JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ole Palmstrøm

Sanna (14) tar seg av pappa etter at mamma døde. Forfatter Neda Alaei ville vise fram den usynlige omsorgssvikten

– Ofte når vi leser om omsorgssvikt, er det ganske opplagt at det er det det er. Foreldre som ruser seg, slår barna eller begår seksuelle overgrep, sier barnevernspedagog og forfatter Neda Alaei. I boka «Dette er ikke oss» skriver hun om en annen type omsorgssvikt.
05.06.2019
10:20
21.08.2023 17:14

jbr@lomedia.no

«Jeg trodde han hadde sovna, etter at jeg hadde vugga ham i en halv evighet med dyna pakka rundt ham. Etter at han hadde grått og grått og grått, etter at han hadde stramma grepet rundt meg. Etter at jeg lova ham at jeg ikke skulle gå noe sted. At jeg ikke skulle gå fra ham.»

Vi møter hovedkarakteren Sanna (14) og faren et år etter at moren døde av kreft. Det blir raskt klart for leseren at 14-åringen er den som lager middag og steller hjemme.

Forfatter Neda Alaei ville vise fram en annerledes omsorgssvikt.

– Ikke at jeg skal undergrave det på noe vis, men ofte når vi leser om omsorgssvikt, så er det ganske opplagt at det er det det er. Foreldre som ruser seg, slår barna eller begår seksuelle overgrep.

– Barn vet ikke alltid at de er utsatt for omsorgssvikt

Faren til Sanna er en mann som har gått i bakken etter at kona hans døde og helt tydelig trenger hjelp og behandling. Sanna tar seg av ham. Hun tenker ikke på situasjonen som om hun var utsatt for omsorgssvikt.

– Dette er hennes normalitet. Jeg tror mange barn og unge ikke alltid er klar over at de er utsatt for omsorgssvikt, fordi det ikke er opplagt i tillegg til at alle barn er lojale mot foreldrene sine. Sanna fikk ikke den omsorgen hun skulle ha hatt, men var ikke klar over det selv fordi det verken var opplagt for henne eller de rundt henne. Her var det en forelder som sviktet ved å la barnet bli omsorgspersonen, altså en parentifisering som vi sier i barnevernsfaget.

– Hvordan har din bakgrunn som barnevernspedagog påvirket skrivingen?

– Jeg gikk på barnevernsstudiet samtidig som jeg gikk på forfatterstudiet ved Norsk barnebokinstitutt, så i starten ble jeg nok litt for påvirket av det barnevernsfaglige. Jeg måtte jobbe litt med meg selv med å gi slipp på det. Men mens jeg gjorde researchen til boka oppdaget jeg at mange barne- og ungdomsbøker har noe karikerte versjoner av barnevernet. Enten fremstilles de som komiske eller som noe skummelt. Jeg ville gi en så realistisk fremstilling som mulig siden jeg kjenner faget.

Sherry redder verden med mat

Håper å nå ungdommen

– Hva håper du å oppnå med boka?

– Jeg håper at boka når ungdommer som Sanna eller Yousef, en annen viktig ungdomskarakter i boka. Til vanlig jobber jeg som miljøterapeut i Oslo, og jeg ville skrive en bok som kanskje kan åpne opp øynene til ungdommer som trenger at voksne også kan være støttepersoner. Jeg tror den følelsen de fleste ungdommer kan kjenne seg igjen i er at det er ingen som forstår hvordan det er å være akkurat dem. Da er det viktig at vi som er voksne ser og anerkjenner dem. Så denne boka handler på mange måter om viktigheten av at vi voksne klarer å se ungdommer og høre med dem om de faktisk er ok. Og da mener jeg å se hele ungdommen.

– Voksne undervurderer kunstens rolle

På innsiden av høyre arm har Alaei tatovert en setning fra en av sangtekstene til Kent, det svenske bandt som også er viktig i boka.

– Jeg er en stor fan av Kent! Jeg hørte mye på dem da jeg var ung, selv om ingen rundt meg gjorde det, og fant mye trøst i musikken. Og jeg hadde lovet meg selv at jeg en dag skulle skrive en bok som handlet om Kent. Og når jeg sier det slik høres det ut som jeg skulle skrive om selve bandet. Men det jeg mener er at jeg en dag ville skrive om det forholdet man som ungdom kan ha til kunst og hvor viktig det er. Jeg tror vi voksne undervurderer kunstens rolle hos ungdommer. Dette handler om noe av det jeg mener når jeg sier at vi må se hele ungdommen.

– Hvordan da?

– Gjennom hele boka hører Sanna på musikken til Kent og finner trøst og et slags gjenhør i den. Yousef på sin side har fotografi som sitt uttrykk. Jeg tror kunst er et sted hvor man som ungdom kan føle seg fri til å være seg selv og får fred til å føle det de faktisk føler. Det er mye press under ungdomstiden, og jeg tror mange ungdommer derfor trenger kunsten som et fristed. Dette ville jeg synliggjøre i boka både gjennom musikken som Sanna hørte på, men også ved at hun og Yousef utviklet et vennskap gjennom fotointeressen.

• Nav-ansatte Else og Mariadelle får trusler om natta og skjelles ut på jobben

– Pensjon for alle, det føles bra å streike for!

Neda Alaei (28)

Utdannet barnevernspedagog og forfatter, jobber som miljøterapeut i Oslo

Ga ut ungdomsboka Dette er ikke oss i februar 2019

05.06.2019
10:20
21.08.2023 17:14

Neda Alaei (28)

Utdannet barnevernspedagog og forfatter, jobber som miljøterapeut i Oslo

Ga ut ungdomsboka Dette er ikke oss i februar 2019