Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Dette er noe av det Ap, Høyre, SV og Venstre er enige om i den nye rusreformen.

I 2021 presenterte Solberg-regjeringen et forslag til rusreform som ville avkriminalisert mindre doser av ulovlige rusmidler til egen bruk.

Den nye rusreformen som nå omsider har kommet fire år senere, går ikke like langt.

Det vil fremdeles være forbudt med ulovlige rusmidler til eget bruk – selv om straffene endres.

Hva boten, eller det forenkla forelegget, vil ligge på, er foreløpig ikke klart.

Langt unna

Tilbake i 2021 stemte Arbeiderpartiet imot forslaget til Solberg-regjeringen. Hvis de vant valget, skulle de laget et bedre forslag, lovet de.

De ville ikke avkriminalisere mindre brukerdoser som narkotika, sa de den gang.

Kenneth Arctander, daglig leder i rusorganisasjonen RIO, er fornøyd med at den nye rusreformen er midlere enn det Ap foreslo.

– Men man vil fortsatt bli straffet, sier han.

Arctander mener man ikke skal få en bot i det hele tatt.

– Sånn sett er dette langt unna den ruspolitikken jeg mener vi bør ha. Hvis vi ønsker å gjøre noe med rusproblemer i samfunnet, så finnes det ikke forskning som viser at straff reduserer rusbruk, sier Arctander.

For å gjøre noe med rusproblemene, må regjeringen bruke penger på å bygge opp tjenester som kan hjelpe, mener han.

– Man må ansette sosionomer, leger og sykepleier som har det å hjelpe som formål, sier han.

– En kamel å svelge

Arild Knutsen, leder for Foreningen for human ruspolitikk, er heller ikke fornøyd med den nye rusreformen.

Samtidig mener han at den går i riktig retning.

– Det er dumt at vi ikke har fått avkriminalisering, men dette er et kompromiss. Vi ville ha en så god endring som mulig, og det har vi fått med det politiske handlingsrommet som er, sier Knutsen.

Arild Knutsen på en demonstrasjon i fjor.

Hanna Skotheim

I dag skal personer over 18 år som blir tatt med illegale rusmidler til eget bruk skal, få en bot. Det synes Knutsen er problematisk.

– Det er en kamel å svelge. Samtidig er det mulig å pålegge noen til å møte hos rådgivende enhet hvis de ikke betaler, og det skal skje uten tvangsmidler, sier Knutsen.

Knutsen er fornøyd med at partiene har fått gjennomslag for at terskelen for å bruke tvang er blitt skjerpet.

Ikke lenger et skille?

I den nye rusreformen kommer det blant annet fram at man ikke lenger skal skille mellom hvem som er personer med rusutfordringer og ikke.

Det skillet skal kun opprettholdes i domstolen.

Hvor vidt en sak går til retten kommer an på om terskelverdiene overskrides. Det betyr at en person har mer narkotika på seg en hva som anses å være til eget bruk. 

Mengdegrensene for hva som anses å være til eget bruk, forblir uendret, ifølge den nye rusreformen. Med unntak av heroin hvor grensen økes fra 2 til 3 gram.

Knutsen er glad det nå er retten som skal ta stilling til om noen har rusutfordringer, og ikke politiet. Samtidig mener han at et skille uansett er dumt.

Kenneth Arctander fra RIO mener man fortsatt vil komme til å skille mellom personer med rusutfordringer og dem som ikke har det med det forslaget som er på bordet.

Hjelp og omsorg

Kjersti Klouman Høiner, virksomhetsleder i Kirkens Bymisjon, opplever at den nye rusreformen er på riktig vei, men understreker at Kirkens Bymisjon fortsatt vil ha en avkriminalisering til eget bruk.

– Vi ønsker at man skal gi hjelp og omsorg og ikke straff, men det at man ikke avkriminaliserer egne brukerdoser betyr at man fortsatt vil bruke straff, sier hun.

Hvis det derimot er slik at personer med rusutfordringer ikke får bot, slik NRK skriver, mener Høiner at det er et steg i riktig retning.

Men får de bot, så mener Høiner at det er en «belastende bot».

– Da følger man straffesporet som medfører at livet blir vanskeligere og mer stigmatiserende, sier Høiner.

Hun mener at det ikke alltid tas hensyn til mengden stoff det er lov til å ha på seg. Derfor mener hun at noen fremdeles vil risikere straff.

– Vi ber om at disse grensene blir evaluert og eventuelt justert etter ett år.

I tråd med FOs ønsker

FO-leder Marianne Solberg er glad for at det er kommet på plass en ny rusreform.

Hun mener endringene i stor grad er i tråd med det FO har ønsket.

Da sikter hun til at det ikke skal avgjøres om du er rusavhengig på gata av politiet, men at dette er noe som skal kartlegges hvis en sak kommer til retten.

Solberg er også glad for at det forenkla forelegget skal være en lav sats og at narkotikaovertredelser som hovedregel ikke skal havne på rullebladet.

– Det var mange gode intensjoner i del én av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet og vi sa at vi ikke trengte en del to med fokus på justis og straffespor.

Men siden det ikke var noe politisk flertall for det, er Solberg fornøyd med de forbedringene hun mener den nye rusreformen inneholder.

Marianne Solberg,

Hanna Skotheim

Solberg understreker imidlertid hvor viktig det er at det er nok ressurser overalt, ikke bare i politiet.

Hun mener for eksempel at spesialhelsetjenesten og tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser må ha mange nok plasser, kommunene må kunne drive med forebyggende tiltak og de må kunne følge opp personer med rusmiddelavhengighet.