Solfrid Rød (tekst)

solfrid.rod@lomedia.no

David Gonzalez (foto)

Da Medikamentfritt behandlingstilbud for personer med alvorlig psykisk lidelse åpnet i Tromsø i 2017, var tilbudet unikt i Norge. Torgunn Voldnes, klinisk sosionom og familieterapeut, smilte bredt i Fontenes reportasje om det nye tilbudet. Nå, sju år seinere, er hun mer bekymret. Det er nemlig foreslått å omgjøre døgntilbudet til et konsultasjonsteam.

– En motvekt

I et høringsnotat fra klinikkledelsen argumenteres det for at begrensede ressurser må brukes mest mulig effektivt og at personell fra den medikamentfrie sengeposten kan brukes i andre avdelinger. Ordet bærekraftig brukes gjennomgående i klinikkledelsens beskrivelse av framtidas psykisk helse- og rusklinikk. Det provoserer Voldnes.

– Hvis det er noe som er bærekraftig i psykisk helsevern, må det jo nettopp være at pasientene selv blir hørt på hva slags tilbud de finner hjelpsomt. Vi har vært en motvekt til den tradisjonelle biomedisinske modellen der man leiter etter noe sykt hos den enkelte som må medisineres. I stedet forsøker vi å forstå psykisk lidelse ut fra et relasjonelt og kontekstuelt perspektiv, og vi forsøker å løse pasientenes problemer i samarbeid med deres nettverk, forklarer sosionomen.

Sosionom Torgunn Voldnes har jobbet her siden døgnposten åpnet i 2017.

David Gonzalez

Voldnes påpeker at det ikke er utredet hvordan et eventuelt konsultasjonsteam skal fungere, men hun frykter at tilbudet og kompetansen som er bygget opp gjennom sju år vil gå tapt.

– Det medikamentfrie tilbudet har hjulpet mange pasienter i disse årene, og det er et etterspurt tilbud.

– Kan ikke tilbudet videreføres i mer tradisjonelle sengeposter?

– Her har vi et behandlingsprogram som starter kl. 8 og så går det slag i slag med gruppebehandling; recoveryverksted, kreativt verksted, mindfulness, musikkgruppe og fysisk aktivitet. I tillegg individuelle samtaler. Det handler om å finne andre strategier for å leve med psykiske vansker og strevsomme liv. Det er vanskelig å se for seg at dette kan skje i mer tradisjonelle sengeposter.

Kreativt verksted, mindfulness, musikkgruppe og fysisk aktivitet er viktig på den medikantfrie døgnposten.

David Gonzalez

Kamp mot nedleggelse

Voldnes understreker at de ansatte på den medikamentfrie avdelingen ikke er motstandere av medisiner, men at de mener det er viktig å tilby et medikamentfritt alternativ. Pasientene som kommer hit har gjerne lang fartstid i helsevesenet og lang erfaring med ulike medisiner. De fleste trenger lange forløp, der hovedbehandlingen foregår hjemme samtidig som pasienten kan være innlagt ved behov. Noen ender opp med å bruke medikamenter, men mindre enn før.

– Mange, også utenfor Norges grenser, har sett til Tromsø og ment at vi kan innebære et slags paradigmeskifte, et brudd med tanken om at psykiske vansker skyldes en ubalanse i hjernen eller noe sykt inne i mennesket som må medisineres. Dette forslaget er et enormt tilbakeslag for en pasientgruppe som ofte taper kampen om ressursene og som selv har kjempet fram dette tilbudet. Det oppleves som et slag i trynet at noen vil legge oss ned, sier Voldnes.

Oslos eneste medisinfrie rusinstitusjon legges ned

Opprørte pasienter har startet underskriftskampanje mot nedleggelse. På Instagram-kontoen Gi meg valg argumenterer de for at tilbudet må bestå. Nå håper Voldnes at protestene fra ansatte, pasienter, brukerorganisasjoner og samarbeidspartnere kan stoppe forslaget som nå er ute på høring.

Pasienter og tidligere pasienter maler steiner som de legger rundt i Tromsø, i protest mot nedleggelse av døgnposten.

Privat

– Vil spre tilbudet

Eirik Stellander er klinikksjef ved Psykisk helse- og rusklinikken. Han understreker at medikamentfrie alternativer skal finnes også i framtida, og er ikke enig i at forslaget er et tilbakeslag for denne måten å behandle psykisk sykdom.

– Tvert imot. Ved å omgjøre døgnposten til et konsultasjonsteam ønsker vi nettopp å spre den kompetansen de har. I stedet for at det medikamentfrie tilbudet er sentralisert i Tromsø, ønsker vi å kunne tilby medikamentfri behandling også ved klinikkens øvrige enheter, såframt dette vurderes som forsvarlig, sier han.

Mange av pasientene som tas inn på medikamentfri sengepost har, ifølge Stellander, allerede et lengre sykdomsforløp bak seg og er inne i en mer stabil fase når de bestemmer seg for å prøve denne behandlingen.

– Dette er et godt tilbud til de pasientene som klarer å nyttegjøre seg det. Men vi ser at det behov for å styrke tilbudet pasientene med de mest alvorlige og sammensatte lidelsene, og da spesielt de nysyke pasienten med størst funksjonstap, de som befinner seg i den andre enden av et ofte lengre sykdomsforløp, forklarer Stellander.

– Vi frigjør ressurser

Både personell, kompetanse og bygninger er begrensede ressurser som må utnyttes best mulig, understreker klinikksjefen.

– Vi må frigjøre ressurser for å gi et bedre og mer helhetlig tilbud til de med størst behov i en tidlig fase.

– De ansatte sier at dette tilbudet er vanskelig å overføre til andre avdelinger, blant annet på grunn av mange aktiviteter i hverdagen. Hva tenker du om det?

– Jeg er ikke uenig i at det kan være vanskelig. Men arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget om framtidig klinisk struktur mener altså at det er et riktig steg å gå, noe jeg er enig i. Dagens medikamentfrie tilbud er godt, blant annet fordi de har tilstrekkelig med ressurser til å tilby pasientene gode alternativer til medikamentell behandling, som for eksempel fysisk aktivitet og sosiale aktiviteter. Dette er aktiviteter klinikken i utgangspunktet ønsker å kunne tilby pasienter også ved andre enheter, men hvor ressursene ofte ikke strekker til. En endring fra sengepost til konsultasjonsteam vil frigjøre ressurser til å styrke og utvikle klinikkens tjenestetilbud totalt sett. Vi må rigge oss på en annen måte i framtida, avslutter Stellander.