Mindre stundenter, mer digital undervisning og større avstand blir den nye hverdagen når studiene starter opp igjen i høst.

Mindre stundenter, mer digital undervisning og større avstand blir den nye hverdagen når studiene starter opp igjen i høst.

Eirik Dahl Viggen

Slik blir høsten ved seks studiesteder: – Vi har laget et opplegg som vi mener er faglig forsvarlig

Hvor mye av undervisningen blir digital? Og hva skjer med praksis denne høsten? Vi har spurt seks instituttledere ved sosialfaglig utdanning.
04.08.2020
15:35
04.08.2020 15:35

hanna.skotheim@lomedia.no

Når førsteårsstudentene ved de sosialfaglige utdanningene møter opp på skolen om en knapp uke, vil lite være som før. Klassene blir mindre, flere vil få undervisningen på PC-skjermen og noen må gjøre gruppearbeid utendørs.

Fontene har snakket med instituttledere ved seks ulike studiesteder om status på studiestarten, og de sier alle det samme: Dette blir et uvanlig semester.

Ferdighetstrening vil bli prioritert

På OsloMet i hovedstaden vil mye av den teoretiske undervisningen foregå digitalt, mens ferdighetstrening vil foregå i klasserom.

– Vi har begrenset med lokaler og får ikke gjort all ferdighetstrening og klasseromsundervisning med smittevernreglene som nå gjelder, sier Anne Britt Djuve, leder ved institutt for sosialfag ved OsloMet.

Ann Britt Djuve, leder ved institutt for sosialfag ved OsloMet.

Ann Britt Djuve, leder ved institutt for sosialfag ved OsloMet.

Jan-Erik Østlie

Ferdighetstreningen skal bli prioritert. Det er en viktig del av de sosialfaglige utdanningene som barnevern og sosialt arbeid, hvor studenter går sammen i mindre grupper og øver på reelle jobbsituasjoner.

Djuve tror ikke noe av ferdighetstreningen vil skje digitalt, men vet at noen av de ansatte legger opp til å møte studentene utendørs.

– Er tilbudet dere nå planlegger å gi studentene forsvarlig?

– Ja, vi har laget et opplegg som vi mener er faglig forsvarlig, men vil følge dette tett opp gjennom hele semesteret. Så snart semesteret er i gang, vil dette diskuteres i alle faggruppene. Vi har måttet kutte noe i ferdighetstreningen, og det går en smertegrense for hvor mye som kan kuttes. Dette må evalueres fortløpende, sier Djuve.

LES MER: Tøft arbeidsmarked for nyutdannede velferdsvitere og sosionomer

Smittevern gir økt kompetanse

OsloMet er ikke det eneste studiestedet som sliter med plassmangel. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) har de ansatte på institutt for sosialfag stått på barrikadene for å sikre rom til sine studenter.

– Vi har kjempet for å få mer tid med fysiske møter. Vi mener det er forskjell på våre relasjonsutdanninger og for eksempel økonomi og matte, sier instituttleder Einar Engebretsen.

Ved Universitetet i Tromsø (UiT) har de også diskutert hvordan de skal klare å sikre at studentene kan møtes fysisk og snakke sammen, samtidig som det skal tas smittehensyn.

– Vi tar sjelden på hverandre, og kommunikasjon og samtale på en meters avstand er ikke noe problem, sier studieleder Tanja Banerji.

Hun ser ikke bare på smittevernet som negativt.

– Studentene får en tilleggskompetanse, en beredskapskompetanse. Hvordan de har håndtert dette ute i praksis skal vi ta opp med dem når de er tilbake.

Ja, for hvordan blir det egentlig med praksis? Flere av studiestedene har ikke praksis før vårsemesteret, og trenger ikke ta stilling til hvordan skal gjennomføres riktig enda. De som derimot organiserer praksis i løpet av høstsemesteret, sier at det vil gå mest mulig normalt og at de avtaler med hvert enkelt studiested angående smittevernhensyn.

LES MER: Den utenlandske studenten Mercy (37) finner trøst i datteren. Når hun får se sønnen sin igjen, vet hun ikke

Ansatte strekker seg langt

Ved flere av studiestedene fortelles det om ansatte som har strukket seg langt for å legge til rette best mulig.

I Stavanger har de blant annet lagt forelesninger til ettermiddagene. Dette kan skape utfordringer for dem som har barn eller har en kveldsjobb, men de har informert dem tidlig slik at de kan forsøke å planlegge så langt det lar seg gjøre. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim forteller instituttleder på Institutt for sosialt arbeid, Riina Kii, at de ansatte må jobbe dobbelt fordi studentene deles opp i to grupper.

– Dette gjør de av velvilje eller på bekostning av forskningstiden, sier hun.

Riina Kiik, Instituttleder på institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

Riina Kiik, Instituttleder på institutt for sosialt arbeid ved NTNU.

Privat

– Viktig å holde kontakten med studentene

Instituttlederen for utdanningene innen barnevern, sosialt arbeid og vernepleie (BSV) ved Høgskolen i Innlandet (HiL), Grethe Netland, forteller også om plassmangel. Der har de derimot vært heldige og fått leie lokaler i tillegg til de lokalene de allerede har til rådighet.

Alle seks studiestedene Fontene har snakket med, sier at de vil prioritere førsteårsstudentene. Ved OsloMet sier Anne Britt Djuve at førsteårsstudentene skal prioriteres når det gjelder klasseromsundervisning, så de får en god start på sin nye studiehverdag.

– Helsemyndighetene har sagt at dette kan vare i to til tre år, og da risikerer vi å få et bachelorkull som skal ha hele utdanningene sin med koronatilpasninger. Det blir ekstremt viktig å holde kontakten med studentene så mye som mulig.

Ved NTNU i Trondheim har de bestemt at studiestarten skal skje digitalt, men at alle førsteårsstudentene skal få møte opp fysisk. De blir delt i mindre grupper og så ser de på streamingen av studiestarten sammen.

– Alle studentene er en prioritet, men det er noe annet å møte andre- og tredjeårsstudentene digitalt siden vi kjenner de fra før. Det blir noe annet å skulle gjøre det med studenter vi aldri har møtt, sier instituttleder på Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, Riina Kiik.

LES MER: Elisabeth involverer seg alltid mye i studentenes liv, men i år har det vært helt spesielt

Mer digital erfaring

Ved alle studiestedene har både ansatte og studenter fått mer erfaring med digital undervisning. Svanaug Fjær, leder for institutt for velferd og deltaking ved Høgskulen på Vestlandet, tror nedstengningen i forrige semester også hadde en oppside.

– Vi har blitt bedre til å bruke digitale hjelpemidler og har hatt en kritisk gjennomgang av innholdet i utdanningen. Jeg tror institusjonene har blitt mer trimmet og har hevet kvaliteten, sier hun.

Svanaug Fjær, leder for institutt for velferd og deltaking ved Høgskolen på Vestlandet.

Svanaug Fjær, leder for institutt for velferd og deltaking ved Høgskolen på Vestlandet.

Høgskulen på Vestlandet

04.08.2020
15:35
04.08.2020 15:35