Hans Henrik Torgersen

hans.henrik.torgersen@lomedia.no

16. juli boblet det i alle kanaler hos ansatte i barnevernstjenesten i Stange kommune. I løpet av noen timer har både venner, kolleger og bekjente varslet om det som har skjedd. På en nettside er tre av saksbehandlerne i en betent sak hengt ut på nett. Navn, private telefonnummer og hjemmeadresse er publisert.

For en av de ansatte blir det framsatt påstander uten rot i virkeligheten. Påstander om tilknytning til ulovligheter og overgrep mot barn.

Les også: Maktesløse mot netthetsen

Reagerte raskt

I løpet av noen timer er de første grepene tatt. Politiet er kontaktet, man har begynt å sette inn tiltak for å ivareta de ansatte. Men den lange kampen gjenstår: Hva skal man gjøre i sakene der ansatte blir truet og hengt ut av andre borgere?

– Vi har det meste på plass. Vi har rutiner for hvordan vi håndterer trusler mot våre ansatte, og hva vi skal gjøre for å sikre at de blir tatt vare på. Det vi ikke har er det som handler om nettet. Hva gjør vi når det popper opp? Hvem henvender man seg til når det ikke er norske servere? Akkurat nå venter vi jo bare på neste bombe, sier barnevernsleder i Stange kommune, Katrine Wolla.

Hun har lang fartstid fra barnevernet, men har tatt over som leder av barnevernstjenesten nå i sommer. På mange måter ble håndteringen av denne saken en ilddåp for henne.

Fontene har også bedt om å få snakke med de ansatte som ble direkte rammet av den digitale gapestokken, men ingen av dem ønsker å delta. Det presset de har havnet under har fått konsekvenser for deres arbeid, og de vil ikke bidra til ytterligere fokus på saken.

Bred mediedekning

Saken hadde fra før fått bred mediedekning, der spesielt TV 2 har laget flere saker om paret Erik og Natasha, der tvillingdøtrene ble tatt hånd om barnevernet kort tid etter fødsel. I ettertid har både Fylkesnemnda og Stange kommunes kontrollutvalg gitt sin fulle støtte til måten barnevernet har håndtert saken.

For Wolla var det ikke det at navnene ble publisert som var overraskende og skremmende, men omfanget spredningen fikk, og hvor raskt det gikk.

– Rollen med å ivareta de som blir utsatt for det, hvor viktig det er at man er tett på. Man må også sørge for at de tar imot det tilbudet vi har. De skal debriefes, og så blir det opp til dem etterpå hva de ønsker å ta mot. Men det første skal gjennomføres, sier Wolla.

Spesielt tankene om hva dette har å si for familien, arbeidssituasjonen videre – og viljen til å fortsette i jobben, er tunge å bære for de ansatte. Ikke minst tankene om hvorfor dette er mulig melder seg. Hvordan kan det være at man ikke har lover og regler som hindrer at dette skjer.

– Risikerer vegring mot vanskelige saker

For Nygård Wollan betegner situasjonen seg som vanskelig. Mer blir offentliggjort, navnene til de som jobber med spesielle saker i barnevernet blir kjent. Alt dette er noe man må leve med. Men påstander vond vilje, eller inkompetanse mener hun ikke kan aksepteres.

– Faren er at ansatte i barnevernet ikke vil gå inn i de vanskeligste sakene. Fokuset blir fort hvordan kan dette ramme meg, og det er verken vi som jobber i barnevernet eller samfunnet som helhet tjent med. Vi som arbeidsgiver må klare å ivareta de som er rammet, og alle ansatte ved kontoret, på en så god måte at de ved neste korsvei tør å ta de riktige valgene på vegne av barna, sier Wolla.