Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) inviterte denne uken forskere, professorer i utdanningsinstitusjoner, representanter fra barnevernstjenester og ulike kompetansemiljøer til å gi innspill til hva som må til for å styrke arbeidet med minoriteter i barnevernet. Dette er del av regjeringens arbeid med en kvalitetsreform i barnevernet og en planlagt stortingsmelding.

Younas Mohammad-Roe, leder for Barnevernvakten i Oslo var invitert til å holde innlegg. Han la vekt på at foreldre som kommer i kontakt med barnevernet må få forklare seg og motta informasjon på språket de forstår best. Men det kan ta tid å få tak i tolk.

Når Barnevernvakten får akutte saker hvor det er behov for tolk, må de ansatte selv ringe rundt for å skaffe en.

– Det er tidkrevende, sier han.

Vil ha ett sted å ringe til

Barnevernvakten i Oslo bruker det nasjonale tolkeregisteret i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Registeret inneholder ikke informasjon om tilgjengelighet, påpeker Mohammad-Roe til Fontene.

– Noen ganger må vi ha tak i tolk midt på natta, og vi opplever å vekke tolker som jobber deltid. Vi har ikke god nok oversikt over hvem som er tilgjengelig for å tolke, sier han.

Han foreslår en nasjonal døgnåpen enhet for tolketjenester.

– Det bør være ett sted å ringe til som kan formidle kvalifiserte tolker, enten det er barnevern, politi eller andre etater som trenger tolk. Det ville gagnet veldig mange, mener han.

Krevende å få tak i

Den nye tolkeloven trådte i kraft i fjor. Den regulerer offentlige organers plikt til å bruke tolk i offentlige møter. Loven stiller også krav til tolkenes habilitet og at de skal ha god tolkeskikk og taushetsplikt.

Men de kan være krevende å få tak i. Det beskrev flere av barnevernslederne som var på innspillsmøtet.

– Vi sliter med å få tak i tolk, sa Hallgeir Holmefjord, barnevernssjef i Bergenhus-Årstad.

Han la til at det kan gå måneder hvis de skal ha dokumenter oversatt.

LES OGSÅ: – Jeg opplevde at tolken sovnet under samtalen

Elizabeth Langeland Gracia, seksjonsleder for tjenesteutvikling i barne- og familieetaten i Oslo framhever hvor viktig det er å bruke kvalifiserte tolker.

– Barnevernsarbeidere kan ta så mange mastere de vil, men det hjelper ikke så lenge de ikke får tak i en kvalifisert tolk som kan oversette det de vil si. Nå må vi få på plass en bedre formidlingstjeneste. Dette må departementet sette på agendaen, sier hun til Fontene.

– Saksbehandlere har ikke tid til å ringe rundt for å skaffe tolk. Dette må være et statlig ansvar, mener Elizabeth Langeland Gracia. Her i samtale med minister Kjersti Toppe og Younas Mohammad-Roe i Barnevernvakta i Oslo.

Anne Myklebust Odland

Ringte 27 tolker

Langeland Gracia mener det er et mylder av tilbydere og pristilbud som man skal manøvrere i. Hun har tidligere vært saksbehandler i barnevernstjenesten i Sandnes, Stavanger og Stovner i Oslo.

– Som saksbehandler har man ikke tid til å ringe rundt for å skaffe tolk. Dette må være et statlig ansvar, ellers blir det et gedigent rettssikkerhetsproblem. Bestillingssystemet må bli velfungerende, mener hun.

Som eksempel nevner hun en episode der en saksbehandler i en bydel i Oslo ringte 27 tolker uten å få noen til å ta oppdraget.

Slike hendelser har ført til at noen barnevernstjenester i Oslo har gått sammen om å utvikle en tolkekatalog. Hun mener likevel det må mer til enn et slikt lokalt initiativ.

Bingo med tolker

Flere av dem som gikk på talerstolen beskrev hvordan arbeid med minoriteter i barnevernet preges av dårlig kommunikasjon. Det kan føre til at verken sosialarbeidere eller klienter får uttrykket det de vil. Det blir misforståelser, informasjon glipper, og brukermedvirkning blir vanskelig å få til.

Les også: Somaliske menn vil samarbeide med barnevernet: – Vi må få vekk frykten

Berit Berg, professor ved NTNU Samfunnsforskning tok til orde for at familier skal ha de beste tolkene. Berg minnet om at «billigst er ikke best».

Fra talerstolen påpekte hun at spennet i kvalifikasjoner blant tolker er stort, fra statsautoriserte tolker til de som har tolkekurs på et minimumsnivå.

– Mange firmaer har ikke informasjon om nivået på tolkene. Det kan være ren bingo hvem man får tak i til å tolke, sa Berg.

Snakket forbi hverandre

Norsk-pakistanske Samina Tagge understreker også hvor viktig tolking er i arbeidet med minoriteter. Hun har vært tolk i 30 år og er i dag daglig leder i Kulturkonsulenten AS og i Foreningen for flerkulturelle minoriteter. I årene hun var tolk for Nav og barnevernstjenester opplevde hun å være del av en kommunikasjon som ikke fungerte som den burde.

– Min største frustrasjon var å oppleve hvordan partene snakket forbi hverandre, og måten fagspråket ble brukt på. Det var mye klientene ikke fikk med seg, sier Tagge.

Samina Tagge har gitt seg som tolk. Hun jobber nå som familieveileder gjennom selskapet Kulturkonsulenten AS.

Anne Myklebust Odland

Hun er blitt familieveileder og jobber nå med hjelpetiltak i familier gjennom firmaet Kulturkonsulenten AS. Hun kommer inn i flere saker hvor kommunikasjonen mellom saksbehandlere i barnevernet og familier ikke har vært god nok.

– Noen ganger er det ikke brukt tolk fordi man har vurdert at familien snakker godt norsk. Da må man huske på at selv om familien behersker dagligdags norsk, så er det langt mer krevende å forstå jus og fagterminologi. Det har også etnisk norske familier vanskeligheter med å forstå, sier hun.

Tagge understreker at hun er glad for å bli invitert til innspillsmøtet og at det er bra at departementet får et blikk på hvordan det står til med minoritetskompetansen i barnevernet og hvor skoen trykker.

– Kommunikasjon er viktig

Kjersti Toppe kjenner til at det er problematisk å få tak i gode tolker. På innspillsmøtet kom det fram detaljer som forteller henne at det må gjøres noe med innretningen.

– Jeg merket meg at mange trakk fram tolketjenester som et problemområde. Dette må vi se på. Vi må se hva vi kan gjøre for at det skal fungere over hele landet og om det finnes alternativ til anbudsrunder.

Toppe mener innspillsmøtet ble en påminning om hvor viktig kommunikasjon er. Hun ser at det er et rettssikkerhetsproblem at familier ikke oppfatter informasjon, eller ikke forstår vedtak.

– Min refleksjon er at hvis vi blir gode i å kommunisere med minoriteter, vil det ha overføringsverdi til alle familier man jobber med.

Det handler om å ha holdninger og kompetanse til å forstå andre enn seg selv.

– Slik sett blir ikke minoritetskompetanse en isolert satsing, men noe som kan løfte hele barnevernet, sier Toppe.

Ser på risikoområder

Innspillene hun fikk vil bli tatt med videre i departementets arbeid med kvalitetsreformen, sier hun.

– Det vil ikke bli en reform i den forstand at vi skal ha en ny stor omveltning i barnevernet, men vi må gjøre tiltak for å sikre kvaliteten på flere områder.

Manglende kompetanse om minoriteter kan medføre risiko for at barna ikke får riktig hjelp, understreker hun.

Hun vil også se nærmere på hvordan barnevernet kan rekruttere ansatte med minoritetsbakgrunn.

– Vi trenger helt klart flere minoriteter inn i barnevernet, og vi trenger menn. Det er et stort behov i kommunale barnevernstjenester, sier Toppe.

Flere innspillsmøter er allerede gjennomført. Blant annet om turnover og fosterhjem. Fram mot sommeren vil det bli regionale innspillsmøter i Bufetat. Møtene skal fokusere på mulige løsninger.