NTB

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

LO kommune, Unio kommune, YS kommune, Akademikerne og KS er enige om en avtale med en ramme på 3,84 prosent. Det vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Den nye avtalen kom på plass etter mekling et halvt døgn på overtid. Den omfatter blant annet:

• Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

• Ekstra kronetillegg på mellom 4.500 og 7.000 kroner til utvalgte stillingsgrupper med lang ansiennitet, hovedsakelig lærere. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

• Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Dette kan samlede tillegg opp til 36.000 kroner. Dette er viktig for kommunenes rekruttering av attraktiv arbeidskraft.

• Nyutdannede lærere og andre med fem års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 563.800 kroner.

• Nyutdannede sykepleiere, og andre med tre års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 459.100 kroner.

• Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.

Lærerne sier nei

Resultatet satt langt inne for LO Kommunes forbund. Fem av de seks LO-forbundene, deriblant FO, godtok meklingsresultatet, mens det siste – Skolenes landsforbund – forkastet det anbefalte forslaget.

Unio kommune aksepterte skissen til løsning, men Unio er delt, og Utdanningsforbundet stemte blankt.

– Resultatet slår veldig forskjellig ut for Unios medlemsorganisasjoner. Den skissen som ble fremlagt var akseptabel for andre Unio-forbund. Jeg har respekt for at andre av Unios medlemsorganisasjoner har valgt ikke å akseptere, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune.

Han varsler at Utdanningsforbundets sentralstyre med stor sannsynlighet kommer til å si nei til dette resultatet. Han mener det vil bli umulig å godta for landets største lærerorganisasjon.

Norsk Sykepleierforbund var blant dem som sa ja til skissen.

– Vi fikk mer enn frontfaget

LO Kommune krevde mer enn industrien fordi ansatte i offentlig sektor har sakket akterut de siste årene. FO-leder Mimmi Kvisvik er derfor fornøyd med at ramma i kommuneoppgjøret ble litt høyere enn i det såkalt frontfaget.

– Det har vært en svært tøff mekling. Vi har fått en ramme på 3,84 prosent. Det er 0,14 prosentpoeng mer enn frontfaget og 0,44 prosentpoeng mer enn forventet prisstigning. Med tanke på dagens situasjon i Europa er vi godt fornøyd med resultatet, sier Kvisvik. 

Hun understreker at resultatet tar innover seg det tapte fra i fjor, som nå blir kompensert. 

FO-lederen trekker fram at begynnerlønna med dagens resultat øker med hele 35.600 kr. Kvisvik er også godt fornøyd med nye ulempetillegg og tydeligere formuleringer om uttelling for kompetanse.

– Dette kan bidra til økt rekruttering av sosialfaglige kompetanse i kommunene, mener hun.  

LO-familien uenige om lønnsoppgjøret: Fagforbundet er fornøyde, mens SL forbereder seg på streik

KS: – Så langt det var forsvarlig

– KS strakte seg så langt det er forsvarlig, og er glad for at LO, Unio, YS og Akademikerne anbefaler Riksmeklerens forslag til løsning. Resultatet bidrar til at kommunene fortsatt kan tilby gode tjenester, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.

Han kaller meklingen ekstremt krevende, med høye og svært ulike krav fra arbeidstakerorganisasjonene.

– Vi mener partene i fellesskap har klart å ivareta viktige krav fra alle partene. Jeg er svært fornøyd med at konstruktiv mekling har ført til en løsning som er anbefalt av alle, sier Gangsø.

Han er særlig fornøyd med at partene har funnet bedre løsninger for kvelds- og helgearbeid, noe han mener vil bidra til å rekruttere og beholde ansatte i helse- og omsorgssektoren i kommunene.

Hensynet til konkurranseutsatt industri og dermed nasjonal økonomi, er også viktig for KS. Ramma i frontfagsoppgjøret ble på 3,7 prosent, mens kommuneoppgjøret altså endte på 3,84.

– Resultatet er i tråd med frontfagsmodellen, som sier at frontfaget skal være en norm for lønnsdannelsen over tid, og gi rom for å løfte grupper som henger etter. De siste fem årene har lønnsveksten i kommunesektoren vært 0,3 prosentpoeng lavere enn både industrien og staten. Vi mener derfor vi kan forsvare at vi har en løsning som ligger noe høyere enn anslaget i frontfaget i år, sier Gangsø.

Meklingen pågår fortsatt i staten og Oslo kommune, som er et eget tariffområde.