NFU: – 170 år til vi har full sysselsetting for utviklingshemmede med regjeringens tempo
Statsbudsjettet for 2019 framstilles som en satsing på å få utviklingshememde i arbeid, men sables ned av NFU og SOR.
Eirik Dahl Viggen
200 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser, skryter regjeringen. Stusslig og ubetydelig i møte med den enorme arbeidsledigheten blant utviklingshemmede, mener eksperter.
solfrid.rod@lomedia.no
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å bruke 22,5 millioner på 200 nye VTA-plasser. Det vil si varig tilrettelagt arbeid, arbeidsplasser for uføretrygdede som kan jobbe, men som trenger tilrettelegging og tett oppfølging.
I en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet oppgir regjeringen at budsjettet gir rom for 10.3000 VTA-plasser i 2019. Det er en økning på 1.100 siden regjeringen overtok i 2013.
Bare 30 prosent utviklingshemmede
VTA-plasser framstilles gjerne som et verktøy for å få personer med utviklingshemming i arbeid. Men andelen utviklingshemmede som har denne typen arbeidsplasser har sunket, og er nå på rundt 30 prosent.
– Hvis vi legger den prosenten til grunn for de nye midlene, er vi nede på 60 utviklingshemmede som får en VTA-plass. Dette framstilles som et løft fra regjeringen, men med dette tempoet vil det ta 170 å oppnå full sysselsetting blant utviklingshemmede, sier Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmde (NFU).
Han kaller de 200 nye plassene ren symbolpolitikk.
Trenger 14.500 plasser
Hvis regjeringen virkelig ville røske opp i arbeidsledigheten blant personer med utviklingshemming, måtte den ha opprettet 14.500 nye VTA-plasser, ifølge Gitlesens regnestykke. Det baserer seg på følgende tall:
• Det finners ca. 18.000 personer med utviklingshemming over 20 år
• Omtrent 3.500 personer med utviklingshemming har tiltaksplass
• Om man antar at 70 prosent av voksne med utviklingshemming ønsker en jobb, betyr det at det trengs 14.500 tiltaksplasser.
Ren symbolpolitikk, mener NFU-leder Jens Petter Gitlesen.
Eirik Dahl Viggen
– 200 plasser er stusslig
Jarle Eknes er daglig leder i Stiftelsen SOR, som driver prosjektet Helt med, der personer med utviklingshemming får jobb i det ordinære arbeidslivet. 200 nye VTA-arbeidsplasser er stusselig, særlig med tanke på at kun rundt 30 prosent de siste årene har gått til mennesker med utviklingshemming, mener Eknes.
– Utviklingshemmede deltar mindre og mindre i arbeidslivet. De blir i økende grad tapere på arbeidsmarkedet, fortrengt av andre grupper. Både nåværende og tidligere regjeringer har grunn til å ha svært dårlig samvittighet for å ha forsømt denne gruppa. I statsbudsjettet har de en gylden mulighet for å gjøre noe ordentlig, men skusler den bort, sier han.
• Her kan du lese om Ida Marie Færestrand, som fikk jobb gjennom Helt med
Bare en av fire i arbeid
Eknes viser til NOU 2016:17 På lik linje. Den dokumenterer at arbeid for utviklingshemmede er et særlig forsømt område.
I 2013 var kun 25 prosent med kjent utviklingshemming i yrkesaktiv alder i arbeid. Av disse var over 90 prosent av deltakerne i arbeidsrettede tiltak i skjermede virksomheter. Også på VTA-arenaen blir de fortrengt. I 1994 utgjorde utviklingshemmede 71 prosent av tiltaket, i 2012 var andelen utviklingshemmede redusert til 32 prosent.
– Det er lange køer for å få VTA-plass, og mange får aldri mulighet for arbeid. Den negative utviklingen har bare fortsatt siden NOU-en kom, sier Eknes.
- 200 VTA-plasser er skikkelig stusslig, mener Jarle Eknes, daglig leder i SOR.
SOR
– Dette er brutalt
Helt med-prosjektet er ikke nevnt i statbudsjettet for neste år. Det var det heller ikke i fjor, men da fikk KrF inn en bevilgning på 4,2 millioner i forhandlingene som fulgte.
– Det er høyst problematisk at regjeringen ikke aktivt styrker muligheten for at utviklingshemmede kan delta i det ordinære arbeidslivet. Helt med er avhengig av midler over statsbudsjettet, uten det blir vi nødt til å kutte, sier Eknes.
Han mener arbeidsledighet rammer utviklingshemmede ekstra hardt, fordi de også har et svakere sosialt nettverk enn folk flest.
– Det er brutalt. Vi trenger ikke symbolpolitikk, vi trenger en skikkelig opptrappingsplan, fastslår Eknes.
Siste nytt
Mest lest
Siri Nummedal er barnevernspedagog og jobber som miljøterapeut på Trudvang skule.
Helge Skodvin
Denne skolen har tolv miljøterapeuter
Barnevernsledere og ungdommer med barnevernserfaring har skrevet bok sammen. De håper boka skaper debatt og endring.
Morten Brun
Her er boka som skal forandre barnevernet
– Vi skal snu en skute som i alle år har gått mot hemmelighold og taushet. Vi skal innføre åpenhet. Og vi må invitere barn til å fortelle om livene sine, sier Siri Søftestad, sosionom, forsker og forfatter.
Eva Kylland
Søftestad med ny bok: – Seksuelt misbrukte barn uttrykker smerten sin. Fagfolk må lære seg å tyde og forstå språket
To mindreårige asylsøkere ble drept i Trondheim 17. september. Førsteamanuensis Øyvind Eikrems kommentarerom drapet på Resett strider mot universitetets etiske retningslinjer, skriver Kenneth Arctander Johansen og Dagny Adriaenssen Johannessen i dette innlegget.
Ned Alley / NTB scanpix
Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler.
Vennlig hilsen redaksjonen