– For meg som høytfungerende autist var det en stor glede å ringe hjem til mamma og si at jeg har fått jobb. Vi gråt begge to.
Ida Marie Færestrand (26) gikk fra videregående skole til uføretrygd. Sju år senere fikk hun hotelljobb gjennom prosjektet Helt med. – Flere fortjener å få sjansen som jeg har fått, sier hun.
Ida Marie Færestrand har fått en helt ny hverdag etter at hun kom seg ut i arbeidslivet. Her på stand for Helt med under Arendalsuka.
Helge Rønning Birkelund
helge@lomedia.no
solfrid.rod@lomedia.no
– Arbeidsplassen min er helt fantastisk. Jeg har de beste kollegene jeg kunne hatt. De svarer på spørsmål jeg sikket har stilt 50 ganger, sa Færestrand da hun innledet på FOs seminar om inkludering i arbeidslivet under Arendalsuka tirsdag.
– Jeg jobber i shopen og på kjøkkenet. Jeg kan filetere fisk og skjære vannmelon på sju forskjellige måter. Det kan jeg fordi kollegaene mine har lært meg det.
Helt med etter dansk modell
Det er halvannet år siden Færestrand, etter litt jungeltelegraf og en søknad, fikk napp gjennom Helt med, et prosjekt som arbeider for at mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser skal klare seg i det ordinære arbeidslivet.
Organisasjonen er inspirert av en dansk ordning som gjennom statlige midler bidrar til at personer med kognitive funksjonsnedsettelser som mottar uføretrygd har fått jobb i det ordinære arbeidslivet.
I Bergen driver stiftelsen SOR prosjektet i samarbeid med Nav Hordaland. Prosjektet er støttet økonomisk av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
20 prosent lønn
«Helt med» inngår avtaler med store kjeder sentralt og lokalt og utvikler ideer om aktuelle arbeidsoppgaver. Så rekrutterer organisasjonen egnede personer med utviklingshemming, sikrer deres rettigheter og god oppfølging både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
Eneste forskjellen i forhold til vanlige arbeidskontrakter, er lønnsbetingelsene. Personene beholder sin uføretrygd og mottar 20 prosent lønn av sammenlignbare tariffavtaler på arbeidsplassen.
Fagforeningene er med for å kvalitetssikre at ordningen ikke blir en form for sosial dumping på arbeidsmarkedet. Lønnsnivået skal kompensere for begrensninger i arbeidsevne og en betydelig oppfølging fra faddere, sjefer, kollegaer og det faktum at de ansatte utfører arbeid som bedriftene ønsker å få utført, men som de ikke ville ha ansatt noen til å utføre.
– Næringslivet er interessert
Målet for prosjektet er å få 45 personer med utviklingshemming i jobb i år.
– En av grunnene til at vi lykkes er at næringslivet er interessert, sier daglig leder i SOR, Jarle Eknes.
Flere bedrifter har signert og er i ferd med å signere avtaler. Stat og kommune har vært en sinke, men kommer etter, forteller Eknes. Avinor skal ta inn folk på Flesland og Sola, og Bergen kommune åpner opp.
– Arbeidsgiverne ser at de får god arbeidskraft. I Bergen har noen fått jobb på sykehjem. De kommer i tillegg til de ansatte som allerede er der, og har tid til å snakke med de gamle. Det blir skikkelig supersykehjem det, sier Eknes.
– Settes i bås
Bakteppet for prosjektet er den ekstremt lave yrkesdeltakelsen for mennesker med utviklingshemmede. På 1990-tallet hadde mange jobb gjennom ordning med varig tilrettelagt arbeid (VTA). Men andelen utviklingshemmede i VTA har sunket kraftig, og svært mange er uten tilbud etter videregående.
– Når man har en utviklingshemming, blir man satt i bås; du kan liksom ingenting. Men vi viser at vi kan, hver gang vi får sjansen. Flere må få den sjansen, sier Ida Marie Færestrand.
– Å få jobb betydde alt for meg, egentlig. Nå føler jeg at jeg bidrar til samfunnet. Det har jeg ikke følt før, sier Færestrand.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad