GAPESTOKK PÅ NETT: En undersøkelse gjennomført av FO i 2015 viste at 76 av 333 barnevernsansatte medlemmer har opplevd vold og trusler, samt uthenging i sosiale medier som en del av arbeidshverdagen.

GAPESTOKK PÅ NETT: En undersøkelse gjennomført av FO i 2015 viste at 76 av 333 barnevernsansatte medlemmer har opplevd vold og trusler, samt uthenging i sosiale medier som en del av arbeidshverdagen.

Øyvind Aukrust

Maktesløse mot netthetsen

Politi og arbeidsgivere klarer ikke å stoppe netthets mot offentlige ansatte. Lovverket er godt nok, mener ytringsfrihetsekspert. – Men det brukes ikke godt nok.
09.09.2016
09:02
09.09.2016 09:16

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

De aller fleste vil oppleve det som svært krenkende og skummelt å få navn, telefonnummer og hjemmeadresse offentliggjort på nett – men det vil sjeldent alene være nok til å kvalifisere som straffbart. Hvis det skal skje må man kunne bevise at hensikten var å fremprovosere ulovlig hets eller trusler.

Les også: Barnevernsleder frykter ansatte vil vegre seg mot de vanskeligste sakene

Ifølge advokat Jon Wessel-Aas, spesialist på ytringsfrihet, verner ytringsfriheten sterkt om system- og maktkritikk. Når kritikken ikke går på systemet, men på individer i systemet kan det fort rammes av injurielovgivningen. Spesielt skal ansatte i det offentlige vernes for det som regnes som sjikane.

Advokat Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland er en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet.

Advokat Jon Wessel-Aas i Bing Hodneland er en av Norges fremste eksperter på ytringsfrihet.

Gorm Kallestad / NTB scanpix

Straffbare handlinger

– Man må skille mellom ting. Det å navngi noen er ikke nødvendigvis ulovlig. Men offentliggjør du private adresser og telefonnummer i en negativ kontekst, kan det fort tolkes som en oppfordring til andre om å kontakte dem, sannsynligvis for å utsette dem for straffbar sjikane. Hvis så er tilfelle, kan det å publisere navnet være oppfordring til en straffbar handling, noe som i seg selv er straffbart.

Kripos’ Nettpatrulje følger ekstra med på trusler og hets på internett. De registrerer mange saker, men kan ikke si at ansatte i offentlig virksomhet er mer utsatt enn andre.

Offentlige tjenestemenn har særskilt vern

– Offentlige tjenestemenn har jo gjennom §156 i straffeloven et særskilt vern mot skjellsord eller utilbørlig atferd. Dette er for å verne om den myndighetsutøvelsen de er satt til å utføre. Vi har sett flere eksempler på at begge sider i det som er opphetede debatter går langt i hvordan de omtaler hverandre på sosiale medier, men dette går, ut fra den erfaringen vi har, ikke spesielt mer utover offentlige tjenestepersoner enn andre, sier Kjersti Rønholt i Nettpatruljen.

Hun sier det er vanskelig å få gjort noe med saker der blogger eller nettsteder ligger på servere utenlands. Da er det lovene der domenet er registrert som gjelder. Likevel er det mulig å straffeforfølge nordmenn som bryter loven ved sine ytringer - selv om man ikke får fjernet innholdet.

– Politiet har ingen tilgang til å fjerne innhold på for eksempel Facebook. Vår er faring er at innhold lettere fjernes ved at privatpersoner selv tar kontakt med tjenesteleverandørene. Ved klare brudd på norsk lov anbefaler og oppfordrer vi til å anmelde. For å få fjernet innhold foreslår vi at de tar kontakt med slettmeg.no, sier Rønholt.

Arbeidsgiver må være ansvarlig

FO-leder Mimmi Kvisvik jobber nå for å få endret arbeidsmiljøloven. Målet er å ansvarliggjøre arbeidsgiver i større grad enn i dag. FO jobber for at forskriften om vold og trusler i arbeidsmiljøloven også skal inneholde nettsjikane.

– Det skal defineres hva netthets er, og hvordan ansatte skal følges opp. Dette skal være arbeidsgiverens ansvar, ikke den ansattes, sier Kvisvik.

En undersøkelse FO har gjort viser at stadig flere i helse- og sosialtjenesten opplever nettsjikane. I slike situasjoner opplever FOs medlemmer å bli stående alene. Det vil Kvisvik ha slutt på.

– Arbeidsgiveren må bistå den ansatte på en måte som gjør at man kan fortsette i arbeidet. Enten det er snakk om rettslig forfølgelse av hetseren, eller oppfølging av den ansatte i form av bedriftshelsetjeneste eller tilrettelegging. Dette skal arbeidsgiver ordne, og den ansatte skal slippe å bekymre seg for den delen, fastslår hun.

FO-leder Mimmi Kvisvik jobber nå for å få endret arbeidsmiljøloven.

FO-leder Mimmi Kvisvik jobber nå for å få endret arbeidsmiljøloven.

Tri Nguyen Dinh

Teknologien raskere enn systemene

Jon Wessel-Aas mener at forsterkning av arbeidsmiljøloven kan være på sin plass, for å tydeliggjøre at arbeidsgivere har et ansvar for å støtte ansatte. Samtidig er det i hans øyne ikke tvil om at dette ansvaret allerede ligger på arbeidsgiveren. Når det gjelder evnen til å stoppe netthetsere er han klar på at lovhjemlene finnes, men at det skorter litt på ressurser, prioritering og kompetanse hos politiet.

– På den ene siden er det svært viktig å verne om ytringsfriheten, og kritikk av myndighetenes maktutøvelse er jo helt sentral der. Men jeg mener vi ikke har modnet like raskt som teknologien, og at vi ikke bruker de hjemlene som allerede er der godt nok. Enten klarer man ikke å se det, eller så er det en sak som ikke prioriteres høyt nok av politiet. Jeg tror uansett ikke at løsningen ligger i nye lover alene, men at man i større grad tar utfordringen på alvor.

Hva sier loven?

§ 155. Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

09.09.2016
09:02
09.09.2016 09:16

Hva sier loven?

§ 155. Vold eller trusler mot offentlig tjenestemann

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.