Ine Haver forstår at ansatte i barnevernet kan kvie seg for å si meningene sine.
Eirik Dahl Viggen
#heierna-Ine Haver ble kalt eskortepike på Facebook etter innlegg om politibruk i barnevernet
– Når du velger å debattere et så følsomt tema, må du forvente at noen sier deg imot. Men jeg tåler ikke usaklig kritikk, sier Ine Haver, kommunestyrerepresentant for Ap i Stavanger.
hanna.skotheim@lomedia.no
«Den profilen der, er det en eskorte annonse?»
«Ser ut som fb-siden til en lett aldrende stripperske»
«Ho er ikke go i topplokket denne fagkoordinatoren. Huff, huff».
Disse Facebook-kommentarene fikk Ine Haver da hun skrev et innlegg i forbindelse med Aftenbladets artikkelserie om politimakt mot barn på barnevernsinstitusjon. I innlegget publisert 16. februar kritiserte Haver hovedsakelig journalistene som hun mener ikke hadde fått fram hele perspektivet. Haver, som har signert innlegget som lokalpolitiker i Stavanger, skriver blant annet:
«Aftenbladet fokuserer isolert på antallet saker der politiet blir tilkalt til situasjoner med truende barn og ungdommer, uten å ta hensyn til kompleksiteten og dramatikken de ansatte står i når de velger å be om hjelp fra ordensmakten».
Og videre:
«Om man ønsker at artikkelserien skal føre til endringer på systemnivå, er det formålstjenlig å sørge for at alle sider blir godt belyst».
Barnevernsansatte skåner seg fra kritikk på sosiale medier: – Det som slo mot oss var massivt
– Tåler ikke usaklig kritikk
Innlegget ble omtalt og kritisert av flere på Facebook. Et av innleggene fikk flere kommentarer, men noen av dem refererte til Havers profilbilde, ikke til det hun faktisk hadde skrevet om:
Skjermdump fra en Facebook-profil
Skjermdump fra en Facebook-profil
– Når du velger å debattere et så vanskeligs og følsomt tema er det naturlig med motstemmer. Men jeg synes det er uheldig og trist med usaklig kritikk. Det skaper ikke et godt klima, sier Haver til Fontene.
Etter flere år i barnevernstjenesten i Stavanger, er Haver nå kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet i Stavanger kommune. Hun har også en ny jobb innenfor barnevernet, og har nettopp lever sin masteroppgave hvor hun har skrevet om forsvarlighetskravet i barnevernet.
Haver forstår at barnevernet vekker følelser hos mange, særlig hvis de har opplevd å ikke bli hørt eller forstått. Men å gå til personangrep, mener Haver er en uting.
– Jeg får gjerne saklig kritikk som skaper diskusjon i stedet for kommentarer om at jeg ser ut som en eskortedame.
Debattant: – Jeg savner flere fagfolk i diskusjonen om barnevern
Et menneske har flere dimensjoner
Det er dette profilbilde noen skal ha hengt seg oppi:
Skjermdump fra Ine Havers Facebook-profil
– Forstår du at profilbilde kan vekke disse kommentarene?
– Denne diskusjonen handler ikke om et profilbilde. Den handler om hva man kommuniserer i en tekst og et budskap. Det er jo den som skal være gjenstand for debatten. Når noen går til angrep på personer for utseende, er man i gaten for usaklighet. Ethvert menneske står selv fritt til å velge profilbilde. Dette handler om sak, ikke person.
Medier må moderere kommentarfelt
Haver er redd slike kommentarer skremmer barnevernsansatte fra å delta i debatten.
– Når du jobber i et system som har så mye makt, må du vite at det alltid vil komme kritikk. Vi trenger debattene og brukerstemmene, men alt må skje i en balanse. Når det i stedet kommer personangrep, opplever nok barnevernsansatte at det ikke er vits i å heve stemmen og til slutt orker de kanskje ikke å gjøre det.
Haver mener mediene har et stort ansvar når det kommer til å moderere kommentarfeltene sine på Facebook.
– Du skriver i et innlegg på Facebook at du er engasjert og kommer til å fortsette å debattere til tross for slike kommentarer. Men går det en grense selv for deg?
– Hvis det kommer drapstrusler og kommentarer om at noen skal ta meg, da orker jeg ikke mer. Jeg er ikke på sammenbruddets rand nå, men hvis jeg trigger noen så mye at de har lyst til å drepe meg, da er det ikke verdt det.
Fontene presiserer at vi ikke sikter til Aftenbladets kommentarfelt hverken på deres nettside eller på deres Facebook-side. Ine Haver refererer til kommentarfelt generelt.
– Det bor noe fornuftig i alle
Det Haver derimot synes er positivt, er at hun aldri har opplevd rasisme i løpet av alle de årene hun har debattert.
– Jeg er ikke norsk av utseende, da jeg ble adoptert fem måneder gammel. Likevel har jeg aldri opplevd rasisme. Da tenker jeg at verden har gått videre på et vis og at det bor noe fornuftig i alle mennesker. Men så blir man noen ganger så følelsesmessig engasjert, og da kan det sikkert være vanskelig å tenke over hva man skriver.
Haver understreker at hun ikke forsøker å være noe ekspert på tematikken, men at hun er opptatt av å ha en stemme i debatten.
– Jeg elsker å bli utfordra, men utfordre meg på sak, ikke utseende.
Siste nytt
Elisabeth Lied (42) vokste opp i et hjem der faren ruset seg. Erfaringene har gjort henne følsom og god på kriser. Dette er to kjennetegn hun daglig kjenner på i jobben som både ansvarlig for et hotell og for sårbare barn og unge. – Du må leke, kose og ha det morsomt og så må du kunne svitsje om og bli den voksne og både irettesette og veilede, sier hun.
Hanna Skotheim
Elisabeth (42) har skapt det pusterommet hun savnet som barn
– Hvis alle sitter i sin silo, ser de ikke hele bildet. For å klare det, må flere instanser bidra, sier Moren Lossiuis. Han er ansvarlig for produktet Visma Flyt Samspill som kan gjøre det enklere for instansene å samarbeide.
Hannah Busing/Unsplash
Med dette verktøyet kan læreren, legen, psykologen, den barnevernsansatte og miljøterapeuten enklere kobles på et barn som sliter
Mye lest
Miljøterapeut Eirin Kormeset mener at lønnsforskjellene er for små mellom de med 10 og 16 års ansiennitet.
Helge Skodvin
Miljøterapeut Eirin: – Lønna må heves. Det må være en gulrot ved å stå lenge i jobb
Bolig med oppfølging er blant de mest brukte ettervernstiltakene. Men ungdom med barnevernserfaring trenger, som alle andre unge, hjelp til smått og stort i hverdagen, skriver Beate Heide i denne fagartikkelen.
Colourbox