hvordan er det å få barnet tilbake etter jul?

– Vi kan gjøre det så fint vi vil her på barnehjemmet, men den sorgen de har over at de ikke kan bo hjemme, den er jo der.

Barna kan tenke at «sånn som det er på Heggeli, sånn skulle jeg ønske det var med mamma eller pappa».

– Når de får en fin jul med foreldre, lurer barnet på hvorfor det ikke alltid kan være sånn? Savnet er der, de spør, hvorfor må jeg dra fra mamma eller pappa.

Juletradisjoner

Morten Haugland har jobbet ved Heggeli barnehjem i en årrekke og har planlagt jul på barnehjemmet 18 ganger. Han sikrer at alle miljøterapeutene kjenner tradisjonene.

Jul på Heggeli er blitt et begrep.

– Å sørge for at det blir jul, det faller på avdelingsleder. Men jeg blir så glad når jeg ser at barn og voksne har det bra, og så kjenner jeg vemodet, sier han.

Haugland har kontakt med barnas foreldre og blir berørt av det.

– Jul er også sorg, og håpløse følelser kan bli forsterket i denne tiden, sier han.

Han sier at de er opptatt av å snakke med barna om mamma eller pappa og hvordan foreldrene har det når det er jul.

– Noen av barna ser kanskje foreldrene to timer annenhver måned. Men det er viktig for oss å ha tett kontakt med dem og snakke med barna om at vi følger opp foreldrene. Vi vet at det er viktig for dem, sier Haugland.