Livsgledehjemmet garanterer aktivitet ute en gang i uka

Tekst: Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foto: Harriet Olsen

Christopher Andreassen (26) står utenfor Olavsgården bosenter i Harstad og måker frem sparkstøttingen etter det siste snøfallet. Han studerer vernepleie i Harstad, men er fra Halden og har aldri stått på spark før. Denne dagen får han sin første tur ned bakkene med sykehjemspasienten Marit Berg på 99 år. Sånn er det å være i praksis.

• Må studentene til Afrika for å lære omsorg? Les reportasjen fra Ghana

Marit Berg (99) bor på et sykehjem som er sertifisert som livsgledehjem. 99-åringen har egen aktivitetskalender og skal ha en aktivitet ute hver uke. Vernepleierstudent Christopher Andreassen gir henne en tur på spark.

Harriet Olsen

Berg har vært stenograf i Harstad Tidende og en aktiv turner hele sitt liv. Nå har hun fått pelslue på, hansker og boblejakke og et reinskinn under rumpa. Ute er det minus ni grader og knirkende kald snø.

– Sitter du godt på sparken, Marit? spør 26-åringen før han sparker fra.

Olavsgården bosenter er sertifisert som livsgledehjem. Pasientene på sykehjemmet og de som bor i bolig med heldøgns omsorg, har egne aktivitetskalendre og skal ut i frisk luft minst en gang i uka.

• Desse yrkesgruppene har sin eige emoji. Treng helse- og sosialarbeidarar sitt eige tekn?

95 livsgledehjem

Christopher Andreassen og Sofie Stock har ti ukers praksis på Olavsgården. Læringsmålet for praksisperioden dette andre studieåret er pleie, stell og miljøarbeid. Studentene er derfor utplassert i hjemmetjeneste, på sykehjem eller i såkalte livsgledehjem. 97 institusjoner i Norge er sertifisert med denne statusen, og 35 er i ferd med å få det. Blant personalet på Olavsgården sies det at dette er framtidens måte å drive sykehjem på.

Christopher Andreassen tar seg god tid til en prat med Elly Nikolaysen etter korøvelsen på sykehjemmet.

Harriet Olsen

– Det er fint å oppleve hva som er godt miljøarbeid for eldre. Men vi lurer på om det vi gjør er nok? Vi snakker mye med dem som jobber her om hva livskvalitet er. Og hvordan det er å aktivisere eldre, sier Sofie Stock (23).

• Flere menn velger kvinnedominert utdanning

Vernepleie-verdier

Universitetslektor Mona Stenhaug Johannessen følger opp vernepleierstudentene. Hun påpeker at eldreomsorg er en viktig del av studiet og at studentene lærer om livsgledehjemmene som nå sprer seg i Norge.

– Vi er veldig glade for at denne typen sykehjem er praksisplass for våre studenter. Måten disse sykehjemmene drives på er i tråd med verdiene vi formidler i studiet. Vi ønsker at studentene får oppleve at det er kultur for miljøterapeutisk arbeid til tross for at hverdagen i helse- og omsorgsbransjen er travel, sier hun.

Gjennom praksisperioden får studentene veiledning fra både sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere, og de har merket seg at de ansatte trives. Sykefraværet er på fem prosent. Her kaller de det 95 prosent nærvær.

Ellen Johansen er sykepleier og avdelingsleder. Mens de eldre har korøvelse står hun på kjøkkenet i rommet ved siden av og steker sveler.

Harriet Olsen

Egne aktvitetskalendre

Anne Karin Skog har gått med på å spille yatzy med vernepleierstudent Sofie Stock, men helst ville hun spille dagen etter. Litt motivasjon måtte til.

Harriet Olsen

Når nye beboere eller pasienter flytter inn, har personalet innkomstsamtaler med pårørende. De kartlegger livshistorien til den nye beboeren. Målet er en personsentrert omsorg, der sosiale, kulturelle og åndelige behov ivaretas. Her er de som elsker klassisk musikk og som har reist verden rundt for å høre opera. Eller de som har reist til Gran Canaria hver vinter, eller på hytta. Noen har spilt bridge eller bingo hele livet, eller har hatt glede av poesi og dyr. Da må det legges til rette så interessene fortsatt kan næres, med bilder, brev, samtaler, lydbøker, aktiviteter.

En dag i uka kommer det bingovert til bosenteret, andre tas med på biltur, ser fotballkamp, eller tas med til en gård med dyr. Hver enkelt har sin egen kalender med individuelle aktiviteter.

– Jeg har fulgt med på både andakt og korøvelser, og har spilt en del brettspill, sier Sofie Stock og smiler.

Kortur til andre sykehjem

Noen aktiviteter er felles: Hver onsdag er det korøvelse. Da kommer den lokale organisten og spiller. Koret har egne kapper og reiser på turné til andre sykehjem. Nå sitter de i ring og synger om Vågsfjorden som blåner i gullgul glans, og om «Harstad vår vakre by». Bakerst i koret sitter vernepleierstudentene. De har fått tekst utdelt og synger lavmælt med.

Christopher Andreassen og Sofie Stock har ti ukers praksis på et livsgledehjem i Harstad. Det betyr at også de kan sette seg i koret med de eldre på bosenteret og synge med.

Harriet Olsen

Etter øvelsen setter Elly Nikolaysen seg mellom de unge studentene. Hun smiler med hele fjeset og sier at hun har det fint på bosenteret og at det er bra hvis hele Norge får vite det.

Christopher smiler tilbake, han har lært seg å ta tid til hver enkelt, og se dem inn i øynene.

– Jeg er overrasket over tempoet i eldreomsorgen, men man må gjøre det beste ut av det, sier han.

• Følg Fontene på Facebook

Vil ha mer tid

Sofie hadde praksis i en bolig for utviklingshemmede i første studieår. Hun synes arbeidshverdagen virker veldig annerledes på et sykehjem.

– Her er vi to på åtte pasienter. I boligen jobbet vi en-til-en. Her er det et helt annet tempo, men jeg prøver å ta meg tid til hver enkelt beboer, slik vi lærer at vi skal gjøre, sier hun.

Christopher jobbet et år som hjelpepleier-medarbeider på skjermet demensavdeling før han søkte vernepleierstudiet. Han er likevel usikker på om det er i eldreomsorgen han vil søke jobb på sikt.

– Jeg liker å bruke tid med hver enkelt. Jeg liker den versjonen av meg som jeg blir da. Da klarer jeg være åpen og på tilbudssiden, og jeg merker at det gir mye både til meg selv og til den andre, sier han og smiler.

Elly Nikolaysen sier hun har det meget bra på livegledehjemmet og vil at hele Norge skal få høre om det.

Harriet Olsen

• 50 år på gata, men fortsatt ingen nasjonal plan for uteteamene