Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

I februar skrev Fontene om barnevernsansatte som forlater Fontenes Facebook-side fordi de ikke orker å stå i all kritikken de får i kommentarfeltene. Mye av kritikken kom etter at barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad skrev en julehilsen til de ansatte i barnevernet og takket dem for innsatsen i koronaåret.

Nå har Ropstad skrevet et nytt innlegg sammen med styreleder i KS, Bjørn Arild Gram. Der oppfordrer de alle lokalpolitikere til å engasjere seg mot hetsen og hatet som barnevernsansatte opplever. «Det vil skape en bedre debatt om det viktige samfunnsoppdraget barnevernet utøver som skal hjelpe familier med å gi barn en trygg oppvekst», skriver de. Men hva hvis den som blir hetses selv er lokalpolitiker? Slik kommunestyrerepresentanten for Ap i Stavanger, Ine Haver, ble.

I en epost til Fontene svarer Ropstad på dette. Han skriver at regjeringen tar hatytringer og trusler rettet mot politikere på alvor. «Vi vet at mer enn fire av ti lokalpolitikere har opplevd å motta hatefulle ytringer eller konkrete trusler. Åtte av ti stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer har slike opplevelser. Dette kan svekke demokratiet vårt. Vi må stå sammen og ta avstand fra dette», skriver han.

Har styrket innsatsen

I 2015 lanserte regjeringen en politisk erklæring mot hatefulle ytringer. Deretter kom de med en strategi hvor det blant annet sto at regjeringen vil: «Arbeide for at alle skal kunne delta i den offentlige debatten og bevege seg fritt i det offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle ytringer» og «Arbeide aktivt for å skape arenaer for dialog, toleranse og bevissthet rundt konsekvensene av hatefulle ytringer».

Så hva er status nå?

Ropstad skriver til Fontene at de har styrket innsatsen mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer betydelig de siste årene. Strategien er nylig blitt evaluert, og den viser at arbeidet skal ha gjort det enklere å prioritere arbeidet mot hatefulle ytringer i forvaltningen. Strategien skal også ha bidratt til mer kunnskap som igjen har økt bevisstheten rundt hatefulle ytringer.

I disse dager jobber også Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) med en veileder om forebygging og håndtering av hatytringer og trusler mot politikere, opplyser Ropstad.

«Denne vil være rettet mot både nasjonale og lokale politikere, og inneholde praktiske råd. KMD vil publisere første del av veilederen før sommeren, med innhold som er særlig relevant for politikere og kandidater på nasjonalt nivå», skriver barne- og familieministeren.

Kan forebygge hets

I 2019 fremmet Ap et forslag om å gi politiet mulighet til å bøtelegge personer som hetser eller truer andre på nett, på lik linje som politiet i dag kan skrive ut en fartsbot. Dette ble derimot stemt ned. Ropstad svarer ikke på spørsmålet om hvorfor det ble stemt ned. Men han svarer følgende på spørsmålet om hvordan vi skal få bukt med hets på nett:

«Vi må stå sammen og vise at netthets ikke er greit ved å bidra inn i debattene og imøtegå det som er urimelig eller usaklig kritikk».

I fjor gjorde regjeringen en avtale med kommunesektorens organisasjon KS for å sammen styrke tilliten til barnevernet. I avtalen er blant annet sjikane, hatefulle ytringer og trusler omtalt, da det er forhold som kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde fagfolk.

Ropstad har også vært med å opprette Nasjonalt Barnevernforum (NBF). Han ønsker at forumet skal bidra til å bedre barnevernets omdømme og styrke tilliten.

– Du er opptatt av at barnevernet må få økt tillit. Hvordan kan det bidra til mindre hets?

«Det er naturlig å se for seg at for dem som opplever å ha lav tillit til barnevernet, er veien kort når det kommer til å kjenne på frustrasjon og dermed ta ut dette som hets mot de ansatte i tjenesten. Økt tillit øker sjansen for at folk henvender seg for hjelp og støtte eller bekymring for barn. Men det kan også forebygge de sterke følelsene som kan komme til uttrykk som hets».

Jobber for at det ikke skal begås feil

Tidligere barnevernspappa, Ken Joar Olsen, svarte på innlegget til Ropstad og Gram. Han skrev at han er enig med Ropstad i at trusler og hets er uakseptabelt. Men han påstår også at barnas minister bidrar til hat og misnøye når han «uttaler seg unyansert og ikke ber om unnskyldning for feil barnevernet begår».

– Hvorfor sitter det så langt inne å si unnskyld på vegne av barnevernet hvis de faktisk har begått feil?

«Barnevernets arbeid er komplekst og de skal avveie mange hensyn mot hverandre. Det er en barnevernstjeneste i alle landets kommuner, det er mange tusen ansatte og mange tusen barnevernssaker hvert eneste år. Vi jobber for å legge til rette for at det ikke skal bli begått feil på mange måter, som for eksempel gjennom kompetansetiltak, faglige retningslinjer og internkontroll», svarer Ropstad i e-posten.