Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Neste uke skal FOs landsmøte vedta ny organisasjonsstruktur. Forslaget fra landsstyret er å følge de nye regionene, altså at 19 fylkesavdelinger blir til 11. Som Fontene tidligere har omtalt, er motstanden stor i de to nordligste fylkene. Å slå sammen FO Troms og FO Finnmark, vil ha dramatiske konsekvenser, mener de.

Forrige uke møttes de 11 delegatene fra de to nordligste fylkene i Tromsø for å kvesse argumentene:

• Enorme reiseutgiftene i en ny avdeling, som dekker 75.000 kvadratmeter

• Klubbene er små og klarer seg ikke selv, det krever at de frikjøpte tillitsvalgte kan reise ut og bistå medlemmer

• Konsekvensene er ikke utredet, det haster ikke å kopiere regjeringens upopulære regionreform

– Hvorfor endre noe som fungerer bra?

Lisbeth Albrigtsen fra FO Finnmark utdyper:

– Vi har bygget opp to velfungerende fylkesavdelinger som svarer godt på de utfordringene FO har. De frikjøpte tillitsvalgte reiser ut og er til stede for medlemmer som trenger det. Med den modellen landsstyret nå foreslår vil vi reduseres til bare å administrere de møtene vi er pålagt å ha.

Beregninger de to fylkesavdelingene har gjort viser at det ikke vil bli penger igjen etter at representantskap, årsmøte, styre- og arbeidsutvalgsmøter er avholdt. Profesjonsfaglige konferanser og kurs for medlemmene vil falle bort.

– Det profesjonsfaglige er grunnen til å velge FO for mange. Hvis det blir borte, kan folk like gjerne velge et annet forbund, mener Anneli Naukkarinen, hovedtillitsvalgt i Porsanger kommune.

– Men dere står vel fritt til å opprettholde to kontor selv om avdelingene slås sammen?

– Ja, men det vil koste så enormt mye å bygge opp den nye avdelingen. Felles administrasjon vil koste mye tid og penger. Dette vil gå på bekostning av tilbudet ute hos medlemmene, sier Gøril Madsen, fylkesleder i Troms.

– Og hvor skal lederen i avdelingen sitte? spør Heid Solheim, tillitsvalgt på Harstad sykehus.

– Diskriminerende sentralisering

Finnmark har ca. 640 FO-medlemmer. Troms har 1.040. De bor spredt, og mange har lang reisevei til nærmeste by og flyplass.

Marit Kransvik, kasserer i FO Finnmark, mener sammenslåingen vil føre til en sentralisering. Medlemmer i distriktene diskrimineres og forbundet får et demokratisk problem, mener hun. På grunn av reisevei og kostnader, vil bare medlemmer i sentrale strøk kunne ta verv og delta på møter og samlinger. Arbeidsgivere vil heller ikke gi ansatte fri for å være borte i flere dager, mener Kransvik.

– Skal du være tillitsvalgt på fulltid, kan du verken ha familie eller fritidsaktiviteter, og du må ha en veldig raus arbeidsgiver, konkluderer hun.

En slik organisasjonsmodell er ikke i FOs ånd, den bryter med forbundets grunnleggende verdier, argumenterer flere av delegatene. De spør: Hva skjedde med at den vet best hvor skoen trykker som har den på?

Delegatene fra nord savner en forklaring på hvordan dette kan gjøre FO bedre.

– Da Norge vedtok å gå fra 19 til 11 fylker, var det etter årevis med utredning. Hvor ble det av den utredningen i FO? spør Heid Solheim.

FO i nord: – Vi frykter at vi vil miste medlemmer

– Ingen har spurt oss

Delegatene fra Troms og Finnmark er opprørt over det de oppfatter som arroganse fra forbundsledelsen og landsstyret.

– Vi i nord er fullverdige medlemmer, og betaler samme kontingent som alle andre. Hvem er ledelsen eller landsstyret til å si at vi ikke vet vårt eget beste? Jeg føler meg degradert som medlem, sier Julia Johnsen, hovedtillitsvalgt i Tromsø.

Hun er provosert over nestleder Marianne Solbergs uttalelser i Fontene om at landsstyret har behandlet saken flere ganger, nettopp for å forsikre seg om at resultatet er gjennomtenkt.

– Ingen har spurt oss hva dette vil føre til. Ingen har lyttet når vi har snakket om det. De har bare tenkt sine egne tanker på nytt, mener Johnsen.

Hun peker på at sakspapirene til landsmøtet understreker viktigheten av best mulig tilbud til medlemmer i hele landet.

– Det står til og med at nettopp tett kontakt mellom medlem og tillitsvalgt er det som betyr mest. Og motsatt: Mangel på tillitsvalgte er en viktig grunn til at folk melder seg ut. Og det er jo akkurat det vi advarer mot, sier Johnsen.

– Men det er jo landsmøtet, ikke forbundsledelsen, som bestemmer?

