Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Regjeringen vil at gradert sykemelding skal være standard og med det gjøre det vanskeligere å bli sykemeldt 100 prosent.

Hvis Ieva Žemaitis fikk beskjed om at hun bare ville få en gradert sykemelding den gangen hun hadde alle symptomer på omsorgstrøtthet, hadde hun heller jobbet.

Hun jobber i barnevernstjenesten og mener det er vanskelig å jobbe gradert der.

– Etter en stund vil kanskje sakene bli overført til andre, men i starten vil man få samme antall saker som alltid. Hvordan hadde det hjulpet? Jeg hadde fått mer å gjøre på kortere tid.

Selv var hun fulltidssykemeldt i fire uker før hun gradvis begynte å komme tilbake på jobb. Hvis hun ikke hadde fått de fire ukene først, er hun usikker på om hun hadde klart å komme seg tilbake.

Da Ieva fortalte sjefen at hun slet, var det allerede for sent

– Typisk å se på symptom

Om du klarer å jobbe gradert, kommer an på tilrettelegging, mener Žemaitis.

– Jeg kom ganske tidlig tilbake på jobb, men det var fordi jeg hadde en god relasjon til lederen min og fordi det ble tilrettelagt for meg.

Hanna Skotheim

Hvis man skal sykmeldes gradert, mener Žemaitis det er flere ting man må se på: Årsaken til at man sykmeldes og hvordan arbeidsmiljøet er på jobb.

– Det er veldig typisk å se på symptom i stedet for å fokusere på problemet. Det er ikke det høye sykefraværet som er problemet, men årsaken til hvorfor vi blir syke. De prøver å plastre et sår som egentlig må sys, sier 30-åringen.

Hun trekker fram kommunenes dårlige økonomi og hvor krevende det blir for de ansatte som må hjelpe flere med færre ressurser. I tillegg nedprioriteres de forebyggende tjenestene, og flere blir sykere, poengterer Žemaitis.

– Vi har brannslukket i flere måneder. Hvis vi hadde flere folk, kunne vi gitt menneskene den hjelpen de egentlig trenger og bør få.

Vil bli verre

Med regjeringens nye grep skal det bli lettere for fastlegen å si nei når det ikke er åpenbare grunner for at du skal få en sykemelding. Žemaitis tror det kan gjøre situasjonen verre hvis ikke folk får en 100 prosent sykemelding med en gang.

– Jeg opplever at regjeringen sender et signal om at hvis du er sliten og er i ferd med å bli utbrent, så må du jobbe litt mindre og ellers tåle å stå i jobben.

Dessuten er det flere som trenger behandling, påpeker Žemaitis. Hvordan skal du ha kapasitet til det hvis du jobber gradert? spør hun.

– Hvis jeg brukte all min energi som jeg egentlig ikke hadde på jobb, så hadde jeg ikke nyttiggjort meg av behandlingen jeg fikk.

Žemaitis tenker regjeringens grep vil se pent ut på statistikken i starten, men bekymrer seg for at det vil bli verre etter det.

– Enten faller man helt ut av arbeidslivet eller så vil man slutte i jobben.

– Ikke så svart-hvitt

Brith-Tone Thrana er utdannet vernepleier og leder for rus og psykisk helsetjeneste i Brønnøysund kommune.

Hun er også kronisk syk med muskel- og skjelettsykdommen Bekhterevs sykdom.

– Som kronisk syk vet jeg at bildet ikke er så svart-hvitt, sier Thrana.

Brith-Tone Thrana er leder for Rus- og psykisk helsetjeneste i Brønnøysund kommune.

Hanna Skotheim

Da hun selv ble syk første gangen, trengte hun 100 prosent sykemelding og fikk det i ti måneder.

– Jeg sov ikke om natta og helsa mi var så dårlig at hvis jeg hadde presset meg på jobb da, så kunne jeg ha falt ut av arbeidslivet, sier Thrana.

En god plan

Da Thrana var sykemeldt, var hun glad for å ha en leder som forsto og som tilrettela for at hun kunne komme gradvis tilbake på jobb.

Som leder selv, er hun opptatt av å ha samtaler med de ansatte så tidlig som mulig. Hun mener det er potensial for å løse ting før en arbeidstaker bli sykemeldt.

Men hvis det ikke fungerer med tilrettelegging og arbeidstaker blir sykmeldt gradert, må arbeidsgiver i så fall ha en god plan, understreker Thrana.

– Arbeidsgiver må kunne tilby oppgaver til den sykemeldte i periodene han eller hun er på jobb – og det er et stykke arbeid som man må få på plass.

Det aller beste er hvis arbeidstaker er helt ærlig fra starten og sier at det vil ta tid før hun eller han er tilbake på jobb, opplever vernepleieren.

Styrke samarbeidet

I Norge har vi høyere sykefravær enn nabolandene våre. Thrana mener derfor det er helt riktig av regjeringen å gjøre noen grep.

Men hun mener det viktigste er å styrke samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og fastlege.

– Så lenge det er et trepartssamarbeid og man har snakket om hva en arbeidstaker kan gjøre til tross for helseutfordringer, så er det ikke så lett for vedkommende å si at man er sliten og at man trenger en sykemelding. Da er det også enklere for en lege å si at man må gjøre noen grep med leder først, før de kan skrive ut en sykemelding.

Vanskelig med én oppskrift

Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er de vanligste årsakene til sykefravær. Disse lidelsene skal følge en standard, ifølge regjeringen.

Helseministeren har forklart det med at fastlegene skal følge en fast prosedyre og at denne typen diagnose vanligvis skal gi én type behandling og én standard lengde på sykemeldingen.

Thrana mener det er vanskelig å utarbeide én standard.

– Det som fungerer for meg, fungerer ikke nødvendigvis for andre med samme diagnose. Man trenger tid til å finne ut hva som fungerer og ikke.

Tusenvis av arbeidstakere lever med konstante smerter som ingen ser. Brith Tone klarer å jobbe takket være god tilrettelegging

Derfor oppfordrer hun også arbeidstakere til å si hva de trenger for at de skal klare å stå i arbeid.

Selv fikk hun hev og senk pult, en ergonomisk kontorstol og lov til å ta seg «time outs» med strekkøvelser på kontoret.

– Hadde jeg ikke fått den tilretteleggingen, hadde jeg ikke klart å komme 100 prosent tilbake i jobb.

Bilde av Brith-Tone Thrana er tatt for noen år siden, i forbindelse med en sak om å ha usynlig sykdom på jobb.

Hanna Skotheim

«Vi må gjøre mer»

Fontene har forelagt kritikken som kommer frem i artikkelen for Helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Usman Ahmad Mushtaq (Ap), svarer ikke direkte på kritikken, men redegjør for tiltakene de har varslet med økt bruk av gradert sykemelding og mer faglig støtte til fastlegen.

«Norge har et for høyt sykefravær. Vi må gjøre mer for å hjelpe folk tilbake i jobb, tilrettelegge for at flere kan bli delvis sykemeldt og tilrettelegge for at flere kan jobbe med den helsa de har», skriver Mushtaq i en e-post til Fontene.

Han skriver at flere fastleger har bedt om bedre verktøy og støtte i sykemeldingsarbeidet - og at det gir de dem med denne faglige støtten.

Videre understreker Mushtaq at gradert sykemelding skal være hovedregelen.

«De aller fleste har behov for en tilknytning til arbeidslivet, også for egen helses skyld. Vi vet at gradert sykemelding kan være forskjellen mellom fortsatt arbeidsdeltakelse og å falle helt utenfor. Det gjelder ikke minst de med muskel- og skjelettlidelser eller lette psykiske plager».

Statssekretæren informerer om at regjeringen også har foreslått flere lovendringer som styrker plikten til tilrettelegging av arbeidsgiver.