Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2019 å bruke 22,5 millioner på 200 nye VTA-plasser. Det vil si varig tilrettelagt arbeid, arbeidsplasser for uføretrygdede som kan jobbe, men som trenger tilrettelegging og tett oppfølging.

I en pressemelding fra Arbeids- og sosialdepartementet oppgir regjeringen at budsjettet gir rom for 10.3000 VTA-plasser i 2019. Det er en økning på 1.100 siden regjeringen overtok i 2013.

Bare 30 prosent utviklingshemmede

VTA-plasser framstilles gjerne som et verktøy for å få personer med utviklingshemming i arbeid. Men andelen utviklingshemmede som har denne typen arbeidsplasser har sunket, og er nå på rundt 30 prosent.

– Hvis vi legger den prosenten til grunn for de nye midlene, er vi nede på 60 utviklingshemmede som får en VTA-plass. Dette framstilles som et løft fra regjeringen, men med dette tempoet vil det ta 170 å oppnå full sysselsetting blant utviklingshemmede, sier Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmde (NFU).

Han kaller de 200 nye plassene ren symbolpolitikk.

Trenger 14.500 plasser

Hvis regjeringen virkelig ville røske opp i arbeidsledigheten blant personer med utviklingshemming, måtte den ha opprettet 14.500 nye VTA-plasser, ifølge Gitlesens regnestykke. Det baserer seg på følgende tall:

• Det finners ca. 18.000 personer med utviklingshemming over 20 år

• Omtrent 3.500 personer med utviklingshemming har tiltaksplass

• Om man antar at 70 prosent av voksne med utviklingshemming ønsker en jobb, betyr det at det trengs 14.500 tiltaksplasser.

Ren symbolpolitikk, mener NFU-leder Jens Petter Gitlesen.

Eirik Dahl Viggen

– 200 plasser er stusslig

Jarle Eknes er daglig leder i Stiftelsen SOR, som driver prosjektet Helt med, der personer med utviklingshemming får jobb i det ordinære arbeidslivet. 200 nye VTA-arbeidsplasser er stusselig, særlig med tanke på at kun rundt 30 prosent de siste årene har gått til mennesker med utviklingshemming, mener Eknes.

– Utviklingshemmede deltar mindre og mindre i arbeidslivet. De blir i økende grad tapere på arbeidsmarkedet, fortrengt av andre grupper. Både nåværende og tidligere regjeringer har grunn til å ha svært dårlig samvittighet for å ha forsømt denne gruppa. I statsbudsjettet har de en gylden mulighet for å gjøre noe ordentlig, men skusler den bort, sier han.

• Her kan du lese om Ida Marie Færestrand, som fikk jobb gjennom Helt med

Bare en av fire i arbeid

Eknes viser til NOU 2016:17 På lik linje. Den dokumenterer at arbeid for utviklingshemmede er et særlig forsømt område.

I 2013 var kun 25 prosent med kjent utviklingshemming i yrkesaktiv alder i arbeid. Av disse var over 90 prosent av deltakerne i arbeidsrettede tiltak i skjermede virksomheter. Også på VTA-arenaen blir de fortrengt. I 1994 utgjorde utviklingshemmede 71 prosent av tiltaket, i 2012 var andelen utviklingshemmede redusert til 32 prosent.

– Det er lange køer for å få VTA-plass, og mange får aldri mulighet for arbeid. Den negative utviklingen har bare fortsatt siden NOU-en kom, sier Eknes.

- 200 VTA-plasser er skikkelig stusslig, mener Jarle Eknes, daglig leder i SOR.

SOR

– Dette er brutalt

Helt med-prosjektet er ikke nevnt i statbudsjettet for neste år. Det var det heller ikke i fjor, men da fikk KrF inn en bevilgning på 4,2 millioner i forhandlingene som fulgte.

– Det er høyst problematisk at regjeringen ikke aktivt styrker muligheten for at utviklingshemmede kan delta i det ordinære arbeidslivet. Helt med er avhengig av midler over statsbudsjettet, uten det blir vi nødt til å kutte, sier Eknes.

Han mener arbeidsledighet rammer utviklingshemmede ekstra hardt, fordi de også har et svakere sosialt nettverk enn folk flest.

– Det er brutalt. Vi trenger ikke symbolpolitikk, vi trenger en skikkelig opptrappingsplan, fastslår Eknes.