Elisabeth involverer seg alltid mye i studentenes liv, men i år har det vært helt spesielt

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Presis klokka 12 logger de seg på. Det ene studentfjeset etter det andre dukker opp på skjermen, den ene lenger hjemmefra enn den andre, men alle er de like strandet. I Norges oljeby, usikre på hvordan neste semester blir. Heller ikke læreren deres, Elisabeth Enoksen (39), har så mange svar å gi. Men være der for dem, det kan hun. Både profesjonelt og personlig.

For ikke lenge siden hjalp hun tre av studentene med å flytte. Hun trillet også datteren til en av dem da det var eksamen. Elisabeth kan alltid finne på å gjøre sånt, men i år har hun vært der enda litt mer for dem.

En stor undersøkelse blant FO-medlemmene viser at 7 av 10 har funnet nye måter å jobbe på som de ønsker å fortsette med etter koronatiden.

Vanligvis rundes undervisningsperioden av med det mange husker på som en stressende og kanskje også litt ensom eksamensperiode. Men da koronaviruset kom til Norge, ville ikke Elisabeth kutte kontakten med de 26 utenlandske studentene.

Det er et vennlig smil som har møtt de utenlandske studentene i koronatiden.

Marie von Krogh

Hver mandag har de derfor kunnet møte læreren sin på andre siden av PC-skjermen. Både for å få svar på akademiske spørsmål, men også for å få hjelp til de hverdagslige utfordringene som kan dukke opp. Hun har også vært det fjeset flere av dem har trengt i disse usikre månedene. Nå ville verken studentene eller Elisabeth vært den jevnlige kontakten foruten. Nettopp derfor ønsker hun å tilby digitale møter til neste års kull også.

Elisabeth Enoksen har savnet det sosiale livet på jobb i koronatiden. Likevel har hun kost seg hjemme sammen med kattene iført leopardtøflene.

Marie von Krogh

– Are you getting fresh air everyday? spør Elisabeth.

– I usually open my window, but it’s often too windy, svarer en av dem.

En annen forteller at han var ute på nasjonaldagen og at han opplevde nordmennene som mer utadvendte enn tidligere.

– I heard that they drink champagne for breakfast, sier han.

– That’s probably why they were more outgoing, spøker Elisabeth.

Etter en time er kanskje ikke alle spørsmålene besvart, men studentene har i det minste fått delt sine tanker. Og Elisabeth har gitt alt av nødvendig informasjon. Hun har også fått en oppdatering på hvordan de har det sosialt. Neste mandag skal de møtes igjen.

Logger ingen seg på, logger Elisabeth seg bare av igjen. Men sannsynligvis er det noen der. Hittil har de alltid vært minst ti, og det er Elisabeth glad for.

– Jeg tenker mye på hvordan de har det. Da er det fint å få prate med dem jevnlig, sier hun.