– Ja, men det betyr mye hvordan saker legges fram. Det ligger klare føringer i saksframlegget. Delegater fra andre steder i landet er kanskje ikke så opptatt av akkurat denne saken, de har andre saker de brenner for. Da kan det godt hende at de stoler på landsstyrets innstilling, frykter Anneli Naukarrinen.

– Skadelig for FO Finnmark

Forbundsledelsen var på besøk hos FO Finnmark dagen før Fontene møter delegatene.

– De brukte mye tid på å gjennomgå vedtekstsspeilet og andre saker. Sammenslåingen var ikke en sak før vi tok det opp. De legger ansvaret på landsmøtet, uten å ha utredet forslaget ordentlig, sier fylkessekretær Anita Kivijervi.

Hun mener denne saken skader Finnmarksavdelingen.

– Finnmark har ligget på rekrutteringstoppen de siste to årene, inntil det ble snakk om sammenslåing. Nå har vi ikke lenger fokus på organisasjonens mål, vi jobber ikke med å rekruttere og ivareta medlemmer bedre, vi jobber ikke i samme grad som før med å bli bedre på å bygge klubber. Vi jobber med regionreform og sammenslåing, mener hun.

De tillitsvalgte i Troms har samme erfaring.

– Vi trenger ikke bli tullete, selv om regjeringen er det

– I strid med et mer miljøbevisst FO

Delegatene fra Troms og Finnmark har to enstemmige representantskap i ryggen når de går på talerstolen på landsmøtet. De oppfordrer alle delegater fra andre avdelinger til å lytte.

– Vis litt nysgjerrighet! Lytt til det vi seier, vi som bor og jobber her, oppfordrer Solheim.

De minner også om at FO på dette landsmøtet mest sannsynlig vil vedta en strengere miljøprofil. Det betyr at forbundet skal tenke på miljøet i alle sine handlinger. En sammenslåing av de to nordligste fylkene er i strid med miljøambisjonene, mener FO Troms og FO Finnmark. Internt i Troms-avdelingen brukes det lite fly i dag. I det nye storfylket vil det bli langt flere flyreiser, advarer Julia Johnsen.

– Tror dere det er realistisk å få gjennomslag på landsmøtet?

– Håpet kan ingen ta fra oss. Som sosialarbeider og tillitsvalgt har jeg en grunnleggende tro på at rettferdigheten seirer til slutt. Jeg håper delegater fra andre fylker begynner å lytte til oss.

– Og hva hvis dere taper?

– Vi er løsningsorienterte. Vi vil reise hjem og fortsette å jobbe for medlemmenes beste, men vi vet at noen vil lide, sier Anneli Naukkarinen.

– I Finnmark er vi villige til å se på alterantive løsninger for å unngå en skadelig sammenslåing. Det betyr at vi kan endre noen av våre forslag for å skaffe oss bredere støtte på landsmøtet, sier Marit Kransvik.

FOs nestleder: – Vi må matche verden rundt oss

Marianne Solberg, nestleder i FO, mener landsstyret hele tiden har lyttet til Troms og Finnmark.

– Det er forskjell på å ikke bli lyttet til og at konklusjonen blir annerledes enn man ønsker seg, sier hun.

Solberg viser til at sammenslåingen har vært tema i flere landsstyremøter, i tillegg til workshops og mer uformelle fora.

– Landsstyret har hørt motargumentene, men har konkludert annerledes. Uavhengig av hva vi måtte mene om Stortingets vedtak, som politisk organisasjon blir vi påvirket av det, og vi er nødt til å forholde oss til det. Våre formelle organer må matche verden rundt oss, sier Solberg.

Hun viser til både det offisielle Norgeskartet og andre organisasjoner som FO samarbeider med.

Marianne Solberg, nestleder i FO

Hanna Skotheim

– Klubb og tillitsvalgte viktigst

Nestlederen er ikke enig i at sammenslåingen innebærer en kraftig sentralisering.

– I motsetning til andre forbund har landsstyret i FO sagt at det er hver enkelt fylkesavdeling som selv bestemmer hvordan de organiserer seg i hverdagen og hvor mange fylkeskontorer de skal ha. Medlemmer og tillitsvalgte kan følges opp som i dag. Noen vil få lengre reisevei til årsmøter og representantskap, men det aller viktigste er klubbnivået. Der finner man den tillitsvalgte på arbeidsplassen, der har medlemmer sin tilhørighet, fastholder Solberg.

Hun understreker at hun er kjent med problemene med små klubber i nord, men hun mener klubbygging og skolering av tillitsvalgte er oppgaver FO må løse uavhengig av fylkesstrukturen. Dette er en utfordring som er gjenkjennbar i hele FO, sier hun.

– Nærhet til medlemmene handler ikke om hvor representantskapet møtes. Det handler om å ha tillitsvalgte på plass og at fylkesavdelingens kompetanse er tilgjengelig for dem, avslutter Solberg.

• Einar Ingebrigtsen har en jobb med lavt tempo som vernepleier i Bergen. Det gir ham en ro som kommer godt med når han skal finne toppledere til FO