Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Barne- og familieetaten i Oslo betaler en lavere døgnpris for en plass i kommersielle barnevernsinstitusjoner enn i ideelle og offentlige institusjoner, viser en oversikt Fontene har hentet inn fra Oslo kommune. Vi har sett på pris framforhandlet i rammeavtalene. For et døgn i Humanas barnevernsinstitusjoner er prisen 6.011 kroner. Stendi AS og Hugin barnevernstiltak AS ligger noe høyere. I Olivia Solhaugen er døgnprisen en tusenlapp mer. Dette er likevel lavere enn prisen kommunen betaler for plasser i ideelle og offentlige barnevernsinstitusjoner, som er sammenlignbare. Fagetaten i Oslo har oppgitt disse prisene:

Idelle:

Ceux Haugalandet: 6.857 kroner døgnet

Frelsesarmeen Othilie: 8.544 kroner døgnet

Kommunale:

Bakkehaugen ungdomsinstitusjon: 7.600 kroner døgnet

Frydenberg ungdomsinstitusjon: 7.980 kroner døgnet

Møllehuset ungdomsinstitusjon: 7.380 kroner døgnet

Vanskelig å sammenlikne pris

Hege H. Malterud, direktør i Barne- og familieetaten påpeker at det er vanskelig å sammenlikne priser.

– Det er flere ting som påvirker prisen, for eksempel målgrupper for institusjonen og type tiltak. Pris avhenger også av bemanning, lønns- og pensjonsordninger, fordeling av personalressurser, antall plasser, størrelse på institusjonen, og beliggenhet, sier hun.

I tillegg kjøper kommunen plasser utenom rammeavtalene. Da forhandles pris i hvert tilfelle.

– I slike kjøp kan døgnprisen være svært kostnadskrevende, fordi barnets behov er så store at det kan være tre ansatte som gir omsorg til barnet til enhver tid, sier Malterud.

Forvalter avtalene

FO Oslo har inngått en avtale med byråden i Oslo om å avvikle bruk av kommersielle aktører. Bakgrunnen er motstanden mot at disse henter ut profitt.

Byrådet i Oslo kvitter seg med kommersielt barnevern

– Når det er mulig å hente ut overskudd, betyr det at kommunen betaler en for høy pris for en plass?

– Det har ikke Barne- og familieetaten noen mening om. Vår jobb er å forvalte de rammeavtalene vi har med ideelle og kommersielle på en best mulig måte og tilby institusjonsplasser til barnevernstjenesten i bydelene. Det er de som til syvende og sist er kjøper av disse tjenestene, sier direktør Malterud.

Flere av avdelingene som berøres av at Oslo vil si opp kontraktene har ansatte som er organisert i FO. Denne uken publiserte vi intervjuet med Vemund Aspeggen som forteller hvordan det er å ha en jobb i privat barnevern og samtidig være organisert i en fagforening som vil arbeidsplassen hans til livs. I intervjuet hevder han at han som avdelingsleder har økonomisk handlingsrom til å gi et godt tilbud til ungdommen som bor på institusjon og at ansatte får gode arbeidsbetingelser gjennom medleverturnus.

- Effektiv organisering

Jan André Hansen, divisjonsdirektør i Humana omsorg og assistanse, sier de har valgt ikke å være den dyreste leverandøren.

– Vi har som visjon å hjelpe flest mulig. Målet er å levere god kvalitet til en fornuftig pris.

– Humana ligger lavest i pris av kommersielle barnevernsinstitusjoner Oslo kommune har rammeavtale med og under prisnivået i ideelt og offentlig barnevern. Hvorfor klarer dere å drive døgnet rimeligere?

– Vi er fleksible, har lavt sykefravær, dyktige og lojale medarbeidere og er effektivt organisert, sier Hansen.

Jan André Hansen, divisjonsdirektør i Humana omsorg og assistanse, sier de har valgt ikke å være den dyreste leverandøren.

Caroline Roka

Han understreker at de er en tariffbedrift og kun bruker tre prosent konsulenter.

– Hvordan klarer dere å drive med overskudd når prisen ligger lavere enn andre aktører?

– Det er ikke nødvendigvis slik at man klarer å drifte en avdeling eller institusjon med overskudd selv om man har en rammeavtale. Vi er avhengige av forutsigbarhet og fullt belegg på avdelingene for å kunne sitte igjen med pluss på bunnlinjen, sier Hansen.

– Ingen enkel jobb å digitalisere barnevernet

Han sier det blir stadig mer krevende for private å drive institusjoner.

– Men vi skal tilby og videreutvikle gode institusjonstilbud også i fremtiden, sier han.

Han viser til at departementet er i gang med å undersøke pengestrømmen inn til private, ideelle, statlige og kommunale institusjoner.

– Forhåpentligvis vil det gi noen indikasjoner på hvordan tilbudet vårt er priset. Midlene vi får er nøye regulert gjennom prisskjema og faste poster, sier han.