Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Samer fra hele landet henvender seg nå til Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS), forteller spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Elisabeth Gerhardsen.

– Det ringer folk fra hele landet. Inntrykket er at de som har aksjonert mot vindturbiner på Fosen er nedfor. De føler tomhet og frykt for at det ikke nyttet å protestere, og bekymring og motløshet ved tanken på alle andre kamper som er igjen å ta, sier Gerhardsen.

SANKS kontaktes også av samer som ikke har demonstrert, men som er blitt trigget av saken og som kjenner slitasje ved å være minoritet, forteller hun.

I forbindelse med Fosenaksjonen i regjeringskvartalet var SANKS til stede for å gi råd og veiledning til aksjonistene og å gjøre kjent at de har et samtaletilbud.

Elisabeth Gerhardsen var til stede under aksjonen for å gi råd og veiledning til aksjonistene og å gjøre kjent at SANKS har et samtaletilbud.

Privat

De som kontakter SANKS får tilbud om telefonsamtale eller videobasert samtale med fagpersoner som psykologer eller kliniske sosionomer. Tilbudet ble gjort godt kjent da sametingspresident Silje Karine Muotka oppfordret samer til å kontakte SANKS, på støttekonserten som ble strømmet fra Riksscenen i Oslo.

Fra fellesskap til tomhet

Gerhardsen forteller at de som har aksjonert i Oslo har opplevd et intenst fellesskap. De kjenner at de har vært med på noe stort og betydningsfullt. Så kommer de hjem der de bor, hvor de opplever ingen eller liten interesse for saken, eller også hets og trakassering.

– Det blir en stor kontrast. Noen trenger å snakke om hva som møter dem hjemme i kommunen. Når vi snakker med dem om dette, hjelper vi dem til å forstå egne følelser og hvordan ivareta egen psykisk helse, sier Gerhardsen.

De som har aksjonert i Oslo har opplevd et intenst fellesskap, mener Elisabeth Gerhardsen. - Følelsen av tomhet kan oppstå når det hele er over, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

Hun sier noen kjenner på at de ikke deltok nok og spør seg om de er verdige til å kalles en aksjonist.

Noen har stolte foreldre, mens andre lever i familier hvor det er store uenigheter om saken og om ungdommene skulle delta i aksjonen. Ungdommer forteller også at de har foreldre som deltok i Alta-aksjonen og at vonde minner kommer til overflaten.

– Det er som en miksmaster har fart gjennom følelseslivet deres, sier Gerhardsen.

LES OGSÅ: Lina har tatt ferie for å drive sosialt arbeid blant demonstrantene: – Noen må passe på at de tar vare på seg selv

Minner dem om kampene

Den øvrige samiske befolkningen som ber om samtale hos SANKS, begrunner det med at de nå kjenner det vanskelig å være en minoritet.

– Mange samer er knyttet til reindrift i områder hvor vindmøller er planlagt. De opplever å være i konstant kamp, hvor de opplever at landet tas bit for bit, som de sier. Aksjonen har aktivert dem, forklarer Gerhardsen, som selv har samisk bakgrunn.

I tillegg går filmen La elva leve på kinoer. Det er med på å minne den samiske befolkningen på kampene samene har stått i og står i.

Det er tradisjon i den samiske befolkningen å kle seg i kofta på vranga som symbol på protest.

Sissel M. Rasmussen

– Mange synes det er forstemmende å se hvor lite som er blitt bedre. Folk forteller at de opplever at samisk kultur liksom er noe eksotisk som vi kan smykke oss med å ha i landet. Samtidig opplever berørte samer at staten tar kvelertak på næringsgrunnlaget, sier Gerhardsen.

Hets i sosiale medier

Gerhardsen var til stede i Oslo og bisto aksjonister som hadde behov for psykisk helsehjelp. Hun møtte samisk ungdom som sier de er vant med hets.

– Når det er noe om samer i nyhetsbildet, så dukker det også opp dritt i sosiale medier, sier hun.

Sametingspresidenten, aksjonister og politikere får gjennomgå i sosiale medier etter at unge samer aksjonerte i Oslo. Grov hets og drapstrusler legges igjen på TikTok og andre sosiale medier, ifølge NRK.

– Vi er ikke kommet samehatet til livs. «Hva skal vi med samer?» «De syter!» Slikt dukker opp i sosiale medier. For majoritetsbefolkningen er det ukjent og merkelig at dette fremdeles forekommer, men det gjør det altså, slår Gerhardsen fast.

NIM-rapport om samer

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har hatt et forskningsprosjekt på hvordan det er å være ung same og hva som fremmer eller hemmer unge samers psykiske helse. I rapporten Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge kommer det fram at diskriminering mot samer er økende jo lenger nord i landet man kommer. Gerhardsen er kjent med funnene:

– Det er nedslående hvor mange som opplever seg diskriminert, sier hun.

Torsdag 2.mars: Politibetjenten presenterer seg ved navn og spør demonstrantene om de holder varmen. Han forteller at politiet avventer situasjonen.

Sissel M. Rasmussen

Studien viser at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter og er enige i stereotypier om gruppene. Undersøkelsen viser også at det finnes negative holdninger til disse gruppene og at mange har observert hets eller hatprat mot gruppene.

– Dette mener jeg spesielt sosialarbeidere må være klar over. De må vite at hetsen forekommer, sier Gerhardsen.

Hun veileder kollegene sine ved SANKS om hvordan de best kan møte samiske klienter som forteller om hets og trakassering.

FAGARTIKKEL: «Vi tok ikke kontakt med dem, for samer er jo vant til å klare seg selv»

– Sosialarbeidere må forstå

– Hvordan skal sosialarbeidere møte en klient som forteller om undertrykkelse?

– De må vite at det foregår og vise forståelse, slik at de ikke benekter det ved å si, «nei kan dette stemme da?»

Dessuten oppfordrer hun alle til å slutte å le av fordummende samevitser: «Å ja, så dere bor i hus, hehe», eller vitser om forfyllede samer som snakker dårlig norsk.

– Slike sleng-kommentarer forekommer, sier hun.

Hun mener alle har et ansvar for å nyansere det som sies om samer.

Flere vedkjenner seg sin samiske identitet og velger å gå i kofte, opplever Elisabeth Gerhardsen.

Sissel M. Rasmussen

– Det er en uvitenhet om samisk levemåte som er slående stor. Man må passe på så man utilsiktet ikke blir del av det. Kunnskap om hvilke konsekvenser fornorskninga har hatt på det samiske samfunnet kan motvirke det, sier hun.

Hun erfarer at det er en økende tendens nå at folk vedkjenner seg sin samiske identitet eller som oppdager at de har samisk bakgrunn.

– Folk kan jo velge å gå under jorda som same og la være å fortelle om det, for det er ikke synlig på samme måte som hvis du har en brun hud, men vi vil ikke at minoriteter skal ha det slik, sier Gerhardsen.

LES MER: Kan du nok om samisk kultur? Nå åpner nytt kompetansesenter