Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Fire sosialarbeidere fra Tyskland, Østerrike, Hellas står med hver sin koffert ved tigeren utenfor Oslo S. De har nettopp ankommet med toget fra Stavanger hvor de har tilbakelagt en uke. Nå skal de straks videre til Trondheim.

– Det har vært mange nye erfaringer og mye informasjon, smiler tyske Carina Dannowski over den store kofferten.

Hun forteller at de har besøkt Røde Kors, Kirkens Bymisjon og sosialarbeidere som hjelper psykisk syke tilbake i jobb.

– På overflaten ser Norge og Tyskland ganske likt ut, men når vi graver litt dypere, ser du forskjellene. Vi har snakket mye med hverandre om hvordan systemene fungerer i Østterike, Tyskland og Hellas, sier Dannowski.

Imponert over FO

Anita Schindlegger fra Østerrike er spesielt imponert over at sosialarbeiderne i Norge har en fagforening som har innflytelse på politikken.

– Det har vi ikke i Østerrike. Her er FO en sterk fagforening som blir invitert av politikerne til å si sin mening. Jeg håper vi kan lære av det hjemme, sier hun.

Dimitrios Vantsis fra Hellas nikker og sier seg enig.

– Hjemme har vi bare et profesjonsforbund, ikke en fagforening som kan streike, sier han.

Han jobber selv i fengsel hjemme i Hellas. Han ser store forskjeller på de to landene.

– Blant annet da vi besøkte Røde Kors i Stavanger. De har et eget program for de som kommer ut av fengsel, det har vi ikke i Hellas, sier den greske sosialarbeideren.

Dimitrios Vantsis er en av få sosialarbeidere som jobber i greske fengsler.

Simen Aker Grimsrud

Lærer av andre

Det er den internasjonale sosialarbeiderorganisasjonen Council of international fellowship (CIF) som står for utvekslingen.

– Vi har 28 medlemsland og driver med utveksling av profesjonelle sosialarbeidere, forteller Linda Pettersen.

Til daglig er hun avdelingssekretær i FO Vestfold og Telemark, men nå legger hun til rette for at de internasjonale sosialarbeiderne som er på besøk, har det bra.

– Hvorfor trenger sosialarbeidere en slik utveksling?

– Uansett hvor man jobber med sosialt arbeid, kommer man i kontakt med folk fra ulike land. Immigranter trenger gjerne hjelp fra mange instanser i starten, sier Pettersen, som tror det er viktig å se hvordan andre jobber.

– Man får en toleranse for at det finnes andre måter å jobbe på, og at ikke vår måte nødvendigvis er logisk for alle.

Pettersen skulle ønsker flere norske sosialarbeidere meldte seg på programmet. Nå er det flere som kommer hit enn norske sosialarbeidere som blir sendt ut.

– Hvorfor vil så mange til Norge?

– Norden er kjent for et godt velferdssystem, og de ønsker å lære mer om det. Men vi har også noe å lære av andre.

Internasjonale sosialarbeidere på utveksling i Norge. Fra venstre: Gerti Kiermeier, Linda Pettersen, Carina Dannowski, Dimitrios Vantsis og Anita Schindlegger.

Simen Aker Grimsrud

Ser sitt eget system med nye øyne

Det er ikke mange minuttene før gjengen skal ta toget til Trondheim. En ny uke venter, med besøk på ulike tjenester og møter med trønderske sosialarbeidere.

– Jeg gleder meg til å lære mer. Vi skal til en ny region, så kanskje de har andre utfordringer, lurer Anita Schindlegger.

På turen i Norge bor de hos hver sin vertsfamilie. De skryter av gjestfriheten de har opplevd så langt.

– Det er veldig interessant. Da kan vi snakke om kulturelle forskjeller på et ikke-profesjonelt nivå. Vi lærer mye.

Den tyske duoen Carina Dannowski og Gerti Kiermeier er ikke i tvil om at utvekslingen er verdifull.

– Ikke bare går vi dypere inn i andre lands systemer, men også vårt eget. Når du lærer om hvordan de gjør det i andre land, kan du også se ditt eget system med nye øyne.