JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Toppe lurer på hvordan hun kan få ned turnoveren i barnevernet. Her får hun svar

God ledelse, økonomisk stabilitet, bedre kompetanse, utdanning og yrkesstolthet var blant innspillene da Kjersti Toppe (Sp) inviterte til møte om barnevernet.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) noterer flittig under møtet.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) noterer flittig under møtet.

Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Flere rapporter har vist at turnover i barnevernet er et problem. Nå må vi vite mer om hva vi som myndigheter kan gjøre, hva kommunene kan gjøre og hva arbeidsplassene kan gjøre for å hindre at de som jobber i barnevernet slutter for tidlig.

Beskjeden var tydelig fra barne- og familieminister Kjersti Toppe da hun inviterte til innspillsmøte om turnoveren i barnevernet tirsdag. Blant de inviterte var ledere i barnevernstjenester og barnevernsinstitusjoner, Landsforeningen for barnevernsbarn, utdanningsinstitusjoner, kommuneledelsen, Helsetilsynet og ulike fagforeninger.

– Det er positivt at mange unge søker seg til barnevernet, men noe gjør at det blir for vanskelig for dem å stå i det over tid, sier barne- og familieministeren under innspillsmøte tirsdag.

– Det er positivt at mange unge søker seg til barnevernet, men noe gjør at det blir for vanskelig for dem å stå i det over tid, sier barne- og familieministeren under innspillsmøte tirsdag.

Hanna Skotheim

Hva må til?

Tre ledere fra den kommunale barnevernstjenesten var først ut med å komme med sine innspill til statsråden. De kjente seg alle igjen i det som kommer fram i rapporten fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir): At høyt arbeidspress, psykisk belastning og lav lønn er de mest sentrale årsakene til at folk slutter i barnevernet.

Av statsråden ønsket de seg:

• Økonomisk stabilitet.

• Gode fagmiljøer også utenfor de store kommunene.

• Kompensasjon for videreutdanning

• Gjøre noe med omtalen av barnevernet i media og snakke opp alt det positive de ansatte gjør i barnevernet.

Fire av ti ansatte i barnevernet vil lete etter ny jobb det neste året: – Det er alvorlig

God ledelse

Til tross for at alle de tre lederne kjenner seg igjen i utfordringene i barnevernet, opplever de i stor grad at de klarer å holde på sine ansatte der hvor de jobber. I barnevernstjenesten i Time kommune har de bevisst jobbet med å få ned antall saker per ansatt. Det har frigjort mer tid til å jobbe med fag og kompetanseheving i tjenesten, opplyste barnevernsleder Marie Therese Thesen.

Marie Therese Thesen, barnevernsleder i Time kommune.

Marie Therese Thesen, barnevernsleder i Time kommune.

Hanna Skotheim

Lite støtte fra ledelsen er blant årsaken til at flere slutter i barnevernet, ifølge rapporten fra Bufdir. Alle de tre lederne trakk fram hvor viktig det er med god ledelse. Men for å klare å være gode ledere, trengs det kompetanseheving, støtte fra blant annet kommunen og politikere og god økonomi, sa de.

Det ble også snakket en del om hvor viktig det er å identifisere hva kjerneoppgavene til barnevernet er og hva eventuelle andre instanser kan ta seg av. Ellen Fisher fra barnevernstjenesten i Tønsberg kommune er stolt av hvor mye de har jobbet med forebygging og tidlig innsats og hvor viktig det er for å ivareta kjerneoppgavene til barnevernet.

– Det kunne ikke falt meg inn å være barnevernskonsulent igjen. Så vondt vil jeg ikke meg selv

– Ved å være tidlig ute i barnehagen og i skolen kan vi sluse familier og barn til rett instans. Det kan bidra til at barnevernet får færre meldinger og mer tid til å prioritere de som virkelig trenger barnevernet, sier Fisher.

Hun opplever at hennes ansatte har en overkommelig arbeidsmengde til det de er satt til å gjøre. Måten de organiserer seg på er årsaken til det, understreker hun.

– Vi har ekstern og intern veiledning, de ansatte har muligheten til å ventilere hvis det trengs og så er vi opptatt av å få de ansatte ut av kontoret og skape gode minner sammen.

Ellen Fisher, barnevernleder i Tønsberg kommune.

Ellen Fisher, barnevernleder i Tønsberg kommune.

Hanna Skotheim

Robuste ledere

Og så tre ledere fra institusjoner kom med sine innspill denne tirsdagen. De kjenner seg også igjen i rapportens beskrivelse av turnover.

– Personale står i mange utfordringer på jobb. Det fordrer at vi ledere er robuste og kan omfavne personalgruppa, sier Monica Agovic-Nordaas, enhetsleder ved Grøtterud ungdomshjem som er underlagt Bufetat.

Ifølge enhetslederen synes de ansatte ved ungdomshjemmet at det er viktig med ledere som er til stede. Derfor har begge avdelingslederne og øverste leder kontor under samme tak som de ansatte.

Lederne fra de tre institusjonene Tone Hege Brekke Uppstad, områdeleder ved Frelsesarmeens Barne- og familievern, Rune Midtgård, divisjonsdirektøren i Humana Norge og Monica Agovic-Nordaas, enhetsleder ved Grøtterud ungdomshjem.

Lederne fra de tre institusjonene Tone Hege Brekke Uppstad, områdeleder ved Frelsesarmeens Barne- og familievern, Rune Midtgård, divisjonsdirektøren i Humana Norge og Monica Agovic-Nordaas, enhetsleder ved Grøtterud ungdomshjem.

Hanna Skotheim

Færre søkere

Rune Midtgård, divisjonsdirektør i Humana Norge, mener konklusjonen i rapporten er tydelig på hvor viktig det er med god ledelse for å bidra til et godt arbeidsmiljø og lav turnover. Nettopp derfor har de i Humana Norge en såkalt «exit» undersøkelse hvor de ber alle ansatte som slutter om å oppgi årsaken. På den måten får de en bedre forståelse av hvorfor ansatte slutter. Midtgård forteller også at de har flere medarbeiderundersøkelser og tilfredshetsundersøkelsen i løpet av året og at de i løpet av de siste 15 månedene har satsa mye på ledere og opplæring av dem.

Både Midtgård og Agovic-Nordaas forteller at de opplever færre søkere til stillinger enn før. Det mener de kan ha noe å gjøre med kompetansekravene i institusjonene.

– Vi har foreløpig ikke sett noe særlig til turnoveren, men vi kjemper om å få den kvalifiserte arbeidskraften, sier Agovic-Nordaas.

Forutsigbarhet

Institusjonslederne ble også spurt om hva de ønsker å formidle videre til departementet. Stabile avtaler som gjør at de kan drifte forutsigbart og få på plass flest mulig faste og hele stillinger, var blant det Tone Hege Brekke Uppstad trakk fram. Hun er områdeleder i Frelsesarmeens Barne- og familievern.

– Og så må ansatte og ledere ha mulighet til å avansere på det stedet de jobber på. Institusjoner er ofte et springbrett til andre steder fordi det er vanskelig å kombinere med et etablert liv. Derfor er det viktig å kunne avansere der de er.

Rune Midtgård understreket hvor viktig det er med anerkjennelse av jobben man gjør. Og Monica Agovic-Nordaas slo et slag for yrkesstoltheten.

– Yrkesstoltheten blant de som jobber på gulvet er sterk, men under korona sa noen av de ansatte at både lærere og sykepleiere ble heiet på, men at ingen heiet på dem. Vi er usynlige, sa de. Jeg kunne ønske denne gruppa ble løfta mer. De gjør en vanvittig viktig jobb.

Gode nok rammer

Ole Henrik Kråkenes, leder av profesjonsrådet for barnevernspedagoger i Fellesorganisasjonen (FO), var glad for at departementet tok initiativ til et slikt møte.

– Det er bra at statsråden har dette høyt på dagsorden. Det er mulig å finne løsninger på dette om alle tar eierskap til problemstillingen. Jeg er glad for å høre barnevernsledere snakke om grep som kan tas for å få bukt med utfordringene, men de da må naturligvis også sikres gode nok rammer.

Ole Henrik Kråkenes fra Fellesorganisasjonen (FO).

Ole Henrik Kråkenes fra Fellesorganisasjonen (FO).

Hanna Skotheim

Rammevilkår og utdanningsmuligheter til de ansatte var blant det Kråkenes pekte på da han kom med sine innspill.

– Utfordringene med turnover er ikke noe nytt, og de er nært knyttet til de ansattes rammevilkår. Det er kanskje på på tide å være enda tydeligere på hva som er forsvarlig arbeidsmengde. I tillegg må grunnutdanningene styrkes. De utdanningene som skal kvalifisere folk til å jobbe i dette feltet, er de samme som har lavest finansiering. Det er helt bakvendt med tanke på det ansvaret man får når man kommer ut i arbeidslivet